torsdag 20. mai 2021

En vårbok med flere tolkninger

 

Tittel: Solvokteren

Forfatter: Maja Lunde

Forlag: Kagge forlag, 2020                                  

Solvokteren er den andre boka i årstidskvartetten, en serie som startet med «Snøsøsteren» i 2018. Det er et samarbeid mellom forfatter Maja Lunde og kunstner Lisa Aisato. Sammen utgjør de en duo som tryller frem historier gjennom tekst og bilder. Dette er en bok skrevet for barn og unge, men kan like gjerne leses av alle. Jeg vil kalle den en familiebok.  Solvokteren kom ut i fjor høst og boka er en hyllest til våren, alt som spirer og gror, men har også en mer alvorlig undertone enn bare sol, varme, håp og nytt liv. Siden boka har et såpass tydelig vårpreg ventet jeg til vinteren slapp taket med å lese den.

Solvokteren tar oss med til en landsby der solen er borte. Det er bare regn og skyer, og ingenting vokser. Slik har det vært helt siden hovedpersonen i boka, Lilja, var liten. Skal det være snakk om en årstid i denne landsbyen, må det være høst, en mørk og grå høst uten de flotte fargene som den normalt gir oss.

«Lilja har et vagt minne om sola, men verden slik hun er kjenner den, er alltid regntung og mørk. Ingenting vil vokse i den våte jorda. Hun bor sammen med bestefaren sin, som forsyner landsbyen med grønnsaker. En dag glemmer han matpakka si, og da Lilja løper etter ham til drivhuset, oppdager hun noe som skal forandre alt. Lilja får øye på en hemmelig sti inn i skogen, inn dit ingen barn bør gå. Men Lilja er ikke som andre barn, hun svelger frykten og følger stien inn blant de mørke trestammene. Der inne åpner det seg en verden som kaster Lilja ut i et stort eventyr. Hun må møte sin største frykt, men finner også kjærlighet og glede - og ikke minst et håp om vår.»

Med dette begynner Liljas eventyr. Hun må finne ut hva som er skjedd med sola, hvordan og hvorfor ble den borte? Svarene hun finner viser seg å være mer sammenfallende med hennes egen historie enn hun har sett for seg.

Historien i boka er spennende og begivenhetene pakkes ut kapittel for kapittel.  Med Lisa Aisatos penselstrøk males historien frem i bilder og ikke bare tekst. Hennes vakre bilder er en viktig del av fortellingen, og er med på å forsterke situasjoner i historien.
 
I tillegg til våren, sola og varmen handler boka også om bitterhet, frykt, tillit og tilgivelse, og selve handlingen er såpass symboltung at den kan leses på mange måter.  Jeg vil ikke røpe mer om det, da må du heller komme innom å låne boka for å finne ut av det selv.
 
Vi har den på biblioteket og den kan lånes som e-bok i appen Bookbites.
 
Anbefalt av Kari Skancke Langen, Tolga bibliotek

torsdag 13. mai 2021

Bokbussen altså!


Den store kjærligheten
av Eli Åhman Owetz

Harper Colins, 2021

Når du er bibliotekar og finner ut at det er skrevet en bok hvor bokbussen og biblioteket har en sentral rolle i hendelsesforløpet, ja da føler du deg nesten forpliktet til å lese. Når boka i tillegg heter intet mindre enn «Den store kjærligheten», er det bare å kapitulere.

Vi skal til Roslagen i Sverige. Malin er en ulykkelig. Ekteskapet hennes er preget av rutine. Mannen hennes er dårlig på dette med nærhet. Hun savner kyrne på båsen og noen å prate med. En gang i uka kommer Bokbussen. Det er høydepunktet for Malin som elsker bøker, selv om ikke har noen å diskutere bøkene med.

En dag skriver hun ned sine følelser på noen ark til en imaginær samlivsterapeut. Hun øser ut sin fortvilelse og sin frustrasjon. Hun skriver at det føles som hun og ektemannen er to pensjonister. Det er ingen kyss og heller ingen sex. -Vi spiser boller og ser på TV i stedet, skriver hun. Så kommer mannen hjem og hun gjemmer raskt arkene inn i en bok.
Det er en bok lånt på bokbussen, og arkene blir med når boka returneres! Når hun oppdager det, blir hun enda mer fortvilet.

Erik har nettopp flytte til Roslagen. Han er også en trofast bruker av bokbussen. En dag finner han noen sider fra en notatblokk inni ei bok han har lånt. De er håndskrevne og handler om lyst og lengsel. Hvem er kvinnen som har skrevet dette?
Slik begynner en anonym brevveksling mellom M og E, med brev som gjemmes og hentes på bokbussen, og etter hvert på biblioteket. Sakte vokser det fram først et vennskap. Så tar andre følelser over. De åpner seg opp for hverandre, uten å vite hvem den andre er. Er det en form for mot? Er det en form for desperat handling?
Dette er en såkalt feelgood om savn etter kjærlighet. Jeg må si at jeg synes boka er rett bra for sin sjanger. «Den store kjærligheten» fikk sølv i konkurransen om å bli årets bok i Sverige i 2020.

Denne boken passer for deg som liker romantiske bøker med mening. Det passer for deg som liker å bli overrasket og for deg som liker å lese om mennesker. Tonen i boka er varm og sjarmerende.

Så la denne boken være en påminnelse og oppfordring til alle om å bruke bokbussen når den kommer. Og biblioteket ditt! 

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

 

 


torsdag 6. mai 2021

Kor godt kjenner du naboane dine?

Gode naboer, krim av Mathias Edvardsson, oversett av Jørn Roeim. Gyldendal.


Micke og Bianca flytter til eit idyllisk nabolag som verkar perfekt for dei og deira to små barn. Dei treng å finne ein god
plass å bu etter problematiske hendingar, og dette strøket verkar å oppfylle alt dei har drøymd om. Bianca er rett nok skeptisk til å koma for nær naboane, og det viser seg at ho har god grunn til det. Etter kvart som dei blir kjend i nabolaget, kjem ei uhygge krypande, og ei ulmande spenning driv lesaren gjennom boka. 

Bianca blir påkøyrd rett utanfor huset deira. Det ser fyrst ut som ei ulukke, men medan ho ligg på sjukehuset, blir både Micke, naboar og politiet meir og meir i tvil om kva som har skjedd.

Kva er det med den tidlegare fotomodellen Jacqueline, som er så pen at Micke mest ikkje greier å ta augo frå henne? Kva er det med den rare og litt uhyggelege sonen hennar? Han er 13 år, dukkar ofte lydlaust opp som ein skuggje ut av inkje, og vil helst leike med småungar. Er det normalt? Det er baktaling og ryktespreiing, og ei rar atmosfære i den rolege villastrøket.

Ein jobb-problematikk forfylgjer Micke og gjer at han ikkje heller her er fri og trygg. Stemninga mellom ekteparet er skjør og anspent. Det vart slett ikkje så idyllisk som dei forventa.

Dette er ein intens, psykologisk "familiethriller" med ei dirrande spenning. Lesaren får presentert historien gjennom forskjellige forteljarstemmer, og synsvinkelen vekslar mellom "før og etter ulukka"- eit godt grep av forfattaren. Det er hårfine grenser mellom rett og gale, og kanskje ikkje alltid like smart å koma for tett på naboane sine.

Mattias Edvardsson har tidlegare skreve "En helt vanlig familie". Denne er minst like god som "Gode naboer". 

Anbefalt av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde.