Kjærlighetens Antarktis - hard virkelighet

Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg

Aschehoug, 2019

Kjærlighetens Antarktis er den svenske forfatteren Sara Stridsbergs femte roman. Hun har tidligere utgitt bl.a. Drømmefakultetet som hun i 2007 ble tildelt Nordisk Råds Litteraturpris for.

I denne romanen møter vi Kristina, eller Inni som hun blir kalt. Hun er prostituert og har vært narkoman lenge. Inni vokser opp med sine foreldre Raksha og Ivan, som er alkoholmisbrukere. Broren til Inni, Eskil, druknet da han var liten, og denne sorgen forfølger både Inni og foreldrene.

Hun og mannen Shane har også to barn, Valle og Solveig, som de mister omsorgen for. Vi får høre mye om de to barna; når Valle blir tatt fra dem som treåring, traumatisert og ender opp i ulike fosterhjem. Søsteren Solveig som Inni bestemmer seg for å gi fra seg like etter fødselen, vokser opp i et stabilt fosterhjem. Livet til de to søsknene utvikler seg veldig ulikt.

«Det lå en forbannelse over familien vår, mørket kom med de store vannfallene og det forurensede elvevannet og det rant videre gjennom generasjonene.»

Historien om Inni starter i det øyeblikket hun blir voldtatt og brutalt drept langt til skogs av en fremmed mann som hun kaller for Jegeren.

Noe av det som gjør denne romanen spesiell er at hovedpersonen Inni forteller sin historie etter at hun er død. Hun flakker rundt i et skumringsrike hvor hun kan observere verden og sine nærmeste uten å kunne gripe inn, og gir oss historien om livet sitt. Dødsøyeblikket opplever hun igjen og igjen gjennom hele boka. Og det er en historie om smerte, råskap, kulde og fortvilelse. Vi ser hva heroinavhengighet gjør med henne og forholdet til hennes nærmeste, og det gjør henne sårbar og forsvarsløs mot avgrunnen. Men det er også flik av håp og kjærligheten som ikke slipper taket selv om alt virker håpløst.

Dette er en sterk historie, hjerteskjærende og tragisk. Den er forferdelig og vakker på samme tid.

Grotesk og bestialsk, men også skjønne og vakre beskrivelser, en vanskelig balansegang som forfatteren mestrer ypperlig.

Stridsberg gir med denne romanen en stemme til mennesker som står utenfor samfunnet, til de som er usynlige.

En historie man blir berørt av og ikke glemmer så lett, virkelig verdt å lese.

Boka passer for deg som ikke er redd for mørke historier og har sans for vakkert, poetisk språk.

Anbefalt av Grethe Fætten, Holtålen bibliotek

Med lik i lasten

Etter Vinteren av Isabel Allende
Gyldendal 2018
«Midt på vinteren oppdaget jeg at inni meg hadde jeg en uovervinnelig sommer» Albert Camus.

Med dette sitatet av Albert Camus, velger jeg å presentere Isabel Allendes nyeste bok «Etter vinteren». En bok som begynner med et brak, eller rettere sagt en bilkrasj.

Vi skal til Brooklyn, New York midt i tidenes snøkaos. Under en biltur kjører professor Richard Bowmaster på bilen til den unge Evelyn. Det viser seg at hun er ulovlig innvandrer fra Guatemala. Han tilbyr seg å skrive skademelding og at forsikringen dekker alt. Men jenta bare forsvinner, for så å dukke opp hjemme hos han litt senere. For dette dreier seg om mer enn en liten kollisjon. I bilens bagasjerom ligger nemlig et lik. Bilen har hun tyvlånt av sin arbeidsgiver.

I stedet for å ringe politiet, kontakter Richard sin kollega og leietaker Luica for å få råd. På ferden med å løse problemet med liket og Evelyns situasjon, blir leseren innviet i livene til alle disse tre. Evelyns oppvekst og flukt fra et voldelig og korrupt land, Richards lykke og tragedie og Luicas oppvekst i et politisk betent Chile.

Richard, Evelyn og Luica utgjør et umake, men spennende trekløver. Deres historier flettes elegant sammen i en fortelling om ulovlig innvandring, politikk, vold, Latin-Amerikas nære historie, og de rikes profittering på andres lidelser. Allende har alltid en agenda for sine bøker. Her er menneskerettigheter et klart overordnet tema. Historien er rå og ubarmhjertig med sannferdige skildringer med dybde om menneskets møte med grusomheter.
Og midt oppi elendigheten oppstår medmenneskelighet, uselviskhet og kjærlighet.
Jeg synes dette er Allende på sitt beste.
Boka passer for den som liker å lese bøker som gir innsikt i andre menneskers livssituasjon.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek.

Han er 15 år, og han ror si fyrste kvalrossjakt

Når landet mørknar av Tore Kvæven

Vi er i dei norrøne busetjingane på Grønland i året 1293. Kvalrossen har endeleg kome inn fjordane, og 15-årige Arnar er med på jakt for fyrste gong. Ungguten er sterk og ror jamngodt med dei vaksne karane, men jakta blir dramatisk og farleg. Ikkje berre der og da, men óg som årsak til hemn og feider i åra framover.

Ungjenta Eir lét seg ikkje imponere av den unge jegeren: "Kvifor jaktar du sånne stygge dyr?" ertar ho, ler - og spring så bort. Men Arnar har sett noko meir i jenta enn ertelysta, og gløymer ikkje "det grøne og løyndomsfullt glitrande blikket hennar".

Det er store endringar og harde tider på Grønland. Skipstrafikken frå Europa minkar, det blir mindre tømmer, kvalrossen trekkjer seg bort, båtar og utstyr forfell, og det er harde vintre. Det er óg konfliktar mellom skrælingane (urbefolkninga) og busetjarane, og rivingar mellom trua på den nye Kvite-Krist og dei gamle norrøne gudane.

Eir og Arnar er glade i kvarandre, men det er ein farefylt veg for dei. Slekt, ære og hemn er sterke verdiar i samfunnet på denne tida. Arnar drøymer om sin eigen gard, og seinare vil han byggje seg eit skip og segle til Vinland - der tømmer, jern og trua på framtida finst.

Dette er ein historisk roman med ei dramatisk ytre handling og fine skildringar av natur og dyreliv. Det er óg kjenslevárt og rikt om kjærleik og venskap, om draum, håp og varme. Tore Kvæven seier sjølv at han trur menneska sine kjensler er mykje dei same - uavhengig av kva tid vi lev i.

Når landet mørknar har fått strålande kritikkar og vart tildelt Brage-prisen i 2018.



Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde

Psykologisk thriller med samfunnsaktuelle tema

Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Denne boka var eg svært spent på. Forfattaren Ruth Lillegraven (f. 1978) debuterte i 2005 med  diktsamlinga "Store stygge dikt", og har seinare skrivi romanar, dikt for born og vaksne, teater og barnebøker, og ho har turnert med poesikonsertar. Ein allsidig forfattar altså. Så gav Lillegraven seg i kast med ein ny genre; den psykologisk thrilleren med samfunnssaktuell tematikk.

Barnelege Haavard får ein dag besøk av ein opprørd far med sin hardt skadde son i armane. Det viser seg at faren har mishandla guten på det grovaste, og det er ikkje fyrste gong. Haavard fantaserer om kva ein bør gjera med slike menn, og lagar m.a. ei liste over typar han meiner bør få si rettmessige straff. Mishandlaren blir litt seinare funnen skoten på bønerommet på sjukehuset, og Haavard og den hemmelege elskarinna har blitt sett like i nærleiken. Politiet er i gang.

Samstundes arbeider kona hans, Clara, med ei lovendring som skal gjera det enklare å avsløre barnemishandlarar. Ho arbeider i Justisdepartementet, og er ein sterk og dyktig byråkrat. Med ein tøff oppvekst og lite tryggleik i barndomen har ho sitt å stri med.

Haavard og Clara slit i ekteskapet, løgner og forteiing tullar det meir og meir til. Det skjer fleire drap, og mordaren er dyktig til å villede politiet. Handlinga vekslar mellom notid og fortid, Oslo vestkant, sjukehuset, departementet og småbruket og stølen inst i ein vestlandsk fjord. Clara, Haavard og fleire sentrale personar fortel kvar sine kapittel - hhv på bokmål og nynorsk. Eit grep som gjer handlinga levande, og ein kan lett høyre dei forskjellige personane for seg.

Dette er ein spennande og medrivande psykologisk thriller med tydeleg aktualisering av problematikken kring barnemishandling og  personvernet si rolle. Det handlar óg om svik, forteiing, kjærleik, moral, oppvekst, handlekraft, krigstraumer og vestlandsk, storslegen natur.

Til slutt diktet av Pär Lagerkvist som tittelen viser til:

Allt er nära, allt är långt i från.
Allt er givit människan som lån.
Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.




Anbefalt av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde