I dag vil jeg slå et slag for gode biografiske
tegneserier for voksne. Her er illustrasjonene så gode at man nesten ikke kunne
laget dem bedre i sitt eget hode, samtidig er det stort rom for utfylling mellom rutene:
Jeg, Arne Næss. Et tegnet liv av Ola
Hegdal og Tore Strand Olsen, Kagge Forlag (2001):
De
to første sidene i denne boken, som handler om forlegger Erling Kagges møte med
filosofen Arne Næss for å spør om forlaget hans kan gi ut en bok om Næss’ liv i
forbindelse med hans 90 års dag, gir et utrolig godt bilde av hvilken posisjon
tegneserier har i den norske litteraturverdenen.
Her er
Arne Næss lekenhet, liv og filosofiske refleksjoner fint fremstilt i bilder og
tekst. Nysgjerrig på Ane Næss, begynn med denne!
Kjære
Rikard av Lene Ask, No Comprendo Press (2014):
En vakker
bok basert på brevvekslingen mellom Rikard, som bor på barnehjem med sine to
søsken, i Stavanger og hans far som er misjonær på Madagaskar på 1880-90
tallet.
Det at
Lene Ask bare har laget blyanttegninger og at all tekst er håndskrift, gjør at
man får følelsen av å bla i et gammelt fotoalbum med dagboknotater.
Gulosten.
Liv i helvete av Kristian Krogh-Sørensen, No Comprendo Press (2015):
Johannes
Sigfred «Gulosten» Andersen. Født på Grünerløkka i 1898. Bastøygutt, sjømann,
murerlærling, spritsmugler, kjeltring, gentlemansforbryter, fengselsfugl, motstandsmann,
marinegast, drapsmann og møbelsnekker. Død i Horten i 1970.
Så kort
kan et liv beskrives, men det er alltid mer mellom rutene. Denne boken er den
første i en trilogi og tar for seg årene fra 1914 – 1921.
Maus.
En overlevendes fortelling av Art Spiegelman, Minuskel (2017):
Art Spiegelman
vokste opp i New York, som eneste barn av polsk-jødiske overlevende etter
holocaust. Art var en etablert tegneserieskaper da første del av Maus ble
utgitt i USA i 1980, men det var med denne føljetongen om sin fars liv i Polen,
og den påvirkningen på eget liv dette hadde, som ble Art Spieglmans virkelige gjennombrudd
og mesterverk. Han har fått mange priser for denne serien, bland annet Pulitzer
prisen i 1992.
Persepolis
av Marjane Satrapi, No Comprendo Press (2005):
Det sies
at uten Maus, ville Marjane Satrapi aldri ha skrevet og tegnet historien om
sitt liv. Om frigjort oppvekst i Iran, revolusjonen i 1979, kostskoletid i
Europa, om et Iran som blir vanskeligere å forholde seg til og å leve i og om
det endelige bruddet med Iran.
Kraftig
fortalt i enkle svart-hvitt tegninger.
Fremtidens
araber (I, II, III, IV) Barndom i Midtøsten av Riad Sattouf, Minuskel
(2015-2019):
Hvordan
var det å vokse opp som lyshåret araber i Midtøsten på 1970-1980 tallet? Det vet
Riad Sattouf. I 4 bøker beskriver han en oppvekst med en fransk mor og en
syrisk far som begynner i Frankrike og fortsetter i Midtøsten.
I enkle tegninger med en enkel koloritt forteller Riad Sattouf om et
liv som andreledes, både for ham og hans mor som tydelig er for lyse i hud og
hår, men også om vanskeligheter for far som ser ut som en araber med motstridende
tanker om både Vesten og Midtøsten.
Anbefalt
av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.