torsdag 28. mai 2020

En tankevekkende historie om Tiden.



Klokkemakeren av Gert Nygårdshaug. Cappelen, 2009

Gert Nygårdshaug er viden kjent for øko-kvintologien Mengele Zoo og krimbøkene om den karismatiske etterforskeren Fredrik Drum. Men jeg har inntrykk av at romanene om ekteparet Melkior og Mathilde Mussenden har gått litt under radaren, og det må gjøres noe med.

Urmaker Melkior Mussenden lever et godt liv inntil en mai-kveld da landsbyen blir rammet av et nesten umerkelig skjelv. Først dagen etter merker innbyggerne følgene av rystelsen. Et hull på nøyaktig 83,7 meter i diameter, fullstendig og perfekt sirkelrundt med en skarp og renskåret kant har erstattet stedet der den gamle kirken lå. Landsbyen blir beleiret av soldater som sperrer av området, samtidig dukker det opp noen brev med en merkelig ordsammenstilling; «DetduvetomTi denHerrMussendenersantmenlikevel…   vennlighilsennoe»

Men det som plager urmakeren aller mest er at alle de 49 urene i stuen begynner å gå i utakt. Det som før har vært tilværelsens sikre holdepunkter er i ferd med å smuldre opp. Konen og kameratene begynner å sove, våkne, spise og arbeide i komplett disharmoni. Forretningene åpner og stenger i fullstendig utakt og skolen der Mathilde jobber må til slutt stenges.
Etter hvert er det ikke bare timer, men dager som skiller menneskene fra hverandre. For Mathildes del begynner klokken også å gå bakover. Ekteparet kommuniserer som vanlig, men ser sola på forskjellige steder på himmelen. Hvordan kan en snakke og ta på hverandre, når grønnsaksuppen han laget fire dager før Mathildes tid spises? Hyggen de alltid har hatt sammen ved kjøkkenbordet er borte. Mussenden blir en ensomt menneske, og det går med noen drøye glass genever og en god slump av Mathildes grønne piller. Melkior føler det som sin plikt som urmaker å komme til bunns i problemet.

For hva er tiden? Den som lommeuret og solen viser, eller det man faktisk opplever?
Hele denne historien kan høres ut som et fryktelig mareritt, en grøsser. Men likevel klarer Nygårdshaug på et forunderlig vis å ta leseren med på en underfull filosofisk reise. Dette er første bok om ekteparet Mussenden som følges opp av Nøkkelmakeren (2014) og Regnmakeren (2019).

Anbefales på det varmeste av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

torsdag 21. mai 2020

Bygdefortelling med en vri

Tittel: Vi er fem
Forfatter: Matias Faldbakken
Forlag: Oktober
Årstall: 2019

Tormod Blystad er en kjekk og stødig kar som bor på bygda. Han er gift med ungdomskjæresten Siv og sammen har de barna Alf og Helene. Tormod har alltid vært både nevenyttig og evnerik, han har bygd sitt eget hus og var en fremragende elev da han gikk elektrofag på yrkesskolen. På yrkesskolen ble han imidlertid kjent med Espen Heggelund, som med alkohol og det som verre var brakte frem en helt annen utgave av den sindige Tormod Blystad.

Siv blir heldigvis redningen og livet blir A4, men en følelse av at noe likevel mangler kommer snikende over Tormod. Familien har ingenting som binder dem sammen – Siv har grodd fast i sofaen med snacks og en tv-serie, Alf sitter på rommet og spiller dataspill, Helene liker å sulle rundt utendørs og Tormod er i verkstedet sitt. Løsningen viser seg å være hunden Snusken som raskt blir familiens felles prosjekt og ubestridte favoritt. Lykken varer helt til den dagen Snusken forsvinner og Tormod begynner å eksperimentere med leire i verkstedet sitt. Ting utarter, gamle kjente dukker opp igjen og historien tar en ny og uventet vending som får store konsekvenser for familien Blystad.

«Vi er fem» er en godt skrevet fortelling om et helt vanlig familieliv på bygda som mange kan kjenne seg igjen i, selv om den også tipper over i det noe uvanlige. Romanen er full av humor og realisme som gjør den lett å lese. Det eventyraktige innslaget gir meg personlig et herlig ambivalent forhold til denne boka – den både irriterer meg og tiltaler meg veldig på samme tid.

Anbefalt av Mari Aas, Holtålen folkebibliotek

torsdag 7. mai 2020

Ønsker om frihet


Fletten av Laetitia Colombani
Cappelen Damm, 2019

Vi skal til en bok om tre kvinner. De bor på tre ulike kontinenter og har tre ulike historier. Likevel har de et felles ønske. Det er frihet.

Jeg tenker av og til at frihet er et begrep mange kaster om seg og ilegger ulik betydning og dimensjon. Det kan være alt fra frihet fra krig og okkupasjon, til frihet til å velge hva vi skal ha på brødskiva. Det er ytterpunkter. I disse tider har vi virkelig kjent på kropp og sjel hvilket forhold man har til begrepet. For de tre kvinnene i boka blir drømmen om friheten selve livsnerven.

I Canada bor den vellykkede advokaten og karrierekvinnen Sarah som får kreft. Sykdommen må for enhver pris først skjules, for siden å late som den ikke er til hinder for suksesskvinnen. Dette er noe hun føler kollegene, sjefen og miljøet på jobben forventer og krever av henne. For er du ikke på topp, har du ingen ting der å gjøre.
I landsbyen Badlapur i India bor den kasteløse Smita, som ønsker en framtid og utdannelse for datteren. Som kasteløs har hverken hun eller datteren noen muligheter for å komme seg ut av vanskene. Det at hun ikke har lært å lese og skrive, slik at hun kunne få seg en utdannelse, er hovedårsaken. Hvordan skal hun skaffe penger? Hun forlater sin mann, med hensikt å skape en framtid for datteren.
Den unge Giulia i Italia må redde familiebedriften fra konkurs. Faren, som har vært parykk-bedriftens leder, havner i en ulykke. Datteren tar over, og oppdager at bedriften er så godt som konkurs. I stedet for å resignere, bretter hun opp ermene og går løsningens vei.

Det handler om kvinner som er fanget av rammer og konvensjoner. De er fanget i fattigdom, analfabetisme og tradisjoner, like godt som de er fanget i forventningspress og er steinhardt arbeidsmiljø. I hvert sitt verdenshjørne kjemper de mot sine lodd i livet, og leseren følger dem på veien ut.  Til slutt samles trådene, enda så ulike de er. På den måten ser vi helheten i verden. En handling i India, får en konsekvens både i Canada og Italia.

Ble du nysgjerrig nå? Jeg håper det.
Boken passer for alle som er opptatt av kvinners rettigheter, de som burde være opptatt av kvinners rettigheter og for de som er opptatt av mennesker ve og vel.
Også er det fint å lese en ny litterær stemme.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek