torsdag 2. desember 2021

Krigeren av tapte minner


Forlattheten av Elisabeth Åsbrink
Aschehoug, 2021

«Jeg ble født fluktklar. Allerede før jeg var gammel nok til å vite hva som skjedde, visste jeg at det kunne skje igjen». Slik begynner denne litt annerledes slektsromanen av Elisabeth Åsbrink. Å bruke uttrykket slektsroman høres litt billig ut, akkurat for denne boka, men det er en bok som bygger på forfatterens egen familiehistorie.  At hun nå skriver sin familiehistorie i romanform, begrunner hun slik:
«Dette er skjønnlitteratur, og derfor er alt som fortelles, sant.»

Fortelleren i boken har blitt fulgt en skygge av forlatthet opp gjennom livet. Ved å gå i dybden i livet til tre generasjoner, oppdager hun hemmeligheter, løgner og tabuer som har fulgt slekters gang.
Som selv hun sier:
«Jeg ble nødt til å forstå min mors ensomhet for å forstå min egen. Og for å forstå henne måtte jeg forstå mormoren min». Dette førte fortelleren til en morfar hun aldri har møtt.

Vi møter Rita i London, Sally i Sverige og K i Thessaloniki. K er bokens forteller:
Rita er født i Tyskland har og to barn med Vidal Coenca. Han er sefardisk jøde fra Thessaloniki. I 1492 ble de sefardiske jødene forvist fra Spania. Da slo de seg ned i det som den gang het Saloniki og lå i det tidligere Osmanske riket. I 1943 ble de siste sefardene tvunget inn på 19 godstog som gikk til Auschwitz og Bergen Belsen. Vidal og familien flyttet før den tid - da han var barn - til London. Han treffer Rita, men nekter å gifte seg med henne da hun ikke er sefardisk. Familien tillater ikke ekteskap med andre enn deres egne. Dermed bare later de som de er gift – i 20 år. Dette preger dem, og skammen følger henne.

Datteren Sally blir mobbet for sin gylne hud og mørke hår, men faren ønsker ikke å ta tak i det. Som han sier: Strået som bøyer seg i vinden, brekker ikke»
Sally igjen, flytter til Stockholm og gifter seg med en ungarsk jøde. Datteren K blir preget av skam og fornektelse. Deres jødiske opphav forties og skjules. Som for eksempel da K ser en film fra sin egen dåp. Der har moren på et gullkors som forfatteren omtaler som en kristenhetens usynlighetskappe.
Det er denne skammen og fortielsen K går inni. Som en kriger – av tapte minner.
Hun reiser til Tessaloniki for å spore opp familiehistorien. Leseren får på den måten en slags dokumentarisk tilnærming i tillegg til fortellingen.

Dette er en sterkt og gripende beretning. Den er språklig meget god og jeg synes den har gode refleksjoner. Det er en bok som gir innsikt og historiske aha-opplevelser. 

Jeg vil avslutte med et sitat fra boken:
"Ingen ting er så helt som et knust hjerte, for alt rommes i et knust hjerte"

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek


torsdag 25. november 2021

Naboenes historie

 

Tittel: Naboene
Forfatter: Anne-Britt Harsem
Forlag: Cappelen Damm
År: 2021

Anne-Britt Harsem har tidligere skrevet om vanskelige og alvorlige temaer i bøkene om Alvdalsaken og Tysfjordsaken. Denne gangen er det et annet vanskelig tema som belyses når hun har valgt å gå inn på 22. juli 2011 sett fra naboenes perspektiv.

Vi blir kjent med ni av naboene til Utøya der de i hvert sitt kapittel og fra hvert sitt ståsted først forteller om hvordan de opplevde den dagen. Vi møter mennesker som uten forvarsel blir kastet inn i en helt ekstrem situasjon der de må behandle skuddskader og redde sjokkskadede ungdommer opp fra vannet, uten bistand fra nødetater i de mest dramatiske timene.

Vi følger deretter deres opplevelse av tiden etter 22. juli, hvordan de strevde med å bearbeide alle sterke inntrykk, hvordan pressen og nysgjerrige privatpersoner invaderte dem i deres egne hjem, hvordan de følte seg glemt av kommune og myndigheter og deres frustrasjon over hvordan beredskapen kunne svikte på så mange områder. Til sist kommer historien om naboene sin kamp mot plasseringen av det nasjonale minnesmerket som med sin planlagte plassering på Utøykaia for de fleste av dem oppleves å bli en konstant påminner om et traume de bare ønsker å komme seg videre fra.  

«På brygga ute på Utøya er det en lykt. Lyset fra lykta skinner i mørket, i en varm, gul farge. Et slik lykt er påbudt på brygger som stikker såpass lagt ut i vannet. For meg er denne lykten som hentet fra en skrekkfilm. Under den lå et menneske, skutt og drept, antageligvis på vei ned til en av båtene for å komme seg vekk. Da vi begynte redningsarbeidet ute på øya, måtte vi gå forbi denne personen hele tiden. Det er bildet jeg ser når jeg ser lykten, spesielt i tåke og regn. Jeg har spurt om det går av å slokke lyset i lykten, i alle fall om vinteren. Da er det mørkt når jeg kjører til jobb og mørkt når jeg kommer hjem. Jeg fikk avslag på forespørselen min. De som har ansvaret, mener lyset kan sees på som et håp. Hvis andre klarer å se et håp i dette lyset, er det fint for dem. De er heldige hvis de kan velge det de ønsker å se. Det gjør ikke jeg. Jeg skulle ønske man kunne ta hensyn til oss som ser noe annet.»

Harsem har med denne boka fått sterke og viktige historier ned på papiret – historier som gir et nytt perspektiv i samtalen om en hendelse som rystet hele landet, men som rammet noen av oss mer enn andre.  

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek


torsdag 18. november 2021

Varm klode, kaldt hode

 

Løsningen på klimaproblemet er opplagt, skriver Anna Røyne. Vi må slutte å slippe klimagasser ut i atmosfæren. Enkelt er det likevel ikke, siden fossile energikilder ligger til grunn for nesten alt vi mennesker driver med. Hvordan kan vi nærme oss negative utslipp?

Røyne er fysiker, forfatter og vitenskapsformidler, og forsker og underviser på Universitetet i Oslo. I boka «Varm klode, kaldt hode» ser hun systematisk på en ny type løsninger på klimakrisen som kalles negative utslipp. Dette innebærer, i tillegg til å stoppe eller rense alle utslipp, å rydde vekk karbon fra atmosfæren. Røynes bok gir en oversikt over hvilke tekniske løsninger vi har å velge mellom for å kunne gjøre dette.

I boka presenteres løsningene for å redusere CO2 i atmosfæren i kapitler som omhandler de store elementene luft, fjell, skog, jord, hav og sol. Røynes konklusjon er at bruk av fossile brennstoff og utslippene må stoppes helt, nettopp fordi alt blir vanskeligere jo mer vi roter og jo lenger vi venter med å begynne å rydde. I den grad fossil forbrenning må fortsette, må rensing av utslippene på plass. I tillegg må vi at vare på de naturlige karbonlagrene vi har; matjord, myrer og skog. Jordbruket må få gode incentiver slik at det drives på en måte som tar vare på jorda. Det vil være svært viktig å ta vare på naturmangfold.

Røyne skriver i et enkelt språk og demonstrerer stort pågangsmot når hun går løs på de omfattende spørsmålene som angår oss alle. Noen av de løsningene som skisseres har positive sider ved seg, andre kan virke skremmende, og felles for alle er at de vil kreve stor innsats. Kunnskap om hva løsningene vil være en nøkkel, skriver Røyne.

NRKs anmelder skriver «Varm klode, kaldt hode» er ikke boken hvis du vil sove godt om natten. Det er boken hvis du vil tenke skarpe tanker mens du ligger våken. Motsatt kan man tenke at man kanskje sove litt bedre dersom man vet at det satses på forskning på og utvikling av de ulike løsningene boka skisserer.

Forfatter: Anja Røyne
Tittel: Varm klode, kaldt hode – løsninger på klimakrisen
Forlag: Kagge
År: 2020

 Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 4. november 2021

La den rette komme inn


 

La den rette komme inn  

av John Ajvide Lindqvist (2011)

La den rette komme inn er en dramagrøsser skrevet av John Ajvide Linqvist. Boka utspiller seg i den svenske forstaden Blackeberg, hvor vi følger flere personer som opplever hendelsene som skjer der forskjellig. I hovedsak følger vi Oskar, mobbeofferet og hans møte med den nye nabojenta, mens det skjer mystiske drap i nærområdet.

Boken starter veldig rolig og du skjønner ikke helt hva som skjer. Etter hvert blir du mer kjent med karakterene og små ting som øker interessen begynner å skje. Toppen av spenningskurven kommer relativt langt ut i boken og alt bygges opp mot det fra alle karakterens sitt syn.

Hvordan boken starter og ender er to veldig forskjellige steder og jeg hadde ikke sett den komme. Etter hvert som man kommer lenger inn i boken, spenningen begynner å bygge seg opp blir boka vanskelig å legge fra seg. Siden det er fantasy og overnaturlig er det vanskelig å kjenne seg helt igjen, men en del av relasjonene mellom karakterene er gjenkjennbare.

Boken syns jeg ikke ligner på noen andre bøker jeg har lest, både handling og hvordan boken er bygd opp med karakterer og spenningskurve. Vridningen og utviklingen av synet vårt på karakterene var og interessante og er ikke noe jeg har vært borti før.

Med tanke på sjanger, tittel, forside og beskrivelsen bak på boka forventer man at noe overnaturlig skjer, men mye av boken er veldig ekte. De menneskelige relasjonene og karakterene er noe mange kan kjenne seg igjen i.

Jeg vil si boken har et greit språk å lese, ikke spesielle ord eller dialekter den er skrevet på. Setningene har varierende lenge og kan gå fra et ord til litt lengre typer setninger, men ligger jevnt over på vanlig lengde som man ikke tenker spesielt over når man leser. Forfatteren skildrer mye hele veien og gir leseren en god mulighet til å danne karakterene både utseende og hvordan de er, og oppfatte situasjonene og stemningen handlingene skjer i. Språket passer innholdet til boken og måten delene er bygd opp på gjør det spennende å lese. Vi følger flere personer og kan iblant bytte ganske brått som gjør at man ikke helt henger med, som i mitt tilfelle gjorde det spennende.

Boken var spennende når man kom i gang og endte definitivt på en måte som ikke var forventet. Måten boken var skrevet på gjorde det spennende å lese videre da man hele veien fikk se forskjellige perspektiv. Jeg likte boken overaskende godt og vil anbefale den til annen ungdom som liker fantasy, men likevel vil holde det litt «realistisk».

Anbefalingen er skrevet av Eline Nygård fra Alvdal bibliotek.


torsdag 28. oktober 2021

Tips høyt til fjells

 


Forsvar i hardt klima – Luftforsvarets stasjonsavdeling Os
Av Rune Aas, eget forlag, 2021

1543 m.o.h. Det er ikke sikkert at selv Drillo tar den. Men den lokalkjente har nok forstått at på ukas blogg skal vi høyt til fjells, til Håmmålfjellet.  Eller Håmmårsfjellet/Gråhøgda/ Hummelfjellet, som det også kalles. Vi vet at kjært barn har mange navn. Men ukas bok handler ikke om fjellet i seg selv, men om NATO-anlegget ruver på toppen.

Kanskje du aner det i det fjerne der du suser opp og ned på fylkesveien.
Kanskje har du gått opp på Håmmålfjellet en sommerdag og sett det kanskje så omfattende anlegget der oppe. Eller kanskje du har kommet på ski opp fra Hodalen og blitt møtt med ganske så kunstferdige snøskulpturer som skjuler anlegget en strålende solskinnsdag. Et syn som  trumfer glatt det sommerlige synet.

Men hva er det - NATO-anlegget på Håmmålfjellet? Utflytta osing Rune Aas har lagt ned mye arbeid i å fortelle nettopp det. Resultatet har blitt en bok. I boka får du en helhetlig historie fra Forsvartes valg av plassering, forberedelsene og beskrivelse av de aktører som var involvert. Her er det hendelser under driftsperioden som varte rundt 30 år. Jeg vil si at det er et godt stykke uvanlig lokalhistorie med mange bilder og mange navn. Boka har et bredt omfang og favner både det kritiske blikk anlegget ble møtt med, til omfanget av arbeidsplasser dette ga.

Jeg synes det er ekstra spennende å lese om oppstarten som er beskrevet som en diskret aktivitet i et gjennomsiktig bygdesamfunn. Dokumentasjon har vært vanskelig å oppdrive og mye av det som finnes i Statsarkivet er hemmeligstemplet. Men med tålmodighet og møysomt arbeid har Aas likevel klart å lage en fyldig beretning, også takket være muntlige kilder.
Vi får høre om anlegget på Enarsvola på Røros som var forløperen til Håmmålfjellanlegget samtidig som stasjonen er satt i en nasjonal sammenheng.

Bare billedmaterialet i seg selv vil nok interessere mange. Et lite dokumentert område har fått sin dokumentasjon.

Hvem vil boka passe for? Deg som er interessert i lokalhistorie. Deg som er interessert i militærhistorie. Deg som er nysgjerrig på «hva er denne greia» på Håmmålsfjelltoppen ?

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

 

 

torsdag 21. oktober 2021

August



Tilbake til Plaka

Tittel: August  
Forfatter: Victoria Hislop
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår: Oversatt til norsk i 2021

I sin nye roman «August» vender Hislop tilbake til universet hun skapte i «Øya». Vi møter igjen Anna, Maria, Manolis og Annas ektemann Andreas i tiden etter 25.august 1957. I 1957 ble det funnet en kur for spedalskhet, og de som hadde blitt sendt ut til leprakolonien Spinalonga kunne vende tilbake til Plaka. Beboerne ble forent med familie og venner, men historien slutter ikke her.
En uforutsett voldshendelse får fatale konsekvenser. Tiden bokstavelig talt stopper for hjemvendte Maria Petrakis og søsteren. Hvordan klarer man å bygge et nytt liv på ruinene fra fortiden? 

I begynnelsen spinner dramaet seg rundt karakterene Anna, Manolis og Andreas, der Maria trekkes inn etter hvert. De tydeligste skikkelsene i romanen er Manolis og Maria. Han har vært forlovet med Maria og Manolis frykter at hun tror at han har ventet på henne alle disse årene hun har bodd på Spinalonga. Sannheten er at Manolis er forelsket i Anna, Marias søster og følelsene er gjensidige. Anna frykter også at Maria vil ta Manolis fra henne.  Hun er gift med den styrtrike godseieren Andreas og sammen har de datteren Sofia. Maria kommer tilbake, men har i mellomtiden forelsket i sin lege som har kurert henne på Spinalonga. 

Etter den fatale hendelsen flykter Manolis fra Kreta til havnebyen Pireus og Maria får sin lepralege til ektemann. Kontakten mellom familiene på Kreta og Pireus går dels gjennom brev, dels gjennom besøk til Manolis.

Det er alltid vanskelig å komme med en oppfølger til en internasjonal kjempesuksess som «Øya», og jeg må være ærlig å si at «Øya» sitter fortsatt godt i ryggmargen med sin sterke historie. Likevel er «August» en historie verdt å lese. Det er en lettlest bok man kan drømme seg bort i når kvikksølvet kryper nedover på minussida. Du blir sendt tilbake til de greske øyer, dens atmosfære og folkeliv.

Ble du nysgjerrig? Lån boka da vel!

Anbefalt av Kari Skancke Langen, Tolga bibliotek