En magisk historie

Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede

Av Jan Wiese

Gyldendal, 1990

Denne lille perlen av en roman forgår i Italia, den strekker seg over flere tidsepoker og veksler mellom tre fortellerstemmer. Den er fortellingen om kjærlighet og begjær, om hovmod og svik, misunnelse og hevn, og om hva tro i videste forstand kan utrette.

Det hele starter i nåtid, i en mindre italiensk by, der stedets stolthet, den nye, storslåtte kirken, skal innvies. Alle byens prominente personer er til stede. Mens den aller første salmen toner gjennom kirken, skjer katastrofen, - hele bygget raser sammen. Samtlige 700 gjester omkommer. Alle unntatt en ung håndtverker som har vært med på å bygge kirken. Han forteller etterpå at han hadde øynene festet på et helt spesielt vakkert maleri da ulykken skjedde. Det var som bildet holdt ham fast…

Hva er det med dette maleriet, som var en gave til innvielsen fra Vatikanet? Hvem har malt det? Hvor kommer det fra? Kunsteksperter kan ikke svare, men det er en som aner…

I et fengsel i Roma sitter en fange, dømt for mord, og leser avisen morgenen etter. Han har tidligere jobbet i vatikanbiblioteket, og er ekspert på gamle håndskrifter. Der har han kommet over noen flere hundre år gamle, bortgjemte skrifter, og satt seg grundig inn i en magisk historie. Det er historien om dette maleriet og menneskene som en gang var knyttet til dets opprinnelse, fortalt av den unge, ukjente maleren selv. Kunstneren gjengir også historier fortalt av byens forteller, der han gjennom sine fortellinger framført fra byens torg, viser menneskene hva deres gjerninger kan føre til på godt og vondt. Og de gir oss et bilde av datidens samfunn, og tittelen på boka er hentet herfra.

Helt fra starten blir bibliotekaren besatt av den gamle historien. Han reiser til steder nevnt i skriftene for å finne ut mer. Han klarer å følge maleriets dramatiske historie fra det ble malt i en liten utilgjengelig fjelldal og til det urettmessig havner i Vatikanet. Menneskene fra fortid og nåtid bindes sammen på underlig vis, og dette får til slutt skjebnesvangre følger for hans eget liv flere hundre år senere.

Hele romanen har en underlig, magisk stemning som holder leseren fast og trekker ham inn i historiene.

Anbefalt av Svanhild Sommer, Røros Folkebibliotek

Nytt stjerneskudd

Ut av ensomheten av Benedict Wells
Forlaget Press, 2018

Tysk-sveitsiske Benedict Wells omtales som den nye John Irving, men har nok forteller-karisma til å stå støtt på egenhånd. Det viser han gjennom historien om de tre søsknene Jules, Marty og Liz, hvis liv snus fullstendig på hodet når foreldrene dør i en bilulykke. Fra det trygge barndomshjemmet i München blir de sendt til en internatskole, hvor de skal tilbringe resten av barndomsårene.

Den nye tilværelsen preger de tre på ulike måter; Marty blir en enda mer innesluttet teknologinerd, Liz mer av en rebell som spiller på sitt vakre ytre, mens yngstemann og historiens jeg-person, Jules, går fra å være den utadvendte og livlige, til å bli en grublende og ensom sjel. Redningen blir møtet med Alva, som skal bli nålen Jules´ indre kompass orienterer seg etter i årene som følger – selv om han i lang tid mister henne av syne.

Boka utforsker hvordan hendelser i livet forandrer en som person, og staker ut et livsløp som under andre omstendigheter ville fortonet seg annerledes. Og selv om død og tragedie er sterkt tilstede, er romanen et varmt sted å være. Språket flyter av gårde, preget av filosofiske betraktninger og fremfor alt: fantastiske karakterskildringer. Wells har skrevet flere bøker, men dette er den første som foreligger i norsk oversettelse – og regnes som hans definitive gjennombrudd.

Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

Hvordan hukommelsen vår fungerer, hjelper og svikter oss

Hvordan lagres egentlig minner i hjernen vår, og hva er egentlig hukommelse? Hvor godt kan vi huske og hvor upålitelig kan hukommelsen være? Og kan man leve et godt liv uten å ha minner?

Vi støtter oss på hukommelsen hele tiden, men likevel vet mange av oss veldig lite om hvordan den arbeider. De to søstrene Hilde og Ylva Østby, henholdsvis nevropsykolog og idehistoriker, forfatter og journalist, presenterer i denne boka fagkunnskap om hukommelse på en fengslende måte gjennom å intervjue noen av verdens mest berømte forskere og personligheter.

De to forfatterne lar oss møte personer med både ekstremt god og dårlig hukommelse, de som har falske minner og de som har minner forbundet med traumatiske opplevelser. Hva foregår i hjernen til en skuespiller som skal huske to timer med replikker, en storsjakkmester eller noen som har opplevd noe svært dramatisk? Hvordan henter hjernen nesten på magisk vis fram opplysninger og gjenskaper øyeblikk for oss, og hvorfor er minner påkrevd for å kunne forestille seg framtiden? Kan hukommelse ha noe å si for klimaspørsmålet? Alt dette og mer får du svar på i denne fascinerende, vakre og lettleste boka om hukommelsen.

Tittelen Å dykke etter sjøhester refererer til et forsøk utført av to hukommelsesforskere i 1957, et forsøk som de to søstrene reproduserer, og til at hippocampus betyr (og minner om en) sjøhest.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek


Tittel: Å dykke etter sjøhester : en bok om hukommelseForfattere: Hilde og Ylva ØstbyÅr: 2016

Humøristisk og vemodig

Sommerlys og så kommer natten
Jón Kalman Stefánsson
Press, 2018

Jón Kalman Stefánsson er en kjent forfatter, ganske mest for Himmelrike og helvete trilogien sin. Sommerlys og så kommer natten er eldre, kom ut på Island i 2005 og fikk islandske litteraturprisen samme år.

Boka er ikke helt vanlig roman men heller en samling av korte fortellinger og noveller som henger sammen. Alle fortellingene handler om personer som bor på samme plass rundt året 2000. Plassen er en bitte liten tettsted ved havet på Vest Island hvor der bor omtrent 400 mennesker - alle med sine drømmer og noen har fått mer motvind i livet en andre.

Hver fortelling handler om en eller flere av personene på plassen og hendelser i deres liv men andre kjente personer fra forrige kapitler og dukker og opp - dette er jo en ganske liten plass. Vi får møte mannen som plutselig ble så opptatt av stjerner og latinske bøker, politimannen som ble det mot sin egen vilje, mannen som drakk alt fra seg og damen som tok av seg jobben å være byens nyhetsformidling på litt utradisjonell måte. Jón Kalman tegner opp en god bilde av personlige egenskaper og følelser, naturen og været. Du føler nesten å du er en del av lille plassen.

Det som er litt spesial med boka å den er skrevet i 1. person flertall; "Vi har ikke tenkt å fortelle om alt i denne lille byen, skal ikke gå fra hus til hus...". Det gir oss følelsen å fortelleren er investert i plassen og folket og har vært en del av livet der. Kjempebra bok fra en forfatter som sjelden spiller en feilnote!


Anbefalt av Berglind Inga Gudmundsdottir, Alvdal bibliotek