onsdag 29. mai 2019

En utrolig livshistorie




Alle dagers ende
av Jenny Erpenbeck
Oktober 2018


Hovedpersonen i denne boka er av jødisk slekt, vi befinner oss i det gamle Østerrike/Ungarn og året er 1902. Vi møter henne første gang i det hun dør i sin unge, rådløse mors armer, bare noen måneder gammel. Historien kunne sluttet her. Men hva om moren hadde handlet annerledes? Forfatteren lar moren følge et gammelt kjerringråd, og barnet reddes og vokser opp.                                                                                                       
Fire ganger til lar forfatteren vår hovedperson dø. Først på tragisk vis som ung og ulykkelig forelsket tenåring, så sist i tjueårene som skuffet og forrådt kommunist i stalintidens Moskva, deretter som berømt forfatter i Øst-Tyskland, og til slutt som nittiårig pasient på et pleiehjem i Berlin. Hver gang går forfatteren tilbake og viser hvordan små tilfeldigheter og egne valg kan forandre alt, og livet kan fortsette.                                                                   

Boka lar oss dermed følge hovedpersonen, som forblir navnløs, gjennom hele 1900-tallets Europa. Hennes nære familie er også gitt fortellerstemmer, og vi følger familien gjennom slit og fattigdom, tragedier og fortielser, men også gjennom kjærlighet, omsorg og nærhet. I tillegg til en nittiårig livshistorie, er boka også en historiebok, der vi får et annerledes innblikk i Europas historie gjennom 1900-tallet, med voldsomme endringer både politisk og sosialt.

Boka er full av tanker, mer enn uttalte ord, og vi sitter igjen med spørsmålet: «Enn om…?» Enn om vi hadde valgt annerledes? Tatt en annen retning i et «veikryss»? Denne historien viser oss hvordan våre valg sammen med enkle tilfeldigheter kan få livsviktige følger, og dermed endre livene våre for alltid.

Anbefalt av Svanhild Sommer                                                                                                                Røros Bibliotek

torsdag 23. mai 2019

Realpolitiske kongesagaer

Jomfruen fra norgeVed å låne kjennetegn fra den historiske romanen skaper Tore Skeie forståelse og innlevelse gjennom engasjerende historieformidling.

Tore Skeie skildrer i «Jomfruen fra Norge» det ustabile universet som var den norske høymiddelalderen, og fenomenet hvor store ressurser i form av land, verdier og prestisje ble investert i forlovelser og ekteskap med barn. Denne boken handler om et slikt ekteskapsspill, om maktkamper og intriger med en norsk kongsdatter i sentrum. Det er et stort bilde som males fram, med kriger, feider, konger og hertuger – og en liten datter som til sist blir en viktig brikke.

Vi befinner oss i årene like før og etter 1300. De sentrale personene i boka er kong Håkon V Magnusson, datteren Ingeborg Håkonsdatter (født 1301) og mannen hun ble lovet bort til som ettåring, den svenske hertugen Erik. Ingeborg Håkonsdatter står brud elleve år gammel.

Den svenske svigersønnen viser seg som en hensynsløs og ærgjerrig intrigemaker, og siden Håkon ikke fikk noen sønner, ble makten flyttet ut av Norge gjennom datterens ekteskap. Dette er starten på Norges tap av selvstendighet, og ender i den 400 år lange unionen med Danmark.

Krig var en naturlig tilstand for aristokratiet og konge. Boken beskriver ridderidealet som en religiøs krigerkode og et pompøst kulturideal for hvordan livet skulle leves for elitens mannlige medlemmer. Å gifte seg hadde imidlertid ingenting med romantikk og kjærlighet å gjøre, og var langt fra det høviske ridderidealet som kunne få damene til å rødme. Det dreide seg om politiske hensyn, og giftemål var et av middelalderens viktigste maktpolitiske grep.

Kildegrunnlaget for Jomfruen fra Norge er omfangsrikt, og Skeie har gjort omfattende grunnforskning for å pusle bitene sammen. Dette har resultert i en faglig bunnsolid bok, som samtidig er en spennende og levende historisk roman fra en brutal og voldelig del av vår historie.

Hør intervju med Tore Skeie på Ekko (NRK)

Tittel: Jomfruen fra Norge
Forfatter: Tore Skeie
Forlag: Spartacus
År: 2012


Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek
 

torsdag 9. mai 2019

I kjent geografi


Uten vesentlige feil eller mangler av Linda Skomakerstuen
Gyldendal, 2017.

Endelig ble det tid til å lese denne boka, som er fra mitt hjemsted og ferieparadis. Forfatteren er på min alder og jeg har alltid visst hvem hun er, men kjenner henne ikke. Som jo ofte er tilfellet i små byer.

Det ble et særs hyggelig gjensyn med en relativt kjent geografi, befolket med de underligste personligheter. Jeg vil ikke gå god for at Elvira Antonsens omgangskrets er de typiske Risøringer. Det er et godt sammensatt persongalleri av litt skakke mennesker, som det jo bør være i en fengende krim.

Elvira og de tre kollegene hennes jobber i Revisorgården, som ligger i lokalene til det nedlagte DNB, som het Credittbanken og bare de fine hadde konto i da jeg var liten, på Solsiden. Debet og kreditt i byens små bedrifter og enkeltpersons foretak er Elviras hverdag, og hun er kanskje ikke så fornøyd med det.

Men så dør den ene naboen hennes, Mathilda en pensjonert jordmor, av naturlige årsaker. Og en dame på ferie i et annet nabohus forsvinner plutselig i løse luften, etter å snust rundt i småbyens nedstøvede hemmeligheter. Har disse to hendelsene noe med hverandre å gjøre? Og kan i så fall Elviras evne til å se de bittesmå detaljene løse dette mysteriet?

Som i all god krim baller det på seg med innspill, løse og mindre løse tråder, alternative forklaringer og sluttresultat. Og når endelige løsningen kommer var den nesten umulig å gjette seg til, i en riktig god Agatha Christie-ånd.

Det er en godt sammenskrudd krim, men mest av alt er det en artig bok som jeg koste meg veldig med. Jeg er helt enig i det som står i blurben på forsiden: en fornøyelig feelgood-krim. Her er lite blod og vold, men døde og forsvunne mennesker, mysterier og skumle personer i massevis.

Jeg gleder meg til å lese Skomakerstuens neste bok, Uten innkommende ordre, som hadde lansering forrige lørdag (4. mai).


Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.


torsdag 2. mai 2019

En triologi om kvinneliv. Hverdagsrealisme på sitt beste!


Tittel: Egne rom
Forfatter: Line Baugstø
Forlaget Oktober
Utgitt: 2019

Forfatter Lina Baugstø kom i år ut med tredje bok om Sigrid. Gjennom tre bøker og tre somre fordelt over nærmere 20 år, følger vi tobarnsmoren, ektefellen, datteren, og søsteren Sigrid. Første gang vi møter Sigrid, i romanen Sommeren uten brev, er året 1968. Sigrid er, som de fleste andre kvinner på den tiden, hjemmeværende husmor med to små jenter. Hun drømmer frihet og å jobbe som journalist. Mannen hennes har forlatt familien på ubestemt tid for å leve ut drømmen som naturfotograf i Alaska. Denne sommeren er preget av mye sinne, frustrasjon og ikke minst mangel på penger for Sigrid og jentene.

I neste bok, Fører av grå folkevogn, juli 1975, møter vi Sigrid året 1975. Hun har nå to tenåringsjenter, jobber i et reklamebyrå og er alenemor. Hun begynner så smått å kjenne på den etterlengtete friheten, men også redselen for at det snart ikke er noen som trenger henne. Samtidig får sommeren en mer dramatisk vending når Sigrids søster, Kristin, plutselig forsvinner sporløst.


Egne rom tar oss til sommeren 1985. Sigrid opplever å ha større frihet enn på lenge. Faren, som har vært pleietrengende over lengre tid, får endelig sykehjemsplass og de to voksne jentene lever sine egne liv i Oslo. Til tross for ny frihet kan ikke Sigrid løpe fra ansvaret for de menneskene hun har en relasjoner til. Hun opplever stadig en konflikt mellom pliktfølelse og trangen til å være fri.

 Forfatteren selv sier at hun ønsker å skildre kvinnehistorie over tid og kvinners liv i historisk kontekst. Jeg syns hun får til dette på en svært god måte og har slukt den ene boka etter den andre. De tre bøkene står støtt på egne ben og kan fint leses uavhengig av hverandre, men de er så fine at jeg anbefalere deg virkelig å lese alle tre, i riktig rekkefølge J.  Hverdagsrealisme på sitt beste!!

Anbefalt av Mari Snortheim, Tolga bibliotek