
Søsterklokkene av Lars Mytting
Gyldendal, 2018
Lars Myttings «Søsterklokkene» har allerede fått mye oppmerksomhet, men jeg synes likevel at romanen fortjener en plass i bloggen vår.
Handlingen finner sted i Gudbrandsdalen på 1800-tallet, men forhistorien strekker seg over 100 år tilbake i tid. Det fortelles om den fortvilede faren som mister kona i barsel. De sagnomsuste tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne er sammenvokst fra livet og ned. Søstrene vokser opp, lærer seg å veve firehendig, og tjener godt på arbeidet sitt. Så dør den ene, den andre må følge etter. Til minne om døtrene støpes to nye kirkeklokker der også sølvbetalingen til søstrene går med.
Men slik vil ikke 19 år gamle
Astrid Hekne leve. Hun er uredd og egenrådig, full av spørsmål og gir seg ikke
før hun får svar. Astrid er vanskelig å få kustus på og dette gjør henne
elendig utrustet til å bedåre ungkarene på gårdene omkring, noe som ikke plager
henne nevneverdig. Dessuten har hun allerede takket nei til to gode
forlovelser.
Men når den nyutdannede presten Kai Schweigaard kommer til
bygda vekkes Astrids følelser til live, han setter pris på hennes væremåte men dessverre
for de begge er Schweigaard allerede forlovet. Til stedet kommer også en tysk
arkitekt med vidløftige planer, men alt går ikke som planlagt. Mytting gir oss
en troverdig historie fra ei bygd der vaner og skikker ikke lar seg rikke på,
der sagn og overtro er en viktig del av livet og gjør det vanskelig å være ei
frisk og uredd jente.
Dette er den beste boka jeg har lest på lenge. Mytting har
klart å forene bygdehistorie, humor, alvor og kjærlighet på en måte som bergtok
meg fullstendig. Jeg kan knapt vente til neste bok, for dette er heldigvis bare første bok i
triologien om "Søsterklokkene."
Boka er nominert til Bokhandlerprisen, og finnes også
som lydbok.