onsdag 23. mai 2018

Finnes det noen handlinger det ikke gis forlatelse for?

Tittel: Om forlatelse  
Forfatter: Margaret Skjelbred
Forlag: Tiden Norsk forlag
Utgivelsesår: 2001


Første gang jeg ble grepet av Margaret Skjelbreds litteratur var gjennom hennes roman Du skal elske lyset, fortalt av den åtte år gamle hovedpersonen, Alva. Alva lar oss ta del i hvordan det er å miste en pappa, en pappa som var selve lyset, hvordan det er å flytte til morens hjemplass etter at faren hennes dør, å oppleve at moren har sluttet å le, og hun viser oss hvordan det er å vokse opp i en verden full av” gudsfrykt, forbud og fortielser”. Handlingen i romanen sitter ennå i meg, mange år etter at jeg leste den.

Da jeg skulle gi meg i kast med nok en Margaret Skjelbred-roman var jeg spent på om den kom til å sette like dype spor som Du skal elske lyset. Handlingen i Om forlatelsedreier seg også om et barn, men her er det det mulige tapet av barnet som driver fortellingen fremover.  Vi blir kjent med Fredrik, en tilsynelatende vellykket lege som på vei hjem fra en hyttetur med sin elskerinne kjører på en unggutt. I fortvilelse og frykten for å bli tatt for utroskap, han har muligens drukket for mye vin også, lar han gutten ligge igjen i veien. Syttifem år gamle Åsta, som er på vei hjem fra en hyggelig venninnekveld, blir overrumplet av tett tåke og plutselig merker hun at hun kjører over noe som ligger i veien. Etter å ha gått ut av bilen og sett hva det er hun har kjørt på faller hennes verden i grus.

Gutten som ligger i veien er Kenneth. Gutten til Eveline. Gutten til Grethe og Hans. Eveline har nylig fått tilbake omsorgen for sønnen etter at han har bodd mange år i fosterhjem hos Grethe og Hans fordi Eveline har drukket for mye.

Romanen tar for seg alle disse menneskene som er berørt av bilulykken, med hvert sitt liv og hver sin historie. Margaret Skjelbred fletter menneskenes historie inn i hverandre skildrer temaer som sorg, synd og skyld, kjærlighet, tilgivelse og ansvar på en vakker og innsiktsfull måte. Anbefales på det varmeste.

Anbefalt av Mari Snortheim, Tolga bibliotek. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar