torsdag 8. mars 2018

Modig og helstøpt virkelighetsroman

Tung tids tale av Olaug Nilssen
Samlaget 2017

Ei bok, så fysisk lita og hurtig lest, men samtidig så sterk – endatil monumental. Dette er inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest Olaug Nilssens roman Tung tids tale, en tittel som for øvrig er hentet fra Halldis Moren Vesaas’ dikt fra 1945 med samme navn.

Historien kretser rundt livet med Daniel, forfatterens førstefødte sønn. Den lille gutten som også var den første blant sine jevnaldrende til å reise seg og gå, som sang Mikkel Rev lytefritt før fylte to. Men som nå, som niåring, pirker tapetet av veggen, biter mamma i ansiktet, har mistet språket.

Vi presenteres for de utmattende kampene foreldrene, og da spesielt mor, må utkjempe som følge av Daniels tilstand – både overfor ham, hjelpeapparatet og kanskje mest seg selv. Det er klart at familien sårt trenger avlastning, men tilbudet sitter fast i en byråkratisk skvis, og kan bare frigjøres om det settes en spesifikk diagnose på Daniel som en psykisk utviklingshemmet, en autist. Men hvilken rett har andre, om de er fagfolk aldri så mye, til å sette strek over Daniels gode, ”normale” år, og frarøve familien retten til å definere seg selv?

Hverdagsepisoder, tro og tvil formuleres i jordnære vendinger, som tidvis gnistrer i sin litterære fortreffelighet. Ingen forblir upåvirket av denne romanen, hvis styrke vel så mye ligger i måten den bryter tabuer rundt livet med barn med spesielle behov på. Den lille genistreken av en tittel må heller ikke gå upåaktet hen – finn fram diktet den refererer til (f.eks. her), og gjør leseopplevelsen komplett.

Av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons Minde

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar