torsdag 27. august 2020

Realistisk og god Svalbardroman

Longyearbyen av Heidi Sævareid
Gyldendal, 2020

Vi møter den litt forsiktige og reserverte legefrua Eivor midt i sin første overvintring på Svalbard på 1950-tallet. Eivor kom til Svalbard da mannen Finn fikk jobben som ny verkslege for Store Norske Spitsbergen Kullkompani, men Longyearbyen er ikke helt som hun hadde sett for seg på forhånd. Finn jobber tidvis døgnet rundt på sykehuset rett ved siden av leiligheten de bor i, og Eivor er stort sett hjemme med de to jentene deres Unni og Lisbeth. Der Finn er den perfekte vert som stadig inviterer folk uanmeldt hjem på middag, er aktiv i turnforeningen og trives i sosiale lag, vil Eivor heller ta seg en lang skitur med geværet på ryggen og sysselmannens hund Jossa som eneste selskap. Den lange, mørke Svalbardvinteren der samfunnet er helt isolert fra omverdenen preger ikke bare Eivor som person og samlivet med ektemannen Finn, etter hvert er det også andre i deres nærmeste krets som viser tegn til at alt ikke er som det skal være.  

Heidi Sævareid skildrer Svalbard og Longyearbyen på 1950-tallet på en vakker, men realistisk og lavmælt måte. Mye av handlingen drives frem av små hverdagshistorier og detaljer som gir et fint innblikk i et samfunn og hverdagsliv litt utenom det vanlige. Til tross for historiens bakteppe av uro, kulde og mørke, er det også mange små lyspunkter og hendelser som gir romanen en god balanse som gjør den lett og fin å lese.

Longyearbyen er forfatterens første roman for voksne, inspirert av historien om hennes egne besteforeldre som flyttet til Svalbard noen år etter krigen. Heidi Sævareid er nominert til Brageprisen tre ganger for sine ungdomsromaner og mottakelsen denne romanen har fått er også overveldende positiv.

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek


torsdag 20. august 2020

Hvem var farmor?

 

Frida, min ukjente farmors krig av Nina F. Grünfeld
Aschehoug, 2020

Det er ikke alle forunt å kjenne sin slekt. Nina Grünfeld, datter av den kjente sosialmedisineren Berthold Grünfeld, har aldri kjent sin farmor. Og faren har heller aldri kjent sin mor.

Farmoren, Frida Grünfeld, hvem var så hun? Hva var hennes historie? Nina begynner å lete etter henne, i flere omganger. Dette er boken om hva hun fant.

Det viser seg at Fridas navn dukker opp jevnlig på politiets lister. Første gang i 1931. Men hvorfor står navnet hennes der? Hva slags liv levde hun så dette kunne skje? Hva skjedde med henne under andre verdenskrig? Og hvorfor ga hun sønnen i fra seg bare en uke gammel? Spørsmålene var mange, og svarene ga seg ikke selv.

Nina har, som sagt, gjort flere forsøk på å oppspore farmoren, både før og etter farens død. Det har vært et krevende arbeid som har pågått over mange år, med besøk i mange arkiver med ulik grad av velvilje til å hjelpe. Sakte, men sikkert klarte hun å danne seg et bilde av bestemorens liv. Fra en oppvekst i Lelesz (Leles) i Østerrike-Ungarn, til et liv i fattigdom og prostitusjon, med mistanke om spionasje. Midt inn i Fridas strevsomme liv ble Berthold Grünfeld født.  

Aldri skulle Nina få vite hva som skjedde med sønnen. En sønn som havnet i Norge, og mot alle odds ble en høyt utdannet, kjent og respektert mann.

Boken har høstet glitrende kritikker, og passer for deg som liker å lese historiske bøker, bøker om andre verdenskrig og bøker som er fra virkeligheten.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 13. august 2020

Briljant bokbombe om «the Troubles»

Melkemannen av Anna Burns, Forlaget Oktober 2020

Anna Burns ble født i Nord-Irland i 1962, og vokste opp i Belfast under den militære konflikten på 70-tallet. Det er egne erfaringer hun trekker på i denne knallsterke romanen, som hun ble tildelt den prestisjetunge Man Booker-prisen for i 2018, som første nord-irske forfatter noensinne.

Romanen er en ikke navngitt 18-årig jentes beretning fra innsiden av «the Troubles». For øvrig forekommer heller ikke stedsnavn, og persongalleriet omtales som «kanskje-kjæreste», «tredjesvoger», «lengstevenninne» og så videre. Dette er knapt tilfeldig – paranoiaen er intens i det dypt splittede samfunnet, og i dette som åpenbart er et arnested for konflikten mellom «statsfornektere» og «statsforsvarere», er ingen trygge for at ikke en bagatell skal komme til å bety forskjellen på liv og død. Selv er hun del av en stor barneflokk, skiller seg ikke nevneverdig ut, bortsett fra at hun prøver å holde tankene på avstand fra den daglige volden og miseren.

Dét setter imidlertid «Melkemannen», en høytstående paramilitær, en effektiv stopper for når han plutselig fatter interesse for henne. Interessen gjengjeldes definitivt ikke, men en vanlig jentes spillerom overfor en slik maktperson er marginalt. Melkemannen er ikke voldsom i sine fremstøt, men listig; han utnytter det delte samfunnet i innsirklingen av jenta, som snart står i en situasjon hvor alle har gjort seg opp en mening om henne, basert på usannheter.

Denne boka utgjør intet mindre enn et kraftig utropstegn i moderne litteraturhistorie. Bekmørk realitet og psykologisk innsikt formidles i kostelige ordelag. Språket maler nådeløst på, nærmest kjemisk fritt for komma – og ja, det kan godt være at lesingen fremstår som en utholdenhetstest. Står du imidlertid løpet ut, er gevinsten stor i form av ny innsikt i hvordan livet i konfliktområder kan arte seg, og ren og skjær takknemlighet over at slik litteratur finnes.

av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 6. august 2020

«Setter begreper om godt eller ondt på spill»


Agota Kristof ble født i 1935 vest i Ungarn, ikke langt unna grensen som ble en del av jernteppet. I 1956 flyktet hun til Sveits, hvor hun ga ut boken Tvillingenes dagbok i 1986. Boken ble første gang oversatt til norsk i 1987.

Tvillingenes dagbok er en sterk bok. Den er stram, disiplinert, ordknapp og urovekkende. Fortellingen er lagt til en landsby uten navn, i utkanten av en by uten navn, i et land uten navn og under en ikke identifisert krig. Hovedpersonene er heller ikke navngitt. To unge gutter, eneggede tvillinger, blir etterlatt hos mormor av moren sin. De passer på at de alltid er to, snakker bråmodent og kan avslutte hverandres setninger. 

Mormoren behandler guttene strengt, og nekter dem nesten alle livets nødvendigheter. Gutten på sin side, lærer seg å overleve. De må lære alt: finne mat, skaffe klær, de må bli utspekulerte, tyvaktige og til tider grusomme. De gjennomfører systematiske øvelser for å oppnå den nødvendige tøffheten og kunne gjennomføre de handlingene som må til for å overleve. Likevel er handlingene deres, i en svært voldelig virkelighet, etisk begrunnet fra guttenes ståsted. Alt dokumenteres i skriveboken, som er Tvillingenes dagbok.

Boken har korte kapitler, og språket er skåret helt inn til beinet. Dette framhever det harde livet til guttene, forholdet de har til naboer, soldater fra fremmede hærer, presten og husholdersken hans. Den korte og knappe fortellingen forteller også historien til befolkningen i Ungarn under andre verdenskrig og den etterfølgende sovjetiske okkupasjonen. Hvordan formes et folk av krig og undertrykkelse? Hvordan lever omsorg og menneskelighet side om side med bestialitet og vold?

Tvillingenes dagbok er en leseopplevelse som er rystende. Klassekampen skriver at boken «setter menneskelige begreper om godt eller ondt på spill». Boka omtales ofte som et mesterverk i nyere europeisk litteratur.

Historien om tvillingene fortsetter i Beviset og Den tredje løgnen.

Forfatter: Agota Kristof
Tittel: Tvillingenes dagbok
År (ny norsk utgave): 2019
Forlag: Cappelen Damm

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek