torsdag 17. juni 2021

Brennaktuell brakdebut

Litt av en tid av Kiley Reid
Aschehoug 2021

Kiley Reid – det er bare å merke seg navnet. Med debutromanen ‘Litt av en tid’ gjorde hun umiddelbar suksess, ved å rette søkelyset på et av vår tids høyaktuelle temaer med harmdirrende presisjon; fordommer knyttet til rase og klassetilhørighet. Og det i form av en poplitterær pageturner!

25 år gamle Emira Tucker står, tross universitetsutdannelsen, uten fast jobb, og er inntil videre hyret inn av familien Chamberlain som barnevakt for 3-åringen Briar. En kveld Emira har med seg Briar på butikken, blir hun stoppet av en sikkerhetsvakt som mistenker at den svarte kvinnen har kidnappet den hvite jenta. En sjokkert og ydmyket Emira må tilkalle barnets far for å få oppklart situasjonen. En annen kunde filmer hendelsen, men Emira ønsker definitivt ikke mer oppmerksomhet rundt saken.

Karrierekvinnen Alix Chamberlain, jentas mor, er imidlertid oppsatt på å rette opp i det hele. Hun har tross alt laget seg et navn gjennom å veilede og hjelpe kvinner opp og fram. Emira ble ansatt i hui og hast for å ta seg av den skravlete Briar, men Alix bestemmer seg nå for å bli ordentlig kjent med barnevakten, og ender opp med å bli nærmest besatt av den unge kvinnen og hva som er best for henne. Men er det OK med manipulasjon i det «godes» tjeneste, og hva om tilsynelatende altruistiske handlinger dypest sett både er egoistiske og har direkte stigmatiserende effekt? Komplikasjonene tårner seg opp, og de to kvinnenes historier vever seg inn i hverandre på uventede måter.

Med de ulike karakterene i fokus, belyser forfatteren nyansene mellom hvordan en situasjon kan oppfattes, og hva som faktisk er tilfelle – noe som kan by på en aha-opplevelse for de fleste. Romanen er opplysende, vittig og skarp, og et soleklart tips til deg som ønsker underholdende lesestoff med mening.

Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde


torsdag 10. juni 2021

En verdig avslutning for overbetjent Konrad Sejer


Bakom synger døden, av Karin Fossum. 

Cappelen Damm, 2020

Om jeg noen gang skal komme på kant med loven så håper jeg at en etterforsker som Konrad Sejer tar saken, for en mer sympatisk politimann skal en lete lenge etter. Vedkommende kommer nok til å avsløre meg på et blunk, men det får så være. Dessuten må jeg si at det føles helt greit å lese ei krimbok uten alkoholiserte enerådende etterforskere i hovedrollen.

Sommeridyllen blir brutt da ei fortvilet mor finner en urovekkende tegning av ei død jente på sønnens rom. Samtidig blir 16 år gamle Gritt funnet kvalt i nabolaget, og ikke langt unna ligger en unggutt død i sjøkanten, forslått til det ugjenkjennelige. Sejer får oppgaven med å løse sakene. Kan det være en sammenheng? Svaret på gåten kom så overraskende og selvsagt at jeg fikk lyst til å lese boken en gang til.

«Bakom synger døden» er mer enn ei krimbok. Fossum beskriver hjerteskjærende om hvordan skuffelsen og desperasjonen kan gi utløp hos mennesker som lengter etter å bli sett og tilhøre et fellesskap, få et håp, for så å bli skuffet.

Romanen kan fint leses uten å ha vært innom de tidligere bøkene om etterforskeren. Jeg er oppriktig lei meg for at serien avsluttes nå, men etter 15 bøker unner jeg likevel Sejer litt fri.

 

Anbefales av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.


torsdag 3. juni 2021

«A world gone wrong»

Liz Moores bok Lang lysende elv kom ut på engelsk i 2020. Handlingen er lagt til Kensington i Philadelphia hvor opioidkrisen herjer blant innbyggerne.

Boka er en kombinert spenningsbok, oppvekstroman og et familiedrama. Det er en fortelling om hvordan familiemedlemmer både kan støtte og svikte hverandre, og hvordan et samfunn kan støtte, men også svikte sine innbyggere. Vi følger to søstre som vokser opp i Kensington, og hvordan de som voksne trekkes mot dette nabolaget av svært ulike årsaker. Da de to søstrene vokste opp døde moren deres av en overdose, faren forlot dem og de ble oppdratt av bestemoren. Lillesøster Kacey ender som foreldrene opp med å bli avhengig av heroin og andre opioider og lever på gata. Storesøster Mickey er en ultraansvarlig alenemor og jobber som politi. Mickey arbeider i området hvor Kacey lever sitt liv. De to søstrene har et anstrengt forhold, og snakker nesten ikke sammen lenger.

Mickey patruljerer daglig områder fylt med mennesker som er ofre for misbruk av narkotiske stoffer. Overdoser er dagligdags. En dag blir hun kalt ut på en overdose, og finner en kvinne som hun raskt mistenker har blitt kvalt. Etter hvert finner de flere kvinner som ser ut til å ha blitt drept på samme måte. På samme tid forsvinner Kacey og Mickey bestemmer seg for at hun skal finne søsteren sin før det er for sent. I denne prosessen tvinges hun til å ta stilling til alle sine forutinntatte holdninger blant annet knyttet til avhengighet og til etikken i politiavdelingen hun jobber i.

Forfatteren har selv oppgitt to kilder som inspirasjon til Lang lysende elv. En personlig, ved at hun selv har en familie som har vært rammet av opioidkrisen i flere generasjoner. En annen inspirasjonskilde var et journalistoppdrag hun hadde i Kensington i 2008, hvor hun over tid intervjuet noen av ofrene og fikk innblikk i fattigdommen og håpløsheten, noe som gjorde et svært sterkt inntrykk på henne. Sitasjonen i Kensington er reell og alvorlig. Det er et nabolag som regnes som et skrekkeksempel, men som allikevel minner om situasjonen mange andre steder i USA.

Tittel: Lang lysende elv
Forfatter: Liz Moore
År: 2021

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

 

torsdag 20. mai 2021

En vårbok med flere tolkninger

 

Tittel: Solvokteren

Forfatter: Maja Lunde

Forlag: Kagge forlag, 2020                                  

Solvokteren er den andre boka i årstidskvartetten, en serie som startet med «Snøsøsteren» i 2018. Det er et samarbeid mellom forfatter Maja Lunde og kunstner Lisa Aisato. Sammen utgjør de en duo som tryller frem historier gjennom tekst og bilder. Dette er en bok skrevet for barn og unge, men kan like gjerne leses av alle. Jeg vil kalle den en familiebok.  Solvokteren kom ut i fjor høst og boka er en hyllest til våren, alt som spirer og gror, men har også en mer alvorlig undertone enn bare sol, varme, håp og nytt liv. Siden boka har et såpass tydelig vårpreg ventet jeg til vinteren slapp taket med å lese den.

Solvokteren tar oss med til en landsby der solen er borte. Det er bare regn og skyer, og ingenting vokser. Slik har det vært helt siden hovedpersonen i boka, Lilja, var liten. Skal det være snakk om en årstid i denne landsbyen, må det være høst, en mørk og grå høst uten de flotte fargene som den normalt gir oss.

«Lilja har et vagt minne om sola, men verden slik hun er kjenner den, er alltid regntung og mørk. Ingenting vil vokse i den våte jorda. Hun bor sammen med bestefaren sin, som forsyner landsbyen med grønnsaker. En dag glemmer han matpakka si, og da Lilja løper etter ham til drivhuset, oppdager hun noe som skal forandre alt. Lilja får øye på en hemmelig sti inn i skogen, inn dit ingen barn bør gå. Men Lilja er ikke som andre barn, hun svelger frykten og følger stien inn blant de mørke trestammene. Der inne åpner det seg en verden som kaster Lilja ut i et stort eventyr. Hun må møte sin største frykt, men finner også kjærlighet og glede - og ikke minst et håp om vår.»

Med dette begynner Liljas eventyr. Hun må finne ut hva som er skjedd med sola, hvordan og hvorfor ble den borte? Svarene hun finner viser seg å være mer sammenfallende med hennes egen historie enn hun har sett for seg.

Historien i boka er spennende og begivenhetene pakkes ut kapittel for kapittel.  Med Lisa Aisatos penselstrøk males historien frem i bilder og ikke bare tekst. Hennes vakre bilder er en viktig del av fortellingen, og er med på å forsterke situasjoner i historien.
 
I tillegg til våren, sola og varmen handler boka også om bitterhet, frykt, tillit og tilgivelse, og selve handlingen er såpass symboltung at den kan leses på mange måter.  Jeg vil ikke røpe mer om det, da må du heller komme innom å låne boka for å finne ut av det selv.
 
Vi har den på biblioteket og den kan lånes som e-bok i appen Bookbites.
 
Anbefalt av Kari Skancke Langen, Tolga bibliotek

torsdag 13. mai 2021

Bokbussen altså!


Den store kjærligheten
av Eli Åhman Owetz

Harper Colins, 2021

Når du er bibliotekar og finner ut at det er skrevet en bok hvor bokbussen og biblioteket har en sentral rolle i hendelsesforløpet, ja da føler du deg nesten forpliktet til å lese. Når boka i tillegg heter intet mindre enn «Den store kjærligheten», er det bare å kapitulere.

Vi skal til Roslagen i Sverige. Malin er en ulykkelig. Ekteskapet hennes er preget av rutine. Mannen hennes er dårlig på dette med nærhet. Hun savner kyrne på båsen og noen å prate med. En gang i uka kommer Bokbussen. Det er høydepunktet for Malin som elsker bøker, selv om ikke har noen å diskutere bøkene med.

En dag skriver hun ned sine følelser på noen ark til en imaginær samlivsterapeut. Hun øser ut sin fortvilelse og sin frustrasjon. Hun skriver at det føles som hun og ektemannen er to pensjonister. Det er ingen kyss og heller ingen sex. -Vi spiser boller og ser på TV i stedet, skriver hun. Så kommer mannen hjem og hun gjemmer raskt arkene inn i en bok.
Det er en bok lånt på bokbussen, og arkene blir med når boka returneres! Når hun oppdager det, blir hun enda mer fortvilet.

Erik har nettopp flytte til Roslagen. Han er også en trofast bruker av bokbussen. En dag finner han noen sider fra en notatblokk inni ei bok han har lånt. De er håndskrevne og handler om lyst og lengsel. Hvem er kvinnen som har skrevet dette?
Slik begynner en anonym brevveksling mellom M og E, med brev som gjemmes og hentes på bokbussen, og etter hvert på biblioteket. Sakte vokser det fram først et vennskap. Så tar andre følelser over. De åpner seg opp for hverandre, uten å vite hvem den andre er. Er det en form for mot? Er det en form for desperat handling?
Dette er en såkalt feelgood om savn etter kjærlighet. Jeg må si at jeg synes boka er rett bra for sin sjanger. «Den store kjærligheten» fikk sølv i konkurransen om å bli årets bok i Sverige i 2020.

Denne boken passer for deg som liker romantiske bøker med mening. Det passer for deg som liker å bli overrasket og for deg som liker å lese om mennesker. Tonen i boka er varm og sjarmerende.

Så la denne boken være en påminnelse og oppfordring til alle om å bruke bokbussen når den kommer. Og biblioteket ditt! 

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

 

 


torsdag 6. mai 2021

Kor godt kjenner du naboane dine?

Gode naboer, krim av Mathias Edvardsson, oversett av Jørn Roeim. Gyldendal.


Micke og Bianca flytter til eit idyllisk nabolag som verkar perfekt for dei og deira to små barn. Dei treng å finne ein god
plass å bu etter problematiske hendingar, og dette strøket verkar å oppfylle alt dei har drøymd om. Bianca er rett nok skeptisk til å koma for nær naboane, og det viser seg at ho har god grunn til det. Etter kvart som dei blir kjend i nabolaget, kjem ei uhygge krypande, og ei ulmande spenning driv lesaren gjennom boka. 

Bianca blir påkøyrd rett utanfor huset deira. Det ser fyrst ut som ei ulukke, men medan ho ligg på sjukehuset, blir både Micke, naboar og politiet meir og meir i tvil om kva som har skjedd.

Kva er det med den tidlegare fotomodellen Jacqueline, som er så pen at Micke mest ikkje greier å ta augo frå henne? Kva er det med den rare og litt uhyggelege sonen hennar? Han er 13 år, dukkar ofte lydlaust opp som ein skuggje ut av inkje, og vil helst leike med småungar. Er det normalt? Det er baktaling og ryktespreiing, og ei rar atmosfære i den rolege villastrøket.

Ein jobb-problematikk forfylgjer Micke og gjer at han ikkje heller her er fri og trygg. Stemninga mellom ekteparet er skjør og anspent. Det vart slett ikkje så idyllisk som dei forventa.

Dette er ein intens, psykologisk "familiethriller" med ei dirrande spenning. Lesaren får presentert historien gjennom forskjellige forteljarstemmer, og synsvinkelen vekslar mellom "før og etter ulukka"- eit godt grep av forfattaren. Det er hårfine grenser mellom rett og gale, og kanskje ikkje alltid like smart å koma for tett på naboane sine.

Mattias Edvardsson har tidlegare skreve "En helt vanlig familie". Denne er minst like god som "Gode naboer". 

Anbefalt av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde.


torsdag 29. april 2021

En hyllest til naturen, friheten og kjærligheten på tampen av livet.

 

Det regnet fugler, av Jocelyn Saucier. Cappelen Damm, 2020

Eldre mennesker blir ofte stakkarsliggjort, og vi glemmer at alderdommen kan være en vakker livsfase. Kanskje livet også kan være ekstra dyrebart, når man vet man kan miste det når som helst?

«Til Marie-Ange Saucier». Slik starter romanen. Fortellingen er dedisert til forfatterens tante som 16 år gammel ble innlagt på en psykiatrisk institusjon og ble der for resten av livet.

Hovedpersonen i boka har også vært innlagt på institusjon siden hun var ung, men 82 år gammel stikker hun av, og havner dypt inne i Canadas skoger med eneboerne Charlie og Tom. De to skogseremittene har selv passert 80, og er skadet av livet på en måte som gjør at de har søkt ut av storsamfunnet. De er fast bestemt på å leve resten av livene sine etter sine egne regler, noe som fungerer aldeles utmerket. I skjulestedet i skogen har de alt de kan ønske seg.

En dag dukker en ung fotograf opp. Hun er besatt av historien om storbrannene som herjet det nordlige Canada på begynnelsen av 1900-tallet, og på leting etter Ted Boychuck som overlevde brannen. Ted levde også engang på stedet, men er nå død.

De to enstøingene hadde nok neppe regnet med at en eldre kvinne og en ung fotograf skulle forstyrre freden. Skjulestedet blir aldri det samme, men du verden så vakker en historie det ble.

 

Anbefales av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

 

 

torsdag 22. april 2021

Iskald thriller

Grethe Bøe bokdebuterte i januar i år med spenningsboken Mayday, som har fått mye oppmerksomhet og flotte kritikker. Bøe er opprinnelig manusforfatter og filmregissør, og står bak en rekke prisbelønnede filmer og TV-serier.

Fortellingen er lagt til grenseområdene både på norsk og russisk side av grensen. Forfatteren karakteriserer nordområdene som unike og verdifulle, og forteller selv at interessen for nordområdene kommer fra en rekke filmoppdrag, i tillegg til et miljø- og politisk engasjement.

Kontrastene er store ved grensen mot Russland, hvor yttergrensen for NATO står mot et framoverlent Russland. Det en stor varme blant befolkningen på begge sider, man reiser ofte over grensen og er tett på hverandre. Dette er en dynamikk som står i kontrast til kjøligheten i storpolitikken.

Hovedpersonen i Bøes bok er jagerpiloten Ylva Nordahl. Hun har slekt i Russland, og har tilbrakt mange somre der som barn, og snakker flytende russisk. NATOs største vinterøvelse har nettopp startet, med hele 60 000 soldater tilstede i Finnmark. Ylva skal fly et F-16-fly sammen med en amerikansk pilot, på noe som er et standard eskorteoppdrag for et helikopter i Nordsjøen. Et russisk jagerfly blir utkommandert for å gjøre en stressflygning, noe som er et ganske vanlig hendelse. Det oppstår en kollisjon. Ylva kommer ut av kurs, må nødlande i Russland og ta seg tilbake til Norge gjennom et iskaldt og ugjestmildt vinterlandskap. Hun møter mange hindringer, samtidig som hun jages av flere som ikke ønsker at hun skal komme seg tilbake. Bak det hele ligger sterke økonomiske og industrielle krefter, storpolitikk og en kamp om narrativet og sannheten.

Mayday er en bok som skriver seg rett inn i svært aktuelle samfunnsspørsmål. På grunn av klimaendringene er Nord-Øst-passasjen i ferd med å bli is-fri. Dette vil bli den mest effektive handelsruta mellom øst og vest. Når tundraen smelter vil man få tilgang til olje- og gassreserver, i tillegg til knappe og etterspurte metaller og mineraler. Dermed er dette blitt et mer attraktivt område for stormaktene. Et økende konfliktnivå følger med flere interessenter i området.



Boken finnes på biblioteket, og som e-bok og lydbok i Bookbites.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 15. april 2021

Sub Rosa

 


Sub Rosa

av Demian Vitanza

2014


Jeg vil gjerne anbefale denne finurlige lille boken. Den er uhyggelig og poetisk, og forfatteren maler frem underlige scenarioer i en skog og i en by. Boken er på samme tid langsom og spennende, man blir sakte drevet frem i handlingen, som gir oss like mange spørsmål som svar. Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen, for noe av det fine med denne boken er at den leses fra begge ender, du velger selv hvor du vil begynne - og historiene som møtes på midten hører sammen. Boken er original på flere måter, sjekk den ut, kanskje blir den en fin overraskelse for deg!  Anbefalt av Martina fra Alvdal bibliotek.

torsdag 8. april 2021

Den spiselige kvinnen

 

Tittel: Den spiselige kvinnen

Forfatter: Margaret Atwood

Forlag: Aschehoug

År: 1965/2020

Margaret Atwood er kjent for mange av oss for den feministiske dystopien, «Tjenerinnens beretning» fra 1985, og oppfølgeren «Gileads døtre» fra 2019,  som ble en eventyrlig suksess. Nå har forlaget gitt ut hennes debutroman fra 1965 på norsk, som er minst like relevant i dag som for over 50 år siden. 

Marian er en helt alminnelig ung kvinne. Akkurat slik hun ønsker å være. Hun lever et helt gjennomsnittlig liv med en grei nok jobb i et helt ordinært markedsføringsbyrå. Hun har fast følge med kjekke og forutsigelige Peter og er etter alt å dømme fornøyd med tingenes tilstand. Men så frir Peter, og som seg hør og bør sier Marian ja. Etter forlovelsen endrer Peters atferd seg ovenfor Marian. Han blir mer kontrollerende overfor henne, det er som om han spiser seg bit for bit inn i hennes private sfære og Marian, som i stillhet har avfunnet seg med sin skjebne som forlovet og snart gift, opplever de merkeligste reaksjoner på sin nye tilværelse. Hennes tilsynelatende perfekte livet, og forholdet til mat, begynner gradvis å rakne, til hennes egen store overraskelse, og det er nå det begynner å bli virkelig morsomt for leseren. 

Til tross for at romanen er skrevet for over 50 år siden står den seg bemerkelsesverdig godt, jeg glemmer helt at handlingen er satt flere tiår tilbake i tid og tar meg selv i å bli overrasket over at Marian og en viss «partner in crime» ved en anledning ikke kan betale med Vipps når de uheldigvis har glemt lommeboka hjemme. 

Atwoods debutroman er uhyre vittig, satirisk, overraskende og svært underholdene, med et skarpt blikk på forbrukersamfunnet. 

Bon Appétit!

Anbefalt av Mari Snortheim ved Røros bibliotek

torsdag 1. april 2021

En viktig og nødvendig roman

Tittel: Birøkteren fra Aleppo, Gyldendal forlag 2021 

Forfatter: Christy  Lefteri

Skjønnlitteratur er en viktig kilde til innsikt og forståelse. «Birøkteren fra Aleppo» er et tydelige eksempel på det. Forfatteren Christy Lefteri er vokst opp i London og datter av kypriotiske flyktninger. Boken ble til da hun jobbet som frivillig på et UNICEF- støttet flyktningmottak i Athen. Med bakgrunn i mennesker hun møtte og som fortalte sine historier ble boken formet og skrevet. Historien starter i Aleppo hos det syriske ekteparet Nuri og Afra, og sammen med dem blir vi tatt med på flukten fra Aleppo til London. 

Birøkteren Nuri og kona hans, kunstneren Afra, har levd et lykkelig liv i den syriske byen Aleppo, men så endrer alt seg. Bombene treffer, vennene forlater landet, og de ser byen de elsker over alt falle i ruiner. Snart skjer det utenkelige, en tragedie så sterk at Afra mister synet. De ser ingen annen mulighet enn å flykte. Nuri og Afra tar fatt på en farefylt reise gjennom Tyrkia og Hellas, gjennom en ødelagt verden, mot en høyst usikker framtid i Storbritannia. Samtidig bærer de på en sorg som virker umulig å leve med. Når de kommer fram, vil de få lov til å bli? Og, kanskje viktigst av alt, vil de finne tilbake til hverandre igjen?

Mange millioner personer har flyktet fra Syria. Det er mange millioner enkeltskjebner, barn og voksne med håp og håpløshet, og svært ulike måter å håndtere savn og håp på.

Nuri og Afra opplever mye av de grusomheter som vil leser om i media nesten hver dag. I kampen om å komme seg til England og en trygg havn, bruker de menneskesmuglere, gjennomgår store farer og overlever ekstreme påkjenninger på sin ferd mot England der de søker asyl.

Deres kjærlighet og nære forhold til hverandre blir også satt på prøve og de må gå i seg selv og forta en indre reise for å finne tilbake til hverandre.

Dette er en bok som gir deg innblikk i dramatikken som fører til flukten, påkjenningene, håpet om et bedre liv, samholdet og omsorgen mennesker i flukt har for hverandre og varmen og humoren som også etter hvert kommer frem for å holde hverandre oppe. 

«Birøkteren fra Aleppo» er bok med en sterk historie og jeg leste den sakte fordi den gir så mange inntrykk som må fordøyes, en bok med mange lag og usedvanlig vakker språkføring.

Kari Skancke Langen, Tolga bibliotek





torsdag 25. mars 2021

Krimtips til påske

Sofie Sarenbrant er av svensk presse blitt utnevnt til den nye svenske krimdronningen. Hun har gitt ut 11 krimromaner, og bøkene er solgt til over 15 land. Sarenbrant er kåret til Årets svenske krimforfatter de to siste årene. I Norge er Sarenbrant nå aktuell med Syndebukken, den sjette krimboken om politietterforsker Emma Sköld.

Syndebukken er inspirert av en innbruddsbølge i forfatterens eget nabolag i Bromma, rett utenfor Stockholm. Tyvenes framgangsmåter blir bare verre og verre. En dag blir en ung tenåringsgutt funnet drept etter noe som ser ut som et innbrudd. Det er familiens vaskehjelp som finner gutten. Hun er redd for å bli mistenkt og går i dekning etter å ha varslet om funnet, og trekker dermed mer mistenksomhet mot seg. I nettforumet Brommavennene svirrer hatske rykter om den forsvunne vaskehjelpen. Det hele sporer av i en fremmedfiendtlig debatt, som etter hvert også omfatter andre utenlandske arbeidere.

Er alle disse ryktene som svirrer på nettet sannheten bak den forferdelige hendelsen? Flere drap følger, og politietterforsker Emma Sköld kobles inn for å forsøke å løse sakene. Emma Sköld er en ung, moderne og ambisiøs etterforsker.

Bromma er en velstående idyll i Sverige. Som flere av Sofie Sarenbrants bøker handler også Syndebukken om livet bak fasaden, sosiale forskjeller og samfunnsaktuelle tema. Forfatteren har uttalt at hun ønsker å skrive om aktuelle tema, da hun tror at det gjør bøkene mer interessante å lese. Det har blitt sagt om forfatteren: «Når det kommer til å skildre vår overfladiske samtid, er det få som slår Sofie Sarenbrant».

Forfatteren veksler i boka mellom flere personer, som gir ulike perspektiver og innspill. Slik legges det ut ledetråder som til slutt får alle bitene til å falle på plass. Boken er lettlest, engasjerende og spennende, og det må advares mot en viss fare for å «lese-den-i-et-strekk».

Boka kan lånes på biblioteket og i bookbites.

Anbefales av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 18. mars 2021

Norges fantasydronning med ny trilogi

Jernulven (Vardari 1) av Siri Pettersen
Gyldendal 2020

Omsider er ventetiden over! Siri Pettersen, som tok lesere i både inn- og utland med storm med sin forrige trilogi Ravneringene, har etter alt å dømme gjort det igjen – Jernulven, første bind av en ny trilogi kalt Vardari, leverer i alle fall åndeløs spenning av ypperste fantasyklasse. 

Juva Sannseyr har siden hun trodde hun så djevelen som barn, levd i frykt og fornektelse av sin egen herkomst. Hun kommer fra en familie av blodlesere, kjent for sin evne til å spå fremtiden, men som egentlig livnærer seg av svindel og å skamløst utnytte folks frykt. Hun har derfor brutt med familien, og lever som jeger så langt unna blodleserlauget hun kan komme.

Når de mektige vardari, de «eviglevende», truer Juvas familie, har hun imidlertid ikke sjans til å unngå innblanding. Blodleserne, med Juvas mor i spissen, viser seg å være voktere av en hemmelighet, hvis avsløring truer menneskehetens eksistens – og det er denne vardari nå er på sporet av. Juva vet ikke selv hva hemmeligheten består i, men hun viser seg å spille en sentral rolle i beskyttelsen av den. Og hva om djevelen faktisk eksisterer, og er en avgjørende brikke i spillet om verdens skjebne? Og er frykten hun har båret på nøkkelen til hvordan man kan hanskes med det onde?

Ærlig talt blir man litt svimmel av å skulle gi en kort beskrivelse av denne boka, for den vil aldri yte det komplekse plottet rettferdighet. Det kan følgelig ta litt tid å komme inn i handlingen, men hold ut, du blir hekta! Historiens mange aspekter sys mesterlig sammen, og bygger videre på universet fra Ravneringene – inspirasjonen fra Margit Sandemos Sagaen om Isfolket er dessuten påtagelig. Her er mørke, romantikk og hudløs spenning i skjønn forening, og boka passer like godt til voksne som til ungdom – og også til den som ikke vanligvis henføres av fantasy! Så må man bare nok en gang finne seg i å måtte vente på neste bok…

- Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 11. mars 2021

Viktig om maktmisbruk og ukultur

Tittel: Klubben
Forfatter: Matilda Gustavsson
Forlag: Pilar
År: 2019

I kjølvannet av Harvey Weinstein-saken begynner DN-journalist Matilda Gustavsson å se nærmere på ryktene som i mange år har versert rundt en av Sveriges største kulturpersonligheter; Jean-Claude Arnault. Arnault er gift med den anerkjente lyrikeren Katarina Frostenson som er fast medlem av det mektige «Svenska Akademien» - institusjonen som i over hundre år har hatt ansvaret for å dele ut Nobels litteraturpris. Sammen driver Arnault og Frostenson kulturscenen Forum i Stockholm, «Klubben» der de fleste innen musikk, kunst og litteratur ønsker å være for å se og bli sett.

Gustavsson oppdager raskt at omfanget er stort og at handlingene er mye grovere enn hun kunne forestille seg. Da saken publiseres har Gustavsson 18 vitner som har sagt seg villige til å stå frem på forsiden av Dagens Nyheter og fortelle sin historie om «Kulturpersonligheten» som de velger å kalle ham. Nyheten fører til stor oppstandelse i Sverige og flere kvinner velger å stå frem med sin historie samtidig som saken etter hvert skaper enorme ringvirkninger helt inn til «Svenska Akademien» der institusjonen splittes og står i fare for å gå under.

Matilda Gustavsson skildrer på mesterlig vis ulike sider ved hennes egen journalistiske granskning, fra samtaler med kvinner som er voldtatt eller trakassert av Arnault, til en mangfoldig og detaljert beskrivelse av Arnault og Forums historie gjennom intervju og vitnesbyrd fra personer i hans omgangskrets. I tillegg drar hun de store linjene i den svenske kulturhistorien, setter ting i sammenheng og tolker litterære tekster i utgivelser av Katarina Frostenson og andre inn i historien om Arnault og «Klubben».

«Klubben» er like viktig i dag som da den kom ut i 2019 og den er formidlet på en usedvanlig god måte – anbefales.

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek

torsdag 4. mars 2021

En annerledes krimfortelling

NATTSANGEREN                                                                                                        av Johanna Mo                                                                                                            Aschehoug, 2021                                                                                                             

Når dagen har vært vond er nattsangeren, nattergalen, der og gjør alt godt igjen.

Vi møter politietterforsker Hanna Dunckers idet hun flytter fra Stockholm tilbake til hjemtraktene på Øland. Faren er nettopp død, og hun har fått jobb i Kalmarpolitiet. Faren ble for mange år siden funnet skyldig og straffet for en fryktelig mordbrann, og dette var direkte årsak til at Hanna flyttet, og det har preget livet hennes siden.       

 Første dag i ny jobb blir hun kastet ut i en tragisk sak, der en 15-årig gutt blir funnet ille mishandlet og drept. Når det viser seg at gutten er sønn av en av hennes beste barndomsvenninner, blir saken ekstra belastende for Hanna. Hun føler også at verken kollegene i politiet eller bygdefolket har glemt hvem hun er, og Hanna blir usikker og ensom. Alle vet, men ingen sier noe...

Hanna er dyktig i jobben, men saken spriker i alle retninger. Personlige tragedier, svik og utroskap dukker opp, flere og flere mistenkte dras inn, og dystre hemmeligheter kommer for en dag. Og hele tiden følger vi offerets siste dag gjennom små "innsmett" parallelt med etterforskningen.

Dette er en flott krimfortelling som "holder deg fast", med både spenning, innviklede saker og uventede løsninger, men også så mye mer. Det er en fortelling om menneskenes utilstrekkelighet og ensomhet, om alt det som aldri ble sagt og gjort, om alt det det ikke ble noe av.       

Alle spørsmål blir slett ikke besvart, og forfatteren lover oss en fortsettelse, - det er bare å glede seg!   

Anbefalt av Svanhild Sommer                                                                                                                  Røros Bibliotek                                                                                            


torsdag 25. februar 2021

Finn dott no

 

Alt inkludert av Marit Eikemo (2015)




 

Handlingen i boken begynner med at en mor med en datter på seks år skal flytte inn i en kjellerhybel, flyttelasset består kun av to kofferter, og den delvis møblerte hybelen viser seg snart å være umøblert. Nå begynner jakten på møbler og andre ting de trenger på finn.no.

Moren og datteren kjenner ingen, boken handler i hovedsak om forholdene som utvikler seg mellom dem og menneskene de møter, og vi følger dem i fine dialoger mens de blir kjent med naboer og folk som selger dem ting på finn. Enhver med litt fartstid på finn.no kan kjenne seg igjen i dialoger og meldingsutvekslinger, i tiden som blir brukt på leting etter den rette tingen til den rette prisen og ikke minst til møtet med selger eller kjøper som noen ganger ønsker noe mer enn utveksling av vare og penger.

Boken belyser vårt overflodssamfunn, hvor vi kan finne alt vi trenger til en billig penge eller mindre på internett, og hvor mye eller lite ting vi egentlig trenger for å ha det bra.

Dette er en underlig og fin bok – både dagligdags og gjenkjennelig, men også mystisk og spennende der man lurer på hvorfor den lille familien har flyttet til dette stedet de ikke har noen tilknytning til med så lite bagasje. Den inneholder mange fine menneskeskildringer, humor og alvor, gjerne i kombinasjon.

En lettlest bok som er lett å like.

Anbefalt av Martina Hodne, Alvdal folkebibliotek.

torsdag 18. februar 2021

Slaget om USA

Hans Olav Lahlum har skrevet en dobbeltbiografi om Donald Trump og Joe Biden. Boka ble skrevet og utgitt i månedene før valget, og er en kunnskapsrik og underholdende innføring til de to kandidatene. I tillegg til biografisk informasjon beskrives Trumps presidentperiode og veien til Bidens presidentkandidatur. Lahlum gir også en introduksjon til USAs politiske system, og et kort innblikk i hvordan USA har kunnet bli et så splittet samfunn som det vi ser i dag.

Jeg har lyst til å trekke fram tre ting ved denne boka: det ene er de to nøkterne, men også dels nyanserte biografiske kapitlene. Det andre er analysene Lahlum gjør forut for valget. Det tredje er de delene av boka hvor han sammenligner nåtid med fortid, og beskriver historiske paralleller til tidligere presidenter og valgkamper.

Selv om vi kjenner utfallet av valget, er det interessant å lese de analysene Lahlum gjorde i forkant. Blant annet skriver Lahlum at det er sannsynlig at Trump, i lys av tidligere reaksjonsmønster, «vil komme med anklager om valgfusk særlig i tilfelle av et knepent tap, og at en gratulasjonstale til demokratenes kandidat kan bli annerledes enn de rause talene holdt av Romney i 2012 og McCain i 2008». I ettertid ser vi at dette viste seg å være et understatement. Lahlum analyserer seg også fram til at «det fra januar 2021 kan sitte 50 demokrater og 50 republikanere i Senatet». Noe som også viste seg å slå til, etter et uhyre tett og dramatisk løp.

De historiske parallellene er noe som løfter boka. Her kommer historikeren Lahlums evner til å trekke sammenligninger til sin rett. Her viser han eksempler på flere presidenter som har blitt valgt fordi de har vært det minste ondet, tidligere presidentvalg hvor alder og helse har vært tema og mindre sikre gjenvalg i tider med sterk polarisering.

Valget er avgjort. Biden vant og er innsatt som president. Trump tapte både presidentembetet og twitterkontoen. Men undertittelen på Lahlums bok, «slaget om USA», framstår (dessverre) fortsatt som like aktuelt.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

 

 

 

 

 

 

 

 

 

torsdag 11. februar 2021

En liten bok, et skjørt mesterverk.




Tittel: Fiolinen fra Auschwitz  
Forfatter: Maria Àngels Anglada, oversatt av  Kaja Rindal Bakkejord
Forlag:  Bazar forlag/Cappelen Damm
Utgivelsesår: Første gang i 1994, nyutgivelse  i 2017



" En intens kamp for å overleve takket være kunsten, musikken, og håndens og hjertets evner.»

Krakow 1991: En eldre kvinne spiller på en fiolin med en helt særegen vakker klang. Det viser seg at instrumentet har en bemerkelsesverdig historie …

Auschwitz 1944: Den polske jøden Daniel befinner seg i Auschwitz, og all hans menneskelighet er i ferd med å brytes ned. Minnet om kvinnen an elsker forsvinner for hver dag, og håpet og troen blir stadig mindre. Men så avsløres Daniels fortid som dyktig fiolinbygger, og informasjonen kommer to av leirens farligste menn for øret. De inngår et grusomt veddemål: Hvis Daniel kan bygge en fiolin på et visst antall dager, vinner kommandanten en kasse god burgundervin, hvis ikke får leirens ondskapsfulle lege lov til å bruke Daniel til sine grusomme eksperimenter. Og Daniel vet ikke hvor lang tid han har til rådighet ...

Daniels virkelighetsflukt i snekkerverkstedet hvor han bygger fiolinen og kjenner at han er Daniel, fiolinmaker av yrke og ikke et tall, et objekt til håns er sterk. Hans glede over å kunne utøve sitt yrke med visshet om at dette er han god til kombinert med et bakteppe av redsel for hva som venter bak neste dør er brutal lesning. Historien forblir i tankene lenge etter at man har lest ferdig boka. 


Anbefalt av Kari Skancke Langen, Tolga bibliotek

torsdag 4. februar 2021

Om å ha det heilt fint – og sakne alt

 

«Eleanor Oliphant har det helt fint» av Gail Honeyman,
Aschehoug 2018. Oversett av Cecilie Winger.

«Eleanor Oliphant har det helt fint» kom ut i 2017, på norsk i 2018. Boka har fått strålande omtalar,  gjæve prisar, og er bestselgjar i mange land. Likevel streva eg med boka. Men – ein skal ikkje gje seg, og etterkvart vart dette ei gripande og god historie.

Eleanor Oliphant lev eit enkelt liv med faste rutiner. Ho har hatt same jobb i ni år – utan ei einaste eigenmelding. Ho et presis same lunsj kvar dag, saman med kryssordet i Daily Telegraph. Om kveldane er det rolege syslar i eige selskap, og helgene sleper seg av garde polstra med to store flasker kvalitetsvodka. Kvar onsdag har ho nedbrytande telefonsamtaler med mor si. Ho har ingen omgang, pratar ikkje med nokon, er så einsam at det hendar ho held seg sjølv i handa – berre for å kjenne korleis det føles. Eleanor har det altså heilt nitrist fint.

Så skjer det tre ting; Ho blir avstandsforelska, får ein ven, og reddar livet til ein eldre mann. Balansen blir forrykka og det blir svært dramatisk. Omsorgssvikt og alvorlege traumer frå barndomen bryt fram, einsemda og livsstilen blir etterkvart farleg. Her er det djupe lag og viktige tema, - men ein må lesa nokre kapittel for å koma inn i historien. Denne boka anbefaler eg verkeleg!

Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde


torsdag 28. januar 2021

En viktig bok om rasisme og røtter

Vi puster fortsatt av Yohan Shanmugaratnam. Manifest, 2020


Jeg burde kanskje ikke fortelle at jeg koste meg da jeg leste ei bok om rasisme, men jeg gjorde faktisk det, jeg storkoste meg. For denne lille boka har alt; den er informativ, rørende, sterk, tankevekkende, morsom, oppklarende og optimistisk på samme tid.

I boka får vi innsikt i Yohan Shanmugaratnams oppvekst og hvordan det var å være innvandrerbarn i Norge på 80-tallet.

Boka er egentlig skrevet til hans to barn, Mie og Martin, men brevet til forfatterens barn er brevet til oss alle.

Yohan Shanmugaratnam ble født i farens hjemland Sri Lanka i 1979. Da borgerkrigen brøt ut flyttet familien til morens hjemland Japan, og som liten gutt fikk Yohan kjenne på hvordan det var å føle seg som et fremmedelement. Han og broren var for lyse i Sri Lanka, og for mørke i Japan, språkproblemene gjorde det heller ikke lettere. 

Som 6-åring flyttet familien hans på ny, denne gangen til Norge. Igjen måtte de lære et nytt språk og en ny kultur. Heldigvis ble familien tatt godt imot i Ås. Det er rørende å lese hvordan små handlinger fra vanlige sambygdinger kan gjøre en stor forskjell for en liten familie.

Forfatteren er barn av opprørske foreldre som stod på for det de mente, de demonstrerte, raste og trosset sine familier da de giftet seg. Yohan selv, har valgt en annen veg. Han er typen som velger å stå på bussen framfor å sette seg ved siden av en norsk dame i frykt for hva hun vil tenke. Som tross i å ha følt seg velkommen alltid hører den hviskende stemmen «Du hører ikke til her».

Historien er krydret med historiske tilbakeblikk og viser hvordan historiske hendelser knyttet til rasisme griper inn i livet og preger deg.

 Heldige unger som har fått denne boka, og heldige oss lesere som får ta del i den.

 

 Anbefales av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

 

torsdag 21. januar 2021

En reise i slekt

 


Min kinesiske farmor av Lars Saabye Christensen

Cappelen Damm, 2020

Hva! Er Lars Saabye Christensen kineser? Nei, da. Over hodet ikke. Hans aner strekker seg til Danmark. Saken er den at hans danske farmor, Hulda, la i 1906 ut på en reise – helt alene-  til Hongkong hvor hennes ektemann var stasjonert for selskapet Svitzer Bjergnings-Enterprises.  Når barnebarnet heter Lars Saabye Christensen, er dette sånt blir det bok av!

Drøyt hundre år senere ligger Huldas sønn, Mogens, forfatterens egen far, på dødsleie. Men før sin siste reise, ønsker faren å feire sin 90-årsdag. Dette utgjør rammen rundt fortellingen som bærer leseren med på minner og hendelser, memoarer og refleksjoner i Saabye Christensens slekt. Fra besteforeldrenes brå forelskelse i en hatteforretning i København til farfar og styrmann Jørgens anbefalingsbrev. Like mye sveiper fortellingen inn i nåtiden og farens forestående død. På slektens oppgåtte stier blir det også plass til forfatterens egne barndom i det Oslomiljøet han elsker å fortelle om, og vi elsker å lese om.

Vi trodde lenge at trilogien Byens spor ble de siste bøkene fra Lars Saabye Christensen. Syk som han var. Men jammen har han svingt pennen igjen, og det bedre enn noen gang. Hans fortellerevne er unik i sin skildring av mennesker, steder og miljøer. Det være seg i Gabelsgate eller i kolonistaten Hongkong.

En anmelder skrev at Min kinesiske farmor utmerker seg som en lysende perle i den allerede bugnende litterære skattkisten signert Lars Saabye Christensen. Jeg henger meg på.

Hvem passer så denne boken for? Jeg vil si at den passer for den som liker norsk – på norsk. Den passer også for deg som er opptatt av godt språk, og deg som liker biografiske bøker. Også passer den for deg som vil bli litt overrasket over bøker. Riktig god fornøyelse. Og husk å lese, er ikke smittefarlig!

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 14. januar 2021

Nært, sårt og fint

Tittel: Etter punktum
Forfatter: Berit Rødstøl
Forlag: Samlaget
Utgivelsesår:  2020


Stine er på tur hjem til bygda der hun vokste opp, femten år etter at hun flyttet til storbyen. Begge foreldrene er borte, gården forfaller og hun må ta ansvar før alt det hennes forfedre har bygd opp forvitrer. Hun er nervøs for hvordan hun blir mottatt av sine tidligere sambygdinger. Vender de henne fremdeles ryggen etter den tragiske bussulykken der venninna Kaia døde, eller har årene som har gått gjort bygda i stand til å glemme og tilgi – eller til å be om tilgivelse?

Stine tar oss med tilbake til en lykkelig barndom som blir snudd opp ned da faren Leif, som sjåfør av bussen, får skylden for at Kaia dør. Hele familien blir lagt for hat og de blir trakassert og utestengt av store deler av lokalsamfunnet. Stines verden faller sammen og når verken mamma Ingrid eller pappa Leif klarer mer, blir det i tillegg hennes ansvar å drive gården.

Mamma gjekk i oppløysing framfor meg. Hendene hennar dirra lett idet ho greip etter bordet, fall og reiv med seg mjølkeglaset mitt i rørsla.
 -Bildekket, sa ho. – Nokon har skore hòl i bildekket. Å herregud, eg orkar ikkje meir.
Eg snudde meg vekk i redsle og avsky. Blei sitjande ved bordet og stire på det pulveriserte glaset som låg strødd rundt oss og glitra som ei julelenke. Da auga hennar til slutt fann mine, ropte eg på pappa. Eg ville løfte handa og slå til henne. Såg ho ikkje at det var pappa som leid? At eg gjorde alt eg kunne for å halde han oppe. Skjønte ho ikkje at det var han vi måtte støtte?


«Etter punktum» er en roman der man kommer tett på fra første side. Det er gjenkjennbart, sårt og fint på samme tid. Historien blir formidlet gjennom Stine og mamma Ingrid som har hver sine kapitler, noe som skaper en god dynamikk og interessante perspektiver på hvordan mor og datter opplever hverandre og faren Leif gjennom hverdagsliv og krise. Språket er vakkert og historien drar deg med inn i noe som føles både nært og virkelig – dette var en veldig fin bok som jeg anbefaler alle å lese.

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek

torsdag 7. januar 2021

«Eg er Tollak til Ingeborg. Eg høyrer fortida til»

Kan en bok gjøre godt og vondt på en gang? Kan en fortelling være språklig vakker, og samtidig svært ubehagelig?

Ukas lesetips er en ganske kort historie. Begynner du, kan du godt ende opp med å lese hele boka i ett strekk. Det er rett og slett en fortelling det er vanskelig å avbryte.

Det er Tollak som fører ordet i romanen. Han er en mann av få ord, bisk, voldsom og sta, men også kunnskapsrik, arbeidsom og handlekraftig. «Tollak fra dalen» har vært gift med «Ingeborg frå Ytreneset». I det vi kommer inn i historien har Ingeborg vært forsvunnet i mange år. Den eldre og døende Tollak inviterer sine to voksne barn hjem til gården hvor de har vokst opp. Han bærer på en grusom hemmelighet han føler han må fortelle dem før det er for sent.

Der hvor Tollak var sær og tilbaketrukket, var Ingeborg vakker, nysgjerrig og sosial. Det er hun som har vært hans kontakt med, og beskyttelse mot, omverdenen. Han var «Tollak til Ingeborg», og sier selv at han hører fortiden til. 

Tollak er ikke en tilhenger av å snakke, eller av samtaler. Men han snakker med den forsvunne Ingeborg. Gjennom disse samtalene, og samtalene han fører med seg selv, får vi som leser boka innsikt i hvordan Tollak tenker og hvordan han oppfatter livet sitt og samtiden. Det er langt fra bare vakkert det vi får innsyn i, og den litterære figuren Tollak har av kritikerne blitt beskrevet som «kompleks og kollapsende». Menneskene rundt Tollak har ikke tilgang til innsikten de indre dialogene gir, heller ikke de to voksne barna. De gis bare tilgang til den bistre, alkoholiserte framtoningen, og de skitne og forfalne omgivelsene han bor i. Motvillig besøker barna til slutt faren, og gir han mulighet til å fortelle det han mener de har rett til å vite.

Marta Norheim kaller dette «eit uhyre sterkt portrett og eit intenst familiedrama». VG karakteriserer boka som en «ubehagelig litterær thriller». Romanen fikk bokhandlerprisen i 2020, og er en av de seks nominerte bøkene til P2-lytternes romanpris for 2020, hvor vinneren kåres i februar 2021.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek