Lett å lese, lett å like

Skjebnedansen av Lucy Foley

Etter omslaget og tittelen å dømme, var ikke dette boken for meg. Men sånn er nå trenden i forlagsbransjen nå om dagen; søte omslag  som ikke nødvendig vis inneholder en like søt historie.
Det som gjorde utslaget for meg, var at på vaskeseddelen sto det et ord som skilte seg ut: Korsika.  Mer skulle det ikke til før jeg ga boka en sjanse likevel.  Og det angrer jeg ikke på.

Dette er en historie som veksler i tid. Bokas nåtid er 1986. Kate er en ung fotograf som arver et tegnet portrett av bestemoren, Alice.  En bestemor hun aldri har kjent. Portrettet er fra 1928 og bestemoren omtales som «En venn av kunstneren».  Vennen er Thomas Stafford, en barndomsvenn av Alice.  Kate får vite at bestemoren ga fra seg hennes mor som spedbarn. Kate begynner å grave i historien. Det viser seg at Thomas Stafford i dag er en velkjent kunstner, men han viser seg sjeldent offentlig. Han lever et tilbaketrukket liv på Korsika. Mot alle odds sier han seg villig til å treffe Kate. Og fram kommer en familiehistorie hun ikke ante noen ting om. En dramatisk historie som spenner fra 1913, gjennom to verdenskriger og videre mot hennes egen samtid.

Dette er Lucy Foleys debut. Mottagelsene har vært meget gode, og boka har blitt omtalt som storslått, fengslende og velskrevet til fingerspissene. Jeg vi si at den er lett å lese, og lett å like. Den som liker bøkene til Victoria Hislop og Kate Morton, vil simpelt enn elske denne.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

Julehygge

Julenoveller

I denne boka er det samlet 21 stemningsfulle, morsomme, triste og vakre fortellinger fra noen av landets beste forfattere. Vi finner alt fra Knut Hamsuns «Julegilde» som første gang ble publisert i 1895, til Ragnar Dyresens «Den fyrste julekvelden» som er ei helt ny novelle.

For mange er jula tradisjon, og Prøysens «Matja Madonna» og Amalie Skrams triste, fine «Karens jul» er kjente klassikere. Den sistnevnte fikk et helt nytt perspektiv for meg, da jeg leste den med dagens flyktningskatastrofe i bakhodet.

Er du glad i krim kan du kose deg med «Bitter mandel» av Gunnar Staalesen eller få et gjensyn med Jan Mehlums advokat Svend Foyn som får en kinkig sak i «Engler – finnes de?»

Her er det altså noe for enhver smak! Og selv om ikke alle novellene falt i smak hos meg, så var det absolutt mye bra, og jeg tenker at her kan alle finne noe de liker! Jeg for min del har fått en ny favorittnovelle, og det er Harald Rosenløw Eegs «God tid».

Så håper jeg julefreden senker seg i de tusen hjem og at du kan nyte romjula med ei bok eller to.

God jul!

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

En engasjerende bok

"Når vi mister oss selv" av Matthew Thomas

Dette er en fascinerende og innholdsrik roman. Den tar utgangspunkt i det irske immigrantmiljøet i USA. Den forteller om kampen for å skape seg en bedre framtid. Ikke minst beskriver den forløpet av en sykdom som mange av oss frykter, nemlig Alzheimer.
 

Vi følger Eileen Tumulty fra hun som barn må hjelpe sine foreldre, ikke minst sin alkoholiserte mor, i et fattig miljø. Men Eileen er intelligent og viljesterk, får skolestipend og en utdannelse. Hun gifter seg med en annen irsk etterkommer, Ed. Han er en lovende hjerneforsker, tjener godt, og med Eileens ærgjerrighet jobber de seg vekk fra et fattig, men hjertevarmt nabolag til finere hus og litt fjernere naboer.
 

Det hele går en vei helt til Ed begynner å miste grepet på jobben. Den glitrende foreleseren blir usikker og greier ikke oppgavene sine lenger. Eileen hjelper og støtter og vil i det lengste ikke se sannheten i øynene.
 

Boka viser den gradvise utviklingen av sykdommen.  Fornektelse, venner som trekker seg unna, barn som ikke gjenkjenner sin far lenger, Eileens kamp for å holde Ed tilstede lengst mulig.
 

Det blir jo ingen happy ending på en slik historie, men den er innsiktsfullt og varmt skrevet om vanskelige livsvilkår og ikke minst en skremmende sykdom.

 

Anbefalt av Inger Anne Langøien, Røros folkebibliotek

Fenomenal fransk krim

Mannen med de blå sirklene av Fred Vargas 

På spørsmål om hvem den mest fascinerende hovedpersonen i kriminallitteraturen er, må svaret for mitt vedkommende bli Fred Vargas’ karakter Jean-Baptiste Adamsberg. En politimann som kan virke både surrete og svevende, men like fullt er i besittelse av en underlig blanding av autoritet og sjarm, samt en mystisk evne til å ane uråd der det kreves. Til nå har han figurert i tilsammen 7 norske oversettelser, den ene leseopplevelsen mer grensesprengende enn den andre.

I "Mannen med de blå sirklene" møter vi Adamsberg for første gang. Han har nettopp begynt i jobben som politifullmektig i Paris, når en serie blå krittsirkler med jevne mellomrom dukker opp på fortauene ulike steder i byen. Sirklene rommer kasserte eller mistede gjenstander, som en papiljott eller en gammel veske. Tegneren er sannsynligvis en mann, men opererer ellers inkognito. Det hele er ganske merkelig, men tilsynelatende harmløst, og har blitt noe av en parisisk kuriositet.

Adamsberg værer på sin side onde hensikter i krittstrekene "sirkelmannen" etterlater seg, og setter med dette grå hår i hodet på sin skarpsindige, men temmelig drikkfeldige assistent Danglard – helt til det en morgen ligger et lik i en av sirklene. Den siste sirkelen er imidlertid langt fra tegnet, og Adamsberg skrider til verket på sin høyst besynderlige måte.

Humor og en stadig oppadgående spenningskurve preger boken, som sammen med resten av bøkene om Adamsberg, må sies å representere et friskt pust i sjangeren.

Anbefalt av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons Minde