torsdag 12. april 2018

Opplysende hygge

Mine gleders by.
Historien om London gjennom 2000 år
av Richard Herrman.
Cappelen 1983.
Lydbokforlaget 2007.



Når livet mitt slår litt floker og jeg trenger trøst, gjør jeg én av to velkjente ting:
Setter på en “varm” film (gjerne en av Ringenes herre- eller Harry Potter-filmene)
eller
jeg dytter Mine gleders by inn i cd-spilleren.

Da flyter Richard Herrmans behagelige og velkjente stemme ut i rommet. Pulsen går automatisk ned og jeg blir varm i hjertet og litt trist over at hans stemme aldri mer skal si nye ord om Storbritannias rike historie.
 
Dette er Londons historie, men også Englands og Storbritannias historie opp til 1980, fortalt på Herrmans egenartede måte med lun humor og anekdoter man husker.
 
Hvorfor har londontaxien det særegne utsende?
Var det romerne som kom først over Themsen og bygget Londonium?
Hva er det som styrer farten på maskineriet i klokken ved Westminsterpallasset (Big Ben)?

Siden nå Big Ben ble skrevet i parentes, er det fordi det ikke er tårnet som heter det, men den største av klokkene inni tårnet. Det betyr egentlig at nesten ingen virkelig har sett Big Ben selv om millioner av mennesker vil hevde det.
 
Selv om jeg har hørt hele boken flere ganger og deler av den enda fler, lærer jeg nye ting hver gang og den gir meg stadig tips om nye opplevelser i hovedstaden i mitt hjerte, for jeg har nok et snev av anglofili.
 
I 2015 kom den i ny, utvidet og oppdatert utgave, med tillegg og etterord av Øivind Bratberg. Denne har jeg ikke lest, siden det stemmen og fortellermåten til Herrman jeg har forelsket meg i. Og vet du ikke hvordan den høres ut, har Nrk en del av hans kåserier i arkivet:
 
(her er dessverre mange døde lenker, men alle det står et play-symbol ved kan spilles)
 
Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.

 






 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar