torsdag 21. juni 2018

Minnenes makt

Den svovelgule himmelen av Kjell Westö
Pax, 2018

Er det du husker virkelig det som skjedde? Hva er det vi husker av alt som har skjedd? Hva er det vi elsker? Hvordan forholder vi oss til svik, vold, andres feighet og ikke minst egen feighet?
Dette er spørsmål Kjell Westö tar opp i sin storslåtte episke finske familiesaga «Den svovelgule himmelen».

Fortellingen begynner i nåtid, men tar leseren raskt tilbake til 60-tallet. Bokas mannlige jeg-person blir en sommer venner med rikmannsgutten Alex. Et vennskap som kommer til å vare livet ut, men ikke uten en pris. Alex er vant til å få det som han vil. Fasade er viktig, men det viser seg at fasaden skjuler store familiehemmeligheter. Hva er sannheten om Alex sin far?

Disse to guttene blir etter hvert en gjeng sammen med Jajo som fort griper til vold, Krister som er en mer søkende type og Klasu som gjør som andre sier. Også er det Stella, Alex sin søster som blir bokas hovedpersons store romantiske utfordring. En besettelse som aldri fører til et endelig valg. Og Linda, som alltid er der hver gang det skjærer seg.

Bokas vaskeseddel sier at romanen spenner fra barndommens solblekte minner til vår tids voksende mørke. På veien følger vi samfunnsutviklingen, og personutviklingen. Det er kompliserte vennskap, klasseskiller, mellommenneskelige relasjoner, og mennesket på god og vondt. Forfatteren utforsker temaene med dybde og vidd. Fram vokser det en dyp historie bekledd med gode skildringer og et språk som kler fortellingen godt.  Over står den svovelgule himmelen.

Kjell Westö fikk i 2014 Nordisk Råds litteraturpris for boka «Svik».

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 14. juni 2018

Krim du aldri har lest maken til

Med blodig forsett 
av Graeme Macrae Burnet
Forlaget Press, 2018

Vi befinner oss på det skotske høylandet i slutten av 1860-årene. 17 år gamle Roderick Macrae, sønn av en leilending, står tiltalt for tre mord. At han har begått disse drapene, er hevet over enhver tvil; Roderick innrømte forholdet fra første stund, og de fysiske bevisene er entydige. En av de drepte er familien Macraes nabo Lachlan Mackenzie – og som Roderick selv skriver, var det "for å bedre min families skjebne at jeg fjernet ham fra det jordiske liv». 

Hva som mer konkret drev Roderick til å ta livet av Lachlan og de to andre - som vi lenge ikke engang vet hvem er - får vi kjennskap til fra ulike hold. Romanen består nemlig av tiltaltes egne nedtegnelser om opptakten til og gjennomføringen av udåden, i tillegg til rettsdokumenter hvor fengselslege, rettsmedisiner og vitner kommer til orde. Dertil hersker det sprikende oppfatninger hvorom Roderick er en landsbyidiot som ikke er frisk i hodet, eller om han derimot er usedvanlig begavet intellektuelt.

Boka har form som en dokumentar, og innledningsvis legger forfatteren opp til at dette rent faktisk har skjedd. Oppbygningen er intrikat, og det blir i stor grad opp til leseren å pusle sammen bitene og danne sitt eget bilde av saken. Boka setter leseren i sving også ved at man veksler på å dra på smilebåndet, klø seg i hodet og vri seg i vemmelse – og om du trodde du var ferdig med boka når siste side er lest, tro om igjen. Denne dveler, og bli ikke overrasket om skjulte sammenhenger kommer til syne i bevisstheten din etter hvert.

PS: Når sant skal sies, har overskriften til dette innlegget et lite unntak – det heter Parfymen og er skrevet av Patrick Süskind. Bøkene har fundamentalt forskjellig form, men atmosfæren og hovedpersonene har definitivt et og annet likhetstrekk. Ikke lest Parfymen? Vel, da har du lesestoff i lang tid fremover!

av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 7. juni 2018

«Jag trivs best i öppna landskap»


Bli kjent med forfatteren Håkan Nesser gjennom hunden hans Norton. «Jag trivs best i öppna landskap» - er ifølge Norton et gammelt rhodesisk ordtak.

Norton er en rhodesian rigdeback og er antakelig en av de mest bereiste hundene i Sverige. Han har bodd i New York, i Stockholm, i London og på Gotland.
Håkan og Norton fikk elleve år sammen. I denne boken forteller Norton om alle reisene de har gjort sammen, om sine beste tips for å nyte livet og visdommen han har samlet ved å leve sammen med sine tobeinte venner. Norton har dårlig hukommelse, spiser ensidig kost som hunder flest, er kastrert og ser etter eget utsagn ut som en filosof. Og han tror kanskje det ikke er så stor forskjell på å se ut som en filosof og å være det. Norton funderer over sin egen tilværelse, og over menneskenes oppførsel og handlinger. Og han lar seg slett ikke imponere over alt han ser.


Håkan Nesser og Norton. Fotokreditering: Gyldendal

Boken er ført i pennen av Nortons husse, Håkan Nesser, og er skrevet med ømhet og underfundig humor. Det er også en bok om savn og sorg – en gjennomgang av et levd hundeliv og et punktum. Boka er nydelig illustrert av Karin Hagen.

En ekstra dimensjon får boken dersom man har lest noen av Nessers bøker, siden man gjennom Norton følger forfatterskapet hans fra Carmine Street i New York, til London, Winsford og til Sverige. Og som et morsomt apropos heter en av hovedpersonene i Nessers siste bok, «Eugen Kallmanns øyne», Leon Berger.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 31. mai 2018

En unik gjengivelse av livet under et totalitært diktatur.

En samling noveller smuglet ut av Nord-Korea. En unik gjengivelse av livet under et totalitært diktatur.

Anklage skrevet under pseudonymet Bandi.
Cappelen Dam 2018.

Det dukket opp en novellesamling skrevet i Nord-Korea blant bøkene som kom på oversatt kulturfond denne gangen. Jeg har i alle år siden denne ordningen kom, funnet mange fine bøker, og denne er jo høyst aktuell.

Novellene er skrevet i tidsrommet 1989 til 1995 og smuglet ut av Nord- Korea. Forfatteren er anonym men skal være en ansett forfatter som får lov til å skrive i aviser og tidsskrifter. Synet av all nøden og elendigheten som tok livet av flere av hans egne venner først på 1990 tallet fremprovoserte dype refleksjoner over det samfunnet han var en del av.  Det å skrive novellene ble en ventil for han, men han var jo klar over at de kunne ikke få flere lesere enn han selv. Muligheten til å få dem ut kom da en slektning fortalte at hun planla å flykte. Bandi fortalte sin hemmelighet og hun lovte å prøve å få dem smuglet ut. 

Boka består av 7 noveller. Alle interessante fordi det er vanskelig for oss å sette oss inn i hvordan det er å leve i dette landet som en vanlig innbygger. Tenk å leve i et land der det å gråte kan bli tolket som at du er en fiende av regimet og blir kastet i fengsel. Den novellen som gjorde mest inntrykk på meg var «Så nære, så fjernt». Den handler om Myongcheol som har vært borte fra kone og sønn i 22 dager da han endelig dukker opp igjen som et spøkelse av den mannen som drog. Han hadde søkt tre ganger om å få reisedokument til å besøke sin sjuke mor som bodde i en annen region. Etter to avslag går han nå en tredje gang til kontoret med telegrammet om at moren ligger på det siste og ønsker å se sin eldste sønn en gang til. Men nei fortsatt får han avslag og i sin fortvilelse lar han seg først friste av en kamerat til en dram men det holder ikke med en. Godt fulle klekker de ut en plan om hvordan han skal komme seg til moren. Med kløkt og mot kommer han fram til siste hindring broen over elva. Her sto det en vaktpost han ikke hadde tenkt på og her var det ikke bare han som ble stoppet og nektet å dra videre. Tilslutt ble et lasteplan med fortvilede mennesker stuet sammen og de ble kjørt rett på tvangsarbeid. Myongcheol fikk 22 dager og det er når han kommer heim til kone og sønn at vi blir delaktig i hele historien.

Novellene forteller om mange skjebner blant den vanlige mann og kvinne i dette lukkede landet.  Les boka og vær en av dem som forfatteren håpet og nå med sine noveller. Som det står i etterordet. «Forfatteren har tro på at press utenfra kan forvandle slavesamfunnet han lever i raskere enn press innenfra». 

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek.

onsdag 23. mai 2018

Finnes det noen handlinger det ikke gis forlatelse for?

Tittel: Om forlatelse  
Forfatter: Margaret Skjelbred
Forlag: Tiden Norsk forlag
Utgivelsesår: 2001


Første gang jeg ble grepet av Margaret Skjelbreds litteratur var gjennom hennes roman Du skal elske lyset, fortalt av den åtte år gamle hovedpersonen, Alva. Alva lar oss ta del i hvordan det er å miste en pappa, en pappa som var selve lyset, hvordan det er å flytte til morens hjemplass etter at faren hennes dør, å oppleve at moren har sluttet å le, og hun viser oss hvordan det er å vokse opp i en verden full av” gudsfrykt, forbud og fortielser”. Handlingen i romanen sitter ennå i meg, mange år etter at jeg leste den.

Da jeg skulle gi meg i kast med nok en Margaret Skjelbred-roman var jeg spent på om den kom til å sette like dype spor som Du skal elske lyset. Handlingen i Om forlatelsedreier seg også om et barn, men her er det det mulige tapet av barnet som driver fortellingen fremover.  Vi blir kjent med Fredrik, en tilsynelatende vellykket lege som på vei hjem fra en hyttetur med sin elskerinne kjører på en unggutt. I fortvilelse og frykten for å bli tatt for utroskap, han har muligens drukket for mye vin også, lar han gutten ligge igjen i veien. Syttifem år gamle Åsta, som er på vei hjem fra en hyggelig venninnekveld, blir overrumplet av tett tåke og plutselig merker hun at hun kjører over noe som ligger i veien. Etter å ha gått ut av bilen og sett hva det er hun har kjørt på faller hennes verden i grus.

Gutten som ligger i veien er Kenneth. Gutten til Eveline. Gutten til Grethe og Hans. Eveline har nylig fått tilbake omsorgen for sønnen etter at han har bodd mange år i fosterhjem hos Grethe og Hans fordi Eveline har drukket for mye.

Romanen tar for seg alle disse menneskene som er berørt av bilulykken, med hvert sitt liv og hver sin historie. Margaret Skjelbred fletter menneskenes historie inn i hverandre skildrer temaer som sorg, synd og skyld, kjærlighet, tilgivelse og ansvar på en vakker og innsiktsfull måte. Anbefales på det varmeste.

Anbefalt av Mari Snortheim, Tolga bibliotek. 

torsdag 17. mai 2018

Håkan Nesser på sitt beste

Eugen Kallmanns øyne av Håkan Nesser
Gyldendal, 2018.

Håkan Nesser har til sammen solgt ca. 15 millioner eksemplarer og blitt oversatt til over 30 språk. Slik sett skulle det kanskje være unødvendig å tipse om boka, men Eugen Kallmanns øyne hevdes å være forfatterens beste på mange år, så her kommer anbefalingen likevel; 

Natt til 18. mai dør den enslige lektoren Eugen Kallmann. Den eksentriske mannen blir funnet nederst i ei trapp med brukket nakke og høy promille. Alle regner med at det hele var ei ulykke, og saken blir fort glemt. 

Leon har mistet kone og datter i ei båtulykke på en ferietur i Afrika. Han bryter opp fra Stockholm og søker en lærerstilling et helt annet sted i Sverige. I en flukt fra vonde minner og med et håp om å glemme sin fortid vil han skape et nytt liv og flytter til byen K. Han tar over jobben etter lektor Kallmann og i en skrivebordsskuff finner han lektorens etterlatte dagbøker. Det viser seg at mannen hadde en interesse for gamle uoppklarte kriminalsaker. Leon får raskt interesse for saken, og sammen med kollegaene begynner de sin egen etterforskning for å få klarhet i hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre natten.

Dette er ingen heseblesende krim, men forfatteren skaper et galleri med troverdige mennesker, som leseren får god anledning til å stifte bekjentskap med. 

Romanen kan også høres som lydbok.



Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek