torsdag 29. oktober 2020

Husker du 12.mars og fredag den 13.?

Tittel: De første dagene
Forfatter: Maja Lunde
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2020


Statsministeren:

Vi må være forberedt på at vi i dag kommer med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i fredstid i Norge.

Slik begynner boka «De første dagene», hvor Maja Lunde tar oss med inn i hennes hverdag da landet stengte og pandemien var et faktum.

Boka åpner med den store tilbaketrekkingen til hjemmet og familien. 11. mars befant Lunde seg på et bibliotek som plutselig ble stengt. På veien hjem tar hun kontakt med sine brødre, sin mor som snart fyller 70 år, sin far som har bestilt feriereise til Hellas og sin bonusmor. Vi får også vite at hennes mormor er på aldershjem. I de påfølgende tekstene møter vi hennes mann og deres tre barn, og hovedpersonene i den nye hverdagen er introdusert. Og det er samværet med disse som står i sentrum av boka.

Boka er skrevet i en dagboklignende form og Lunde tar oss med på hennes reise fra 11.mars og ut måneden, og gir oss hennes opplevelse av hele situasjonen. Jeg mener dette var et godt grep, siden det er disse ukene som vil bli stående igjen som historiske. Vi vil alltid huske hva vi gjorde og hvor vi var den dagen landet stengte. De første ukene satt vi klistra foran nyhetssendingene, fulgte med på hvordan denne pandemien utviklet seg med skolestenginger, hytteforbud, antall personer som var smittet, lå på sykehus og antall døde. Lunde beskriver denne situasjonen på en måte hvor jeg igjennom hele boka sitter og kjenner på de samme følelsene av uro, bekymringer, sårbarhet og frykt som hun også gjorde.

Lunde skildrer også så godt da disse dagene gikk over i hverandre, der unntakstilstanden ble den nye normalen. Vi får høre om de dagligdagse situasjonene med hjemmekontor, møter på teams, undervisning og hjemmeskole, feiring av viktige dager som ikke kan gjennomføres, gleden over at man får tilbragt mer tid sammen, men selvsagt frustrasjoner som følger med akkurat det å være sammen 24-7.

Selvsagt kan det diskuteres om denne boka er noe overfladisk skrevet når man ser utover landegrensa til bl.a. Italia, Frankrike og Spania. Likevel mener jeg det er en viktig bok akkurat fordi den sier noe om situasjonen vår under nedstengninga og som tidligere nevnt er boka et tidsvitne på akkurat denne krisen på lik linje med f.eks. 2.verdenskrig og 22.juli. Så skal vi selvsagt ikke glemme hvordan pandemien herjet og fortsatt herjer ute i verden og at vi tross alt er heldige som bor i Norge.

Jeg anbefaler boka på det varmeste, den er lettlest, skrevet med både alvor og humor, men ikke minst er den gjenkjennende.

Kari Skancke Langen, Tolga bibliotek


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar