torsdag 18. juli 2019

Himmel i Helvete


Helvete av Erlend Loe
Cappelen Damm, 2019

Vil du le høyt av boka du leser? Da må du hive deg over Erlend Loes ferskeste produksjon. Det er rett og slett en helvetes morsom bok.

Nyskilte Rakel på straks 50 flytter fra hus til rekkehus. Hun hater damer med perlende latter, da den var en slik eksmannen falt for. Selv har hun en latter mer av den grove typen. Livet som delttidsmamma er ikke godt. Da våren kommer, gyver Rakel på med liv og lyst med graving i hagen, mest for å få orden på noe i livet.  Der finner hun en luke. Under luka er det en lang trapp, og nysgjerrigheten driver henne nedover trappa. Trappa, den fører rett og slett til Helvete. Et Helvete som er helt annerledes enn det hun kunne forstilt seg. Det veldig så spesielle for Rakel blir at Satan selv ser ut som en vanlig mann.  Og ikke bare en vanlig mann, men er attraktiv mann. Han er en mann med «Stor varme og djevelsk vidd».
Rakel forelsker seg i Satan, og Satan forelsker seg i henne.

Han har tanker og drømmer som andre. Han forteller både den ene og det andre om seg selv, søsteren Gud og nevøen Jesus.
Søsteren ville laget helvete om hun visste at broren hadde fått seg kjæreste.
Hvordan er det så å være Satan? Tenker han på det gale han gjør som galt? Det har jo alltid vært sånn. Rakel mener i en diskusjon at han har «svekkede sjelsevner».

Hvordan det går med turtelduene Rakel og Satan (også kalt Erik), må du bare lese deg til.
Det er en hysterisk morsom bok, hvor man ler høyt av handling, litterære finurligheter og ironi. Og bakom ligger alvoret og en dose tankekost. Det er himmel og helvete: Samlivsbruddet og den nye forelskelsen.

Jeg synes at denne boka er mye bedre enn den forrige (Dyrene i Afrika) som utover i handlingen ble litt for mye for meg.
Boka passer for deg som vil ha en fandenivoldsk bok med humor og djevelsk vidd, og for deg som vil ha en snarlest bok som gir en fortreffelig kveld.
Til slutt gratulerer jeg Erlend Loe med 50-årsdagen som var i mai.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 11. juli 2019

Sarkasme og nestekjærlighet i skjønn forening



Leilighetssanger av Stine Pilgaard

Pelikanen, 2016


Humoristisk, alvorlig, lyrisk, jordnær, fandenivoldsk, innovativ. En til dels motstridende samling adjektiver, men like fullt kler de alle sammen dette lille kunststykket av ei bok.

Med fare for å sette litterær utfoldelse i bås, er kollektivromanens kjennetegn sterkt til stede her. Gjennom hovedpersonen, ei ung kvinne som nettopp har flyttet inn i ny leilighet sammen med kjæresten, får vi innblikk i de nye naboenes liv og levnet, skildret i så vel varme som sarkastiske ordelag. I kraft av å være åpen og direkte, og ikke minst en dugelig forfatter av selskapssanger, blir hun nemlig godt kjent med borettslagets medlemmer – og slik får bokas tittel også dobbel betydning (minst).

De som blir tatt på kornet er blant andre Mie, velmenende, men smått pedantisk borettslagsleder; Lisa, middelalderekspert som ikke evner å skille mellom jobb og fritid; Thomas, lidende ektemann og Elizabeth, høyrøstet og indiskré kirurg i livskrise. Ikke minst blir vi kjent med mormor og Ruth, som falt for hverandre i yngre år, men som ikke før den ene ble enke, endelig fikk dele livet med hverandre.

Narrativet utgjøres av anekdoter fra blokkbeboernes og hovedpersonens eget liv, sirlig sammenvevet av sanger og oppsummerende ”horoskoptekster” – jeg’et er nemlig ansatt i ukeblad som horoskopforfatter, for øvrig uten snev av kunnskap om astrologi. Det ironiske og likefremme ved dette siste er særlig representativt for romanen. At Erlend Loe meldte seg for oversetter-jobben, sier også noe. Det må bare bli fornøyelig, og er et lite stykke skandinavisk hverdagsrealisme på sitt beste.

Fortsatt god lesesommer!

Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde


torsdag 4. juli 2019

Tiden det tar å dø


Forfatterne Roslund og Hellstrøm har, på tross av tittelen «Tre sekunder», skrevet en bok på ca 500 sider, med et sammensatt og intrikat plot.

Vi er i Stockholm. Hovedpersonen er Paula, kodenavn for Piet Hoffman, en svensk infiltratør som har fått tillit høyt i systemet i den polske mafiaen. Piet er eks-kriminell, noe både han og politiet mener er en forutsetning for å troverdig kunne utgi seg for å være kriminell. Infiltratørens oppgave er å ta over narkotikadistribusjonen i et av Sveriges farligste fengsel. På oppdrag for politiet og på oppdrag fra mafiaen. Han kan ikke stole på noen, og vet at i det øyeblikk han avsløres regnes som like farlig for begge sider.

For å styrke Piets status i det kriminelle miljøet, har han fått et mye mer omfattende og alvorlig rulleblad enn han egentlig har. Og han rangeres i politiets registre som farlig.  Piet pønsker ut en kløktig og omfattende redningsplan, som etter hvert gjør dette til en meget spennende bok.

Piets motstander i boken er Ewert Grens, en blek og eksentrisk politietterforsker med en helt spesiell fortid og en sterk rettferdighetssans. Dette er den femte boken om Ewert Grens. Det er ikke en forutsetning å ha lest de tidligere bøkene, men for å få fullt utbytte av, og forståelse for, persongalleriet i «Tre sekunder» kan det anbefales.

Piet Hoffman er observant, reflektert og vet akkurat hva han driver med. Han blir sviktet på det groveste og leseren begynner å spørre seg hvem er ond her, hva er egentlig rett og galt? Hvem er gjerningsmann og hvem er offer? Og hvordan står det egentlig til med rettssikkerheten?

Boken er blant annet kåret til årets beste krim i Sverige i 2009 og fikk prisen The International Dagger i 2011. 

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

PS! Vil du begynne med første bok om Ewert Grens heter den Udyret, og ble tildelt Glassnøkkelen i 2005.

torsdag 27. juni 2019

For en klassereise Michelle Obama gjorde fra arbeiderstrøket South Shore i Chicago til Det hvite hus.


Tittel: Min historie
Forfatter: Michelle Obama
Cappelen Damm, 2018


Det var helt tilfeldig at jeg en dag ble sittende å lese «Min historie» av Michelle Obama. Det Michelle Obama forteller om i denne boka var så interessant at der ble jeg sittende. Nå vil jeg dele min leseopplevelse med dere.
Hun forteller om en oppvekst i et typisk arbeiderstrøk i Chicago, og hvor det med årene ble tydeligere og tydeligere at etter hvert som de kvite fikk litt mere penger så flyttet de. Men som hun skriver: «Dette la jeg ikke merke til mens jeg var barn». Når hun tenkte tilbake på oppveksten, så ser hun at området ble mer og mer «ensfarget». Hun hadde foreldre som sjøl hadde drømt om å skaffe seg utdannelse. Faren endte opp med å få seg jobb, slik at han kunne hjelpe en yngre bror til å få utdannelse. Moren var hjemmeværende til ungene flyttet ut. Michelle og broren vokste opp med en forventning om at de skulle få seg en skikkelig utdannelse. I heimen hadde de en viktig bok og det var Encyclopedia Britannica for når de sto fast på et ord slo de opp der og lærte seg uttalelsen. Derfor sa Michelle «going» i stedet for «goin’». Michelle forteller at under en familiesammenkomst var det en av jentene som hadde bemerket: «Hvorfor snakker du som en hvit jente?» Sjøl hadde hun ikke tenkt over det. Allerede fra tidlig alder hadde foreldrene bevist lagt opp til at hun og broren skulle komme seg videre, ikke bli boende i Euclid Avenue i South Shore- strøket i Chicago.

Michelle utdanner seg til advokat. Det var mens hun jobbet i advokatfirmaet Sidley & Austin i Chicago at en jusstudent dukket opp på advokatkontoret en sommerdag og skulle ha sommerpraksis. Jusstudenten var Barack Obama. Det blir forelskelse og giftemål. Hun gifter seg med en mann som hele tida ga uttrykk for at han måtte hjelpe andre som ikke hadde det som han. Han blir etter hvert med i politikken, noe Michelle ikke var så begeistret for. Men hun fant ut at når hun hadde valgt denne mannen, med disse drømmene, så var det bare å henge med. Det gjorde hun, og de havnet altså i Det hvite hus etter valget i 2009. For en reise hun har gjort fra arbeiderstrøket South Shore i Chicago til Det hvite hus. Hun forteller om disse åtte åra og om hvordan hun hele tiden prøvde å finne sin plass. Ikke bare som førstedame, men som en mørkhudet førstedame. Samtidig ønsket hun at døtrene skulle få en så normal oppvekst som mulig gjennom disse åtte årene. Det var krevende og spennende år. Nå henger portrettene av henne og Barac i The National Portrait Gallery i Washington. I slutten av boka sammenfatter hun de håp hun har etter åtte år i Det hvite hus «-at ansiktene våre kan bidra til å rive ned forestillingen om at du må se ut på en bestemt måte for å bli en del av historien. Hvis vi hører til der, kan mange andre også gjøre det.»

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek.

 

 

 

 

 

torsdag 20. juni 2019

Klassisk, underholdende krim


Tittel: Mysteriet på Asthall

Forfatter: Jessica Fellowes

Gyldendal, 2018


Dette er første bok i en planlagt serie på 6 bøker, og serien MITFORD-MORDENE er basert på virkelige, uløste forbrytelser, og på livene til de glamorøse Mitford-søstrene.

Vi befinner oss i London i 1919 hvor vi møter Louisa som prøver å komme seg ut av fattigdommen og bort fra sin undertrykkende og brutale onkel. Redningen blir en jobb som barnepike hos familien Mitford på Asthall Manor utenfor London. Der blir hun ganske fort gode venner med familiens eldste datter Nancy – en oppvakt og utadvendt ung dame. Samtidig blir sykepleiersken Florence Nightingdale Shore funnet myrdet på et tog i London, hvor Louisa befinner seg omtrent på samme tid. Etter at politiet henlegger saken etter en heller kort og ufullstendig etterforskning, tar Louisa og Nancy saken i egne hender og er fast bestemt på å komme til bunns i dette. Etter hvert som de vikles mer og mer inn i saken, oppdager de at det er mange i deres omgivelser som har mye å skjule..

Boka er godt skrevet, den er underholdende, spennende og det er duket for flere overraskelser underveis.
Det er en klassisk krim med smak av Agatha Christie, Downton Abbey og mellomkrigstidens glamour. Så hvis du ikke er så glad i hardkokt krim, og har sansen for klassisk engelsk krim så passer denne ypperlig.
God bok!

Anbefalt av Grethe Fætten
Holtålen folkebibliotek



torsdag 13. juni 2019

Elling er tilbake!

Ekko av en venn
av Ingvar Ambjørnsen
Cappelen Damm, 2019

Da Ambjørnsen ga ut Elsk meg i morgen i 1999 bedyret han at dette var hans siste bok om Elling. Men leserne klarte aldri helt å glemme den snodige skikkelsen, og heldigvis var ikke Ambjørnsen ferdig likevel han heller, for etter 20 år er Elling tilbake!


Elling er nå i slutten av 50-årene, og etter en tid på institusjon skal han flytte inn i sokkelleiligheten til advokat-enke Annelore Frimann-Clausen. Elling er om mulig enda mer ensom enn før. Han savner moren, og han savner Kjell Bjarne. I fantasien er han en munnrapp, sjarmerende damebedårer, men virkeligheten er dessverre en helt annen. Han plages med angst og tvangstanker og små bagateller blir fort store. De nærmeste personene i livet hans er vel kanskje de to kassadamene på Spar og hybelvertinnen Annelore, som han kommuniserer med ved å trekke i snoren som svar, når han hører bruset fra kloakkrøret i etasjen over.
Romanen er en morsom, komisk, men framfor alt tragisk historie om en ensom mann. Likevel klarer Ambjørnsen på et finurlig vis å smyge inn både humor og hjertevarme i elendigheten.
Og helt svart er det heller ikke, Elling klarer å se de små tingene i livet; en katt som stikker innom, eller et godt måltid med speilegg. Den ellers så pertentlige og mistenksomme fyren drister seg også inn på Facebook, riktignok trygt gjemt bak den fiktive kjekkasen Chris Brenna.
Jeg kan med glede fortelle at det blir en femte Elling-film, også denne gangen med Per Chr. Ellefsen i hovedrollen. Når jeg leser boka kan jeg formelig høre den snusfornuftige og engstelige stemmen hans snakke til meg. – Tenk at det går an å bli glad i en så håpløs fyr, som verken er min bror eller sønn.
Til slutt er jeg bare nødt til å ta med et sitat fra Ellings møte med biblioteket:
Og bak disken: De evig smilende bibliotekarene. Viktige bestanddeler av nasjonens ryggrad. Erstatningsmødre for ilanddrevne sjeler. Jo, her er det virkelig bare å slappe av.

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek. 
 



torsdag 6. juni 2019

En vakker og hjerteskjærende historie



Tittel: Historien om vakre jente
Forfatter: Rachel Simon
Silke Forlag
Utgitt: 2012

 
Historien om vakre jente er en helt enestående og utrolig historie. Den handler om grusomme skjebner, ubegripelige handlinger, overlevelse og smerte, men mest av alt handler den om kjærlighet.

Den pensjonerte lærerinnen Martha lever et tilbaketrukket liv som blir snudd på hodet da hun en kveld har to fremmede stående på trappa. De ser svært medtatt ut, og er livredde. Hun tar dem inn, gir dem mat og tørre klær, men hun forstår at de er «annerledes. De er ikke som alle andre.
Mannen er døv og kvinnens øyne har, til tross for sitt svært vakre utseende, den «samme sløvheten som alle tilbakestående barn har».  Paret virker å være vant til å skjule seg og mens Martha gjør i stand te på kjøkkenet, finner de seg en skjulested på loftet.

Da politiet plutselig står på døra kan de fortelle at de to fremmede er rømlinger fra en institusjon for «evneveike», kalt Skolen. Kvinnen blir funnet og mannen forsvinner sporløst inn i skogen. Før kvinnen brutalt føres bort, rekker hun å hviske en ting til Martha « Hold henne skjult…».  Igjen sitter Martha med tusen tanker i hodet, og et nyfødt barn på loftet.

 

Denne boken skiller seg fra alt annet jeg har lest tidligere. Den fengslet meg allerede fra første side og er en historie jeg sent, om noen gang, vil glemme.
 
Anbefalt av Mari Snortheim, Tolga bibliotek

onsdag 29. mai 2019

En utrolig livshistorie




Alle dagers ende
av Jenny Erpenbeck
Oktober 2018


Hovedpersonen i denne boka er av jødisk slekt, vi befinner oss i det gamle Østerrike/Ungarn og året er 1902. Vi møter henne første gang i det hun dør i sin unge, rådløse mors armer, bare noen måneder gammel. Historien kunne sluttet her. Men hva om moren hadde handlet annerledes? Forfatteren lar moren følge et gammelt kjerringråd, og barnet reddes og vokser opp.                                                                                                       
Fire ganger til lar forfatteren vår hovedperson dø. Først på tragisk vis som ung og ulykkelig forelsket tenåring, så sist i tjueårene som skuffet og forrådt kommunist i stalintidens Moskva, deretter som berømt forfatter i Øst-Tyskland, og til slutt som nittiårig pasient på et pleiehjem i Berlin. Hver gang går forfatteren tilbake og viser hvordan små tilfeldigheter og egne valg kan forandre alt, og livet kan fortsette.                                                                   

Boka lar oss dermed følge hovedpersonen, som forblir navnløs, gjennom hele 1900-tallets Europa. Hennes nære familie er også gitt fortellerstemmer, og vi følger familien gjennom slit og fattigdom, tragedier og fortielser, men også gjennom kjærlighet, omsorg og nærhet. I tillegg til en nittiårig livshistorie, er boka også en historiebok, der vi får et annerledes innblikk i Europas historie gjennom 1900-tallet, med voldsomme endringer både politisk og sosialt.

Boka er full av tanker, mer enn uttalte ord, og vi sitter igjen med spørsmålet: «Enn om…?» Enn om vi hadde valgt annerledes? Tatt en annen retning i et «veikryss»? Denne historien viser oss hvordan våre valg sammen med enkle tilfeldigheter kan få livsviktige følger, og dermed endre livene våre for alltid.

Anbefalt av Svanhild Sommer                                                                                                                Røros Bibliotek

torsdag 23. mai 2019

Realpolitiske kongesagaer

Jomfruen fra norgeVed å låne kjennetegn fra den historiske romanen skaper Tore Skeie forståelse og innlevelse gjennom engasjerende historieformidling.

Tore Skeie skildrer i «Jomfruen fra Norge» det ustabile universet som var den norske høymiddelalderen, og fenomenet hvor store ressurser i form av land, verdier og prestisje ble investert i forlovelser og ekteskap med barn. Denne boken handler om et slikt ekteskapsspill, om maktkamper og intriger med en norsk kongsdatter i sentrum. Det er et stort bilde som males fram, med kriger, feider, konger og hertuger – og en liten datter som til sist blir en viktig brikke.

Vi befinner oss i årene like før og etter 1300. De sentrale personene i boka er kong Håkon V Magnusson, datteren Ingeborg Håkonsdatter (født 1301) og mannen hun ble lovet bort til som ettåring, den svenske hertugen Erik. Ingeborg Håkonsdatter står brud elleve år gammel.

Den svenske svigersønnen viser seg som en hensynsløs og ærgjerrig intrigemaker, og siden Håkon ikke fikk noen sønner, ble makten flyttet ut av Norge gjennom datterens ekteskap. Dette er starten på Norges tap av selvstendighet, og ender i den 400 år lange unionen med Danmark.

Krig var en naturlig tilstand for aristokratiet og konge. Boken beskriver ridderidealet som en religiøs krigerkode og et pompøst kulturideal for hvordan livet skulle leves for elitens mannlige medlemmer. Å gifte seg hadde imidlertid ingenting med romantikk og kjærlighet å gjøre, og var langt fra det høviske ridderidealet som kunne få damene til å rødme. Det dreide seg om politiske hensyn, og giftemål var et av middelalderens viktigste maktpolitiske grep.

Kildegrunnlaget for Jomfruen fra Norge er omfangsrikt, og Skeie har gjort omfattende grunnforskning for å pusle bitene sammen. Dette har resultert i en faglig bunnsolid bok, som samtidig er en spennende og levende historisk roman fra en brutal og voldelig del av vår historie.

Hør intervju med Tore Skeie på Ekko (NRK)

Tittel: Jomfruen fra Norge
Forfatter: Tore Skeie
Forlag: Spartacus
År: 2012


Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek
 

torsdag 9. mai 2019

I kjent geografi


Uten vesentlige feil eller mangler av Linda Skomakerstuen
Gyldendal, 2017.

Endelig ble det tid til å lese denne boka, som er fra mitt hjemsted og ferieparadis. Forfatteren er på min alder og jeg har alltid visst hvem hun er, men kjenner henne ikke. Som jo ofte er tilfellet i små byer.

Det ble et særs hyggelig gjensyn med en relativt kjent geografi, befolket med de underligste personligheter. Jeg vil ikke gå god for at Elvira Antonsens omgangskrets er de typiske Risøringer. Det er et godt sammensatt persongalleri av litt skakke mennesker, som det jo bør være i en fengende krim.

Elvira og de tre kollegene hennes jobber i Revisorgården, som ligger i lokalene til det nedlagte DNB, som het Credittbanken og bare de fine hadde konto i da jeg var liten, på Solsiden. Debet og kreditt i byens små bedrifter og enkeltpersons foretak er Elviras hverdag, og hun er kanskje ikke så fornøyd med det.

Men så dør den ene naboen hennes, Mathilda en pensjonert jordmor, av naturlige årsaker. Og en dame på ferie i et annet nabohus forsvinner plutselig i løse luften, etter å snust rundt i småbyens nedstøvede hemmeligheter. Har disse to hendelsene noe med hverandre å gjøre? Og kan i så fall Elviras evne til å se de bittesmå detaljene løse dette mysteriet?

Som i all god krim baller det på seg med innspill, løse og mindre løse tråder, alternative forklaringer og sluttresultat. Og når endelige løsningen kommer var den nesten umulig å gjette seg til, i en riktig god Agatha Christie-ånd.

Det er en godt sammenskrudd krim, men mest av alt er det en artig bok som jeg koste meg veldig med. Jeg er helt enig i det som står i blurben på forsiden: en fornøyelig feelgood-krim. Her er lite blod og vold, men døde og forsvunne mennesker, mysterier og skumle personer i massevis.

Jeg gleder meg til å lese Skomakerstuens neste bok, Uten innkommende ordre, som hadde lansering forrige lørdag (4. mai).


Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.


torsdag 2. mai 2019

En triologi om kvinneliv. Hverdagsrealisme på sitt beste!


Tittel: Egne rom
Forfatter: Line Baugstø
Forlaget Oktober
Utgitt: 2019

Forfatter Lina Baugstø kom i år ut med tredje bok om Sigrid. Gjennom tre bøker og tre somre fordelt over nærmere 20 år, følger vi tobarnsmoren, ektefellen, datteren, og søsteren Sigrid. Første gang vi møter Sigrid, i romanen Sommeren uten brev, er året 1968. Sigrid er, som de fleste andre kvinner på den tiden, hjemmeværende husmor med to små jenter. Hun drømmer frihet og å jobbe som journalist. Mannen hennes har forlatt familien på ubestemt tid for å leve ut drømmen som naturfotograf i Alaska. Denne sommeren er preget av mye sinne, frustrasjon og ikke minst mangel på penger for Sigrid og jentene.

I neste bok, Fører av grå folkevogn, juli 1975, møter vi Sigrid året 1975. Hun har nå to tenåringsjenter, jobber i et reklamebyrå og er alenemor. Hun begynner så smått å kjenne på den etterlengtete friheten, men også redselen for at det snart ikke er noen som trenger henne. Samtidig får sommeren en mer dramatisk vending når Sigrids søster, Kristin, plutselig forsvinner sporløst.


Egne rom tar oss til sommeren 1985. Sigrid opplever å ha større frihet enn på lenge. Faren, som har vært pleietrengende over lengre tid, får endelig sykehjemsplass og de to voksne jentene lever sine egne liv i Oslo. Til tross for ny frihet kan ikke Sigrid løpe fra ansvaret for de menneskene hun har en relasjoner til. Hun opplever stadig en konflikt mellom pliktfølelse og trangen til å være fri.

 Forfatteren selv sier at hun ønsker å skildre kvinnehistorie over tid og kvinners liv i historisk kontekst. Jeg syns hun får til dette på en svært god måte og har slukt den ene boka etter den andre. De tre bøkene står støtt på egne ben og kan fint leses uavhengig av hverandre, men de er så fine at jeg anbefalere deg virkelig å lese alle tre, i riktig rekkefølge J.  Hverdagsrealisme på sitt beste!!

Anbefalt av Mari Snortheim, Tolga bibliotek

torsdag 25. april 2019

Det er ingen grunn til å legge bort krimen selv om påsken er over


Den stille uke av Sven Petter Næss, Aschehoug, 2019


I den lille byen «Elvestad» er det langt fra påskeidyll.

Natt til palmesøndag blir sønnen til en rik fabrikkeier funnet knivstukket og drept ved Glommas bredd. Kripos-etterforsker Harinder Singh blir beordret til å bistå det lokale politiet, men han har ingen ønsker om å dra tilbake til byen han forlot. Som ung kom han flyttende fra Oslo til Elvestad, og overgangen ble tøff. Som halvt inder fikk han smertelig erfare fremmedhatet. Trøsten ble kjæresten Martine, men heller ikke henne unte de han. Lite ser ut til å ha endret seg i byen, og Davidsen-slekten har fortsatt innbyggerne i sin hule hånd; penger er makt.

Singh blir likevel nødt til å legge følelsene til side, her er det ikke tid til å dvele ved gamle minner. Saken viser seg å være mye større enn først antatt, bortføringer og drap kommer på løpende bånd og en kan verken kan stole på politimenn eller sogneprester.

Jeg har hørt Næss bli sammenlignet med Stieg Larsson og det kan jeg forstå. Tilpass deg eller dø, det er den brutale virkeligheten vi lever i. Men bare vent, hevnen er søt…

Den lille fiktive byen ligger ved Glomma i Elverums-traktene, ikke langt unna svenskegrensen. Forfatteren er ikke fra området, men både Sparebanken Hedmark, Elverum sykehus, etterforskere fra Hamar og sitater fra Østlendingen får stedet til å høres riktig så velkjent ut.

Romanen finner også som lydbok.

 Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

torsdag 18. april 2019

Lystig og sjarmerende om alvorlig tema


Mens vi venter på Bojangles
Av Olivier Bourdeaut
Cappelen Damm, 2017


Denne boken er den franske forfatteren Olivier Bourdeauts debutroman, som han har gjort stor suksess med. Den har solgt over 300 000 eksemplarer på et år, og er oversatt til 30 språk.

Boken handler om en ung gutt som skildrer sin oppvekst med de mest eksentriske foreldrene i Paris. Historien begynner temmelig surrealistisk, hvor forholdet mellom foreldrene skildres på det mest eventyrlige.
Moren får et nytt navn av faren hver dag, de danser til alle døgnets tider, og da spesielt til «Mr. Bojangles» av Nina Simone, de dikter opp vanvittige historier og skrøner, holder fester for sin passe lugubre omgangskrets og de gjør alt de kan for å gjøre livet til en fest. De vender ryggen til voksenansvar og konvensjoner og gjør akkurat som det passer dem. 
Midt oppi alt dette vokser gutten opp og kastes rundt i foreldrenes voksenliv med livsløgner og livsbedrag. Temmelig forvirrende for et lite barn.

Det er morsomt å lese om denne familien og deres glade galskap, og man kan ikke annet enn å bli glad i dem. Men etterhvert glir denne galskapen over til ordentlig galskap.
Når skattevesenet banker på døra blir de innhentet av virkeligheten, og moren setter en dag fyr på haugen med regninger som de har stablet til en stor haug, og huset brenner. Moren blir da innlagt på institusjon, hvor hun også blir et festlig midtpunkt. Etter en stund på institusjon, planlegger de en falsk kidnapping for å få henne ut, og dermed sitt gamle liv tilbake. Og hvordan det går kan du lese om selv.

Dette er en lystig, sjarmerende og underholdende bok. Men den er også rørende og dypt alvorlig, og forfatteren tar opp temaet rundt mentale sykdommer på en ny måte. En fransk anmelder skrev at det er en bok som «får tårene til å le og jubelen til å gråte.»  

Anbefalt av Grethe Fætten, Holtålen folkebibliotek

torsdag 11. april 2019

En herlig krimhistorie

De venstrehendtes forening
De venstrehendtes forening
Av Håkan Nesser
Gyldendal 2019

To smågutter begynner på skolen på femtitallet. De er venstrehendte, og utsettes for lærerens barske «omvendingsforsøk». Til trøst og forsvar danner de, sammen med et tredje «offer», De venstrehendtes Forening. Snart kommer to eneggede tvillingsøstre til. De er så like at ingen kan se forskjell på dem, noe som skal få dramatiske følger senere i historien.                                                 
Klubben består helt opp i ungdomsårene, inntil den får en brå slutt i forbindelse med en tragisk kidnappingssak, der en liten jente blir funnet død.
20 år senere møtes klubbmedlemmene igjen til mimrekveld. Men hvem har invitert dem, og hvorfor? Kvelden ender med at de alle dør i en tragisk brann. Eller er det mordbrann?

 Mange år senere blir nok et lik funnet. Dermed viser det seg at politiet tok grundig feil da de «oppklarte» brannsaken, og etterforskningen gjenopptas.                                                                       
 Førstebetjent van Veeteren som jobbet med den gamle saken, er nå pensjonist, men trekkes likevel inn i etterforskningen. Det hele tar uante vendinger og dimensjoner, og fører også til at politietterforsker Gunnar Barbarotti i Sverige engasjeres. Mer skal ikke røpes, men her mangler verken dramatikk eller overraskelser.                                           

Også denne gangen er Nessers roman mer enn en krimbok. Han tar oss bak sakene, til mennesker og skjebner som er både dypt tragiske og ødeleggende, og som viser oss hvorfor. At han lar sine to hovedetterforskere, van Veeteren og Barbarotti, møtes og arbeide sammen, gjør leseropplevelsen enda større, enten man kjenner begge fra før eller ikke.                                                                             Nessers språk er som vanlig en fryd å lese, nesten poetisk, med ord og tanker som får oss til å stoppe opp, men likevel med masse tørrvittigheter og humor. Flott påskelesing!

Anbefalt av Svanhild Sommer                                                                                                                Røros Folkebibliotek                                                                                                           


torsdag 4. april 2019

Velskrevet nostalgitrip

Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith
Gyldendal 2015


Denne historien har noen år på baken; førsteutgaven er datert 1943, men nye lesere må for all del ikke la seg skremme av det. Gir du den en sjanse, vil du etter all sannsynlighet merke at det ikke er for ingenting at Gyldendal ga den ut i ny oversettelse i 2015, ei heller at millioner av mennesker verden over fortsetter å forgape seg i denne vakre oppvekstromanen.

Vi befinner oss i New York i begynnelsen av forrige århundre, hvor vi følger ungjenta Francie og hennes familie i hverdagen. De er fattige, og det å få endene til å møtes er en daglig kamp - og det hjelper ikke at faren, som Frances er så glad i, på sin side er litt for glad i det sterke. Den vevre moren er imidlertid «laget av tynt, usynlig stål», og omgitt av en fargerik storfamilie, bevarer de hårdnakket gnisten og stoltheten gjennom stormene.

Francie er av en stille og undrende natur, og romanen preges av hennes skarpe observasjoner. Store og små hendelser skildres med varme og humor, og med en slik ekthet at man nærmest kan lukte, høre og smake på alt 1900-tallets Brooklyn har å by på – noe som, armoda til tross, er en god opplevelse.

av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 28. mars 2019

«Vakker og makaber»

Tittel: Koke bjørn
Forfatter: Mikael Niemi
Forlag: Oktober
År: 2019


I Koke bjørn vender Niemi atter en gang blikket mot sitt hjemsted Tornedalen i Nord-Sverige. Året er 1852 og læstadianismen danner bakteppet for denne historiske romanen, som samtidig er en fiktiv krimbok og en kjærlighetsroman. Bokens sentrale figurer er prosten, Lars Levi Læstadius, og den unge samegutten han redder og tar seg av. Jussi, som gutten heter, har flyktet fra omsorgssvikt, sult og en alkoholisert mor.

Jussi blir prostens trofaste følgesvenn og disippel. Prosten er en lidenskapelig botaniker, og sammen med Jussi drar han på lange botaniske vandringer som fylles med filosofiske samtaler. Prosten lærer Jussi alt om planter og naturen, men også å lese og skrive og å frykte og elske Gud. Det viktigste prosten lærer bort er imidlertid å observere. Jussi lærer kunsten å kunne ane en større virkelighet og fokusere på detaljer - å kunne finne et lite spor, en uoppdaget vekst eller Guds nærvær. Det er vekkelse i området, og takket være prosten sprer troen seg blant lokalbefolkningen. De sterke prekenene som lover frelse til bønder og arbeidere, gir fiender blant de lokale lederne som ser inntekter forsvinne når befolkningen velger frelse framfor alkohol.

En dag forsvinner en gjeterjente i skogen, og like etterpå forsvinner en til. En av dem blir funnet død, den andre sterkt skadet. Lokalbefolkningen mener at det må være en slagbjørn på ferde. Lensmannen er rask til komme til samme konklusjon, og lover belønning til den som kan drepe bjørnen. Prosten som er først på begge åstedene ser imidlertid andre spor. Sporene peker mot en langt mer skremmende morder. Sammen med Jussi, omformes prosten til en moderne åstedsgransker, uvitende om at ondskapen kommer stadig nærmere.

Koke bjørn er en medrivende fortelling om et lite samfunn. Det er en gripende og levende fortelling, som både underholder og berører de store, evige filosofiske spørsmålene. Språklig svinger boken, for å si det med Martha Nordheim i NRK, mellom det lyriske og prosaiske, det vakre og makabre. Akkurat som selve fortellingen.
 
Hør Mikael Niemi i samtale med programleder Otto Haug om en svært overraskende detektivhelt, nemlig Lars Levi Læstadius. 

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 21. mars 2019

Tusen år gammelt trekantdrama

Sagaen om laksdølene
i Islendingesagaene: Samtlige sagaer og førtini tætter. Bind 5: Rikdom og makt. Tro og kamp.
Saga forlag, 2014


Sagaen om laksdølene ble skrevet rundt midten av 1200 tallet og starter, som alle gode sagaer, med en oversikt over slekten. I Romsdal bodde Kjetil Flatnese og var en betydelig herse. Da makten til kong Harald hårfagre økte ville Kjetil ikke lenger være i Norge og dro til Skottland. Med ham var datteren Unn den dypsindige, og mange av hans slektninger. Sønnene Helge og Bjørn, samt datter Thorunn hyrna og hennes mann seilte til Island. Senere seiler Unn den dypsindige til Island og tok land i alle Breidafjordsdalene så vidt omkring hun ville. Unn er stammor til laksdølene.

I sagaen om laksdølene er hovedpersonene Bolli Torleiksson, hans fetter Kjartan Olavsson og deres venninne Gudrun Osviversdatter. Unn den dypsindige var tipptippoldemor til Bolli og Kjartan som var jevngamle. De vokste opp sammen da Bolli ble fostret av Kjartan sine foreldre fra han var 3 år gammel. Begge guttene var vakre, kloke og flinke, men Kjartan alltid litt vakrere, klokere og flinkere. Gudrun var ikke bare den vakreste jenta som hadde vokst opp på Island, men også den klokeste.

Fosterbrødrene Kjartan og Bolli og nabojenta Gudrun havner i en klassisk kjærlighetstrekant (for flere kjærlighetstrekanter (i sagaer), prøv Gunnlaug Ormstunges saga – en fantastisk saga!). Historien har alt som en god saga trenger; slekts krangler, kjærlighet, hevn og sorg.

Sagaen om laksdølene har mange sterke kvinnekarakterer, temperamentsfulle damer som lar ingen ting (stå i veien) være uprøvd. De er kloke og ofte drevet av hevnlyst, selv mot egne slektninger. Historien gir også innsyn inn i kvinnes liv, det er skrevet om håndarbeid og deres klær er godt beskrevet. Av den grunn har mange ment at historien er skrevet av en dame, men hvem forfatteren er får vi aldri vite.

Anbefalt av Berglind Inga Gudmundsdottir, Alvdal bibliotek.

torsdag 14. mars 2019

Hvordan leve videre etter omsorgssvikt og overgrep?


Tittel: Kinderwhore
Forfatter: Maria Kjos Fonn
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2018

Denne boken blir nok stående som den absolutt sterkeste leseopplevelsen jeg hadde i 2018. Maria Kjos Fonn skriver utrolig godt om et grusom tema.

Vi møter Charlotte, syv år, som bor sammen med moren sin. Moren sliter psykisk og har lange perioder der hun ligger til sengs flere døgn i strekk. Hun vasker ikke, hun handler ikke, hun lager ikke mat og hun tar seg ikke av Charlotte. De få gangene hun er ute av huset tar huns som regel med seg en kjæreste hjem. Kjærestene er mange, og sorgen er stor når forholdene tar slutt.. Moren døyver sorgen med piller. Når Charlotte er 12 år får mammaen en kjæreste som foretrekker Charlotte fremfor moren.  Etter overgrepene ser også Charlotte nytten av pillene og oppdager dermed en måte å skru følelsene sine av. Charlottes atferd i ungdomsårene blir svært selvødeleggende og preget av mye angst. Hun starter å mobbe andre, hun ruser seg og selger sex mot dop.  Etter alt for lang tid, først når hun prøver å ta sitt eget liv, får hun hjelp.


Ja, det er sterke saker, men boka gir oss et svært troverdig innblikk i hvordan det er å være barn og unge som Charlotte, og det er noe det ikke er mulig å forestille seg. Vi har nok alle kjent noen som Charlotte, og det gjør det ekstra sterkt å lese om hennes følelser, tanker og overlevelsesstrategier.
Rått og kraftfullt om en oppvekst med en far for mye og en mor for lite, og om kampen for - og mot et liv det er verdt å leve etterpå. Boka har blitt nominert til flere priser i 2018, blant annet Brageprisen og P2-lytternes romanpris.

Anbefalt av Mari Snortheim, Tolga folkebibliotek

torsdag 7. mars 2019

Ei hyttebok rett fra levra

Hyttebok frå helvete av Are Kalvø, Kagge forlag, 2018

Moromannen Are Kalvø har mistet mange av vennene sine til naturen de siste årene. Smarte og bra folk som han tidligere tilbragte tiden med på pub, prioriterer nå heller friluftslivet. De legger jevnlig ut bilder av fjell og skiløyper på Facebook og Instagram med #uteerbest, og bruker hele ferien sin på å gå fra hytte til hytte i fjellet. Helt frivillig.

Kalvø selv hevder han ikke har hatt ski på beina siden han var ferdig med obligatorisk skolegang for tretti år siden, og han har ikke ligget i telt siden militæret. Det er ikke det at han ikke takler å være ute, det er bare det at han ikke liker det.

I den senere tid har han begynt å fundere på hva disse friluftsfriskusene driver med der ute i naturen. Hva er det han har gått glipp av? Hva er de ikke forteller?

Han bestemmer seg for å gå inn i et aldri så lite forskningsprosjekt. Han må ut å erfare. Hvorfor elsker folk å gå til nærmeste fjelltopp, strekke armene i været og gå ned igjen? Smaker maten virkelig så mye bedre når en har gått langt? Og klarer han å finne igjen noen av de gamle vennene sine der ute?

Kalvø går inn for å leve i pakt med naturen, bo på hytter med rare navn og føle på hvordan det er å bare være i kontakt med seg selv og elementene rundt seg.  Han forlater sivilisasjonen med samboeren som dokumentansvarlig, og vi følger han først ut i Nordmarka, videre til Besseggen og til slutt en lengre skitur på Hardangervidda. Det er sjeldent å se ei bok om den norske fjellheimen med naturfotografier i tåke og regn, men her er bildene. Om Kalvø lærte seg å elske naturen skal jeg ikke røpe, men jeg må med et smil om munnen innrømme at han har noen poeng.

Ei våsete bok? Kanskje det, men herlig befriende.

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek - som elsket boka selv om hun også elsker friluftsliv!

 

 

torsdag 28. februar 2019

Kjærlighetens Antarktis - hard virkelighet



Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg
Aschehoug, 2019

Kjærlighetens Antarktis er den svenske forfatteren Sara Stridsbergs femte roman. Hun har tidligere utgitt bl.a. Drømmefakultetet som hun i 2007 ble tildelt Nordisk Råds Litteraturpris for.

I denne romanen møter vi Kristina, eller Inni som hun blir kalt. Hun er prostituert og har vært narkoman lenge. Inni vokser opp med sine foreldre Raksha og Ivan, som er alkoholmisbrukere. Broren til Inni, Eskil, druknet da han var liten, og denne sorgen forfølger både Inni og foreldrene.
Hun og mannen Shane har også to barn, Valle og Solveig, som de mister omsorgen for. Vi får høre mye om de to barna; når Valle blir tatt fra dem som treåring, traumatisert og ender opp i ulike fosterhjem. Søsteren Solveig som Inni bestemmer seg for å gi fra seg like etter fødselen, vokser opp i et stabilt fosterhjem. Livet til de to søsknene utvikler seg veldig ulikt.
«Det lå en forbannelse over familien vår, mørket kom med de store vannfallene og det forurensede elvevannet og det rant videre gjennom generasjonene.»

Historien om Inni starter i det øyeblikket hun blir voldtatt og brutalt drept langt til skogs av en fremmed mann som hun kaller for Jegeren.
Noe av det som gjør denne romanen spesiell er at hovedpersonen Inni forteller sin historie etter at hun er død. Hun flakker rundt i et skumringsrike hvor hun kan observere verden og sine nærmeste uten å kunne gripe inn, og gir oss historien om livet sitt. Dødsøyeblikket opplever hun igjen og igjen gjennom hele boka. Og det er en historie om smerte, råskap, kulde og fortvilelse. Vi ser hva heroinavhengighet gjør med henne og forholdet til hennes nærmeste, og det gjør henne sårbar og forsvarsløs mot avgrunnen. Men det er også flik av håp og kjærligheten som ikke slipper taket selv om alt virker håpløst.

Dette er en sterk historie, hjerteskjærende og tragisk. Den er forferdelig og vakker på samme tid.
Grotesk og bestialsk, men også skjønne og vakre beskrivelser, en vanskelig balansegang som forfatteren mestrer ypperlig.
Stridsberg gir med denne romanen en stemme til mennesker som står utenfor samfunnet, til de som er usynlige.
En historie man blir berørt av og ikke glemmer så lett, virkelig verdt å lese.
Boka passer for deg som ikke er redd for mørke historier og har sans for vakkert, poetisk språk.

Anbefalt av Grethe Fætten, Holtålen bibliotek



torsdag 21. februar 2019

Med lik i lasten


Etter Vinteren av Isabel Allende
Gyldendal 2018

«Midt på vinteren oppdaget jeg at inni meg hadde jeg en uovervinnelig sommer» Albert Camus.
Med dette sitatet av Albert Camus, velger jeg å presentere Isabel Allendes nyeste bok «Etter vinteren». En bok som begynner med et brak, eller rettere sagt en bilkrasj.

Vi skal til Brooklyn, New York midt i tidenes snøkaos. Under en biltur kjører professor Richard Bowmaster på bilen til den unge Evelyn. Det viser seg at hun er ulovlig innvandrer fra Guatemala. Han tilbyr seg å skrive skademelding og at forsikringen dekker alt. Men jenta bare forsvinner, for så å dukke opp hjemme hos han litt senere. For dette dreier seg om mer enn en liten kollisjon. I bilens bagasjerom ligger nemlig et lik. Bilen har hun tyvlånt av sin arbeidsgiver.
I stedet for å ringe politiet, kontakter Richard sin kollega og leietaker Luica for å få råd. På ferden med å løse problemet med liket og Evelyns situasjon, blir leseren innviet i livene til alle disse tre. Evelyns oppvekst og flukt fra et voldelig og korrupt land, Richards lykke og tragedie og Luicas oppvekst i et politisk betent Chile.
Richard, Evelyn og Luica utgjør et umake, men spennende trekløver. Deres historier flettes elegant sammen i en fortelling om ulovlig innvandring, politikk, vold, Latin-Amerikas nære historie, og de rikes profittering på andres lidelser. Allende har alltid en agenda for sine bøker. Her er menneskerettigheter et klart overordnet tema. Historien er rå og ubarmhjertig med sannferdige skildringer med dybde om menneskets møte med grusomheter.
Og midt oppi elendigheten oppstår medmenneskelighet, uselviskhet og kjærlighet.
Jeg synes dette er Allende på sitt beste.
Boka passer for den som liker å lese bøker som gir innsikt i andre menneskers livssituasjon.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek.

torsdag 14. februar 2019

Han er 15 år, og han ror si fyrste kvalrossjakt

Når landet mørknar av Tore Kvæven



Vi er i dei norrøne busetjingane på Grønland i året 1293. Kvalrossen har endeleg kome inn fjordane, og 15-årige Arnar er med på jakt for fyrste gong. Ungguten er sterk og ror jamngodt med dei vaksne karane, men jakta blir dramatisk og farleg. Ikkje berre der og da, men óg som årsak til hemn og feider i åra framover.

Ungjenta Eir lét seg ikkje imponere av den unge jegeren: "Kvifor jaktar du sånne stygge dyr?" ertar ho, ler - og spring så bort. Men Arnar har sett noko meir i jenta enn ertelysta, og gløymer ikkje "det grøne og løyndomsfullt glitrande blikket hennar".

Det er store endringar og harde tider på Grønland. Skipstrafikken frå Europa minkar, det blir mindre tømmer, kvalrossen trekkjer seg bort, båtar og utstyr forfell, og det er harde vintre. Det er óg konfliktar mellom skrælingane (urbefolkninga) og busetjarane, og rivingar mellom trua på den nye Kvite-Krist og dei gamle norrøne gudane.

Eir og Arnar er glade i kvarandre, men det er ein farefylt veg for dei. Slekt, ære og hemn er sterke verdiar i samfunnet på denne tida. Arnar drøymer om sin eigen gard, og seinare vil han byggje seg eit skip og segle til Vinland - der tømmer, jern og trua på framtida finst.

Dette er ein historisk roman med ei dramatisk ytre handling og fine skildringar av natur og dyreliv. Det er óg kjenslevárt og rikt om kjærleik og venskap, om draum, håp og varme. Tore Kvæven seier sjølv at han trur menneska sine kjensler er mykje dei same - uavhengig av kva tid vi lev i.

Når landet mørknar har fått strålande kritikkar og vart tildelt Brage-prisen i 2018.



Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 7. februar 2019

Psykologisk thriller med samfunnsaktuelle tema

Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Denne boka var eg svært spent på. Forfattaren Ruth Lillegraven (f. 1978) debuterte i 2005 med  diktsamlinga "Store stygge dikt", og har seinare skrivi romanar, dikt for born og vaksne, teater og barnebøker, og ho har turnert med poesikonsertar. Ein allsidig forfattar altså. Så gav Lillegraven seg i kast med ein ny genre; den psykologisk thrilleren med samfunnssaktuell tematikk.

Barnelege Haavard får ein dag besøk av ein opprørd far med sin hardt skadde son i armane. Det viser seg at faren har mishandla guten på det grovaste, og det er ikkje fyrste gong. Haavard fantaserer om kva ein bør gjera med slike menn, og lagar m.a. ei liste over typar han meiner bør få si rettmessige straff. Mishandlaren blir litt seinare funnen skoten på bønerommet på sjukehuset, og Haavard og den hemmelege elskarinna har blitt sett like i nærleiken. Politiet er i gang.

Samstundes arbeider kona hans, Clara, med ei lovendring som skal gjera det enklare å avsløre barnemishandlarar. Ho arbeider i Justisdepartementet, og er ein sterk og dyktig byråkrat. Med ein tøff oppvekst og lite tryggleik i barndomen har ho sitt å stri med.

Haavard og Clara slit i ekteskapet, løgner og forteiing tullar det meir og meir til. Det skjer fleire drap, og mordaren er dyktig til å villede politiet. Handlinga vekslar mellom notid og fortid, Oslo vestkant, sjukehuset, departementet og småbruket og stølen inst i ein vestlandsk fjord. Clara, Haavard og fleire sentrale personar fortel kvar sine kapittel - hhv på bokmål og nynorsk. Eit grep som gjer handlinga levande, og ein kan lett høyre dei forskjellige personane for seg.

Dette er ein spennande og medrivande psykologisk thriller med tydeleg aktualisering av problematikken kring barnemishandling og  personvernet si rolle. Det handlar óg om svik, forteiing, kjærleik, moral, oppvekst, handlekraft, krigstraumer og vestlandsk, storslegen natur.

Til slutt diktet av Pär Lagerkvist som tittelen viser til:

Allt er nära, allt är långt i från.
Allt er givit människan som lån.

Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.




Anbefalt av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde







torsdag 31. januar 2019

Skaper kunnskapstørst


Kvinner i kamp
150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap
av Marta Breen og Jenny Jordal
Cappelen Damm 2018

Ja, for det får jeg virkelig etter å ha lest tekst og bilder i denne fabelaktige tegneserien. Jeg gikk rett ut i nettverdenen og søkte opp Pankhurst, Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht. Disse navnene klang kjent fra før og nå viste jeg hvilken knagg jeg skulle henge dem på. Og så var det jo selvfølgelig alle de menneskene som har stått i denne kampen, gjennom disse 150 år som jeg aldri hadde hørt om. Helt frem til Malala Yousafza og #metoo-kampanjen strekker tegneserierutene seg, og de leder også inn i fremtiden, for dessverre er ikke alle kamper vunnet på veien mot fullstendig likeverd mellom kjønnene.

Dette kan man blant annet se på restriksjoner, som er blitt gjort med boken i noen land der den skal bli/er blitt utgitt. I USA måtte Jordahl kle på kvinnene pga nakne brystvorter, så hun kledde på både menn og kvinner i tegningen om fri sex. Mens i Russland er det forbudt å promotere homofili for barn og ungdom, dermed fikk boken 18 års-grense og ble pakket i plast, slik at unge øyne ikke uforvarende kan bli skadelig påvirket av denne usedeligheten.


For alle som ønsker å se det store bildet av kvinnekampen, er dette en fin innføring. Den er lettlest og med gode, morsomme og utfyllende ruter og hele oppslag.

Men vær obs på at ønsket om å vite mer kan bli faretruende stort.



Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.

torsdag 24. januar 2019

En stor kjærlighetsroman, eller en roman om stor kjærlighet?


 
Tittel: Sammen
Forfatter: Julie Cohen
Utgivelsesår:2017
forlag: Bazar
En stor kjærlighetsroman, eller en roman om stor kjærlighet? Det er det opp til oss lesere å avgjøre. Boka starter en tilsynelatende helt vanlig morgen i huset til det pensjonerte ekteparet Robbie og Emily. Robbie våkner som vanlig først, han står opp og setter på kaffen, gir mat til de to hundene, før han legger et brev på nattbordet til Emily. Deretter forlater han huset og gjør noe som får hennes verden til å falle i grus.

Robbie og Emily har vært sammen i over femti år, men de bærer på en forferdelig hemmelighet. En hemmelighet de vil gjøre alt de kan for å holde hemmelig. Emily er pensjonert fødselslege og Robbie har frem til nylig jobbet som båtbygger. De trives godt i det nydelige huset ved sjøen og har jevnlig besøk av sønnen Adam med familie. Robbie utvikler på sine eldre dager Alzheimer og hemmeligheten deres står nok en gang i fare for å bli avslørt.

Boka er skrevet «baklengs» og begynner med slutten før handlinger går tilbake i tid og avdekker fler og fler hemmeligheter. Boka avsluttes på en måte du aldri ville ha forutsett og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet helt hva jeg syns om den, og om jeg mener Robbie og Emily gjorde de riktige valgene for 50 år siden. Les boken og bestem selv!

En tankevekkende og svært uforutsigbar page-turner.

Anbefalt av Mari Snortheim, Tolga folkebibliotek.