torsdag 27. februar 2020

Hvordan kan man vite hvem man er, hvis man ikke forstår hvor man kommer fra?

 
Heimat – Et tysk familiealbum av Nora Krug. 
Spartacus forlag,  2019.
Jeg hadde lest flere omtaler av denne boka da jeg i desember 2019 satt med den i hånda. Alle bibliotek får et utvalg oversatt litteratur, og denne var blitt innkjøpt av Norsk Kulturråd. Jeg lånte boka, og det ble en leseopplevelse. Jeg forstår all den oppmerksomhet den har fått siden den kom ut i 2018. Forfatteren er tysk, bosatt i New York. Hva skal jeg beskrive boka som? En familiebiografi som i uttrykk kombinerer tegneserier og illustrert prosa.
Foreldrene til Krug er født like etter andre verdenskrig og forfatteren er født i 1977. Som tenåring og ung voksen opplever hun mange reaksjoner i utlandet når hun forteller at hun kommer fra Tyskland. Først som voksen innser hun at hun må finne ut mer om sin bakgrunn og hva andre verdenskrig har betydd for henne og hennes familie på mor- og far siden. Noe de fleste av hennes generasjon opplevde var at krigen var et ikketema hos foreldrene, og dersom hun spurte husker hun foreldrenes rare reaksjoner.

Som hun skriver et sted «etter tolv år i USA – føler jeg meg mer tysk enn noen gang».  Da begynner hun å lete bakover i sin familiehistorie. Hun snakker med foreldrene, tar kontakt med søskenbarn og ei tante hun ikke har hatt kontakt med. Oppsøker stedene der besteforeldrene bodde. Leter i arkiver, og finner gamle brev og bilder. Møysommelig danner hun seg et bilde av hva som skjedde og hva besteforeldrene opplevde i løpet av krigsårene. Hva familier og nabolag hadde måttet gjennomgå før krigen, under krigen og hva som skjedde i årene etterpå.

Etter å ha lest boka fikk jeg et mer nyansert bilde på hva en vanlig familie i Tyskland måtte kjempe med i disse årene. Vi har jo lest om tyskere som protesterte mot Hitler og nazistene. Vi har lest om familier som måtte trå varsomt fordi en sønn eller datter var med i hitlerjugend. Dette og mye annet handler denne boka om. Jeg fikk flere ahaopplevelser på vei gjennom boka.

Ordet HEIMAT betyr mye for en tysker – det ligger mer i ordet enn bare hjemstedet. Når Krug avslutter boka føler hun at hun har funnet sitt «heimat», og kan fortsette sitt liv som snart mor i Brooklyn.

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek

torsdag 20. februar 2020

Kjærligheten kan få ufattelige konsekvenser

Tittel: Langsomt lukker jeg døren  Forfatter: Linda Olsson Forlag: Vigmostad Bjørke Utgivelsesdato: 2020 

Endelig en ny roman fra en av mine favorittforfattere. Linda Olsson, forfatteren bak “La meg synge deg stille sanger”, som har satt sine spor hos mang en leser, har skrevet en aldeles nydelig roman om sorg, tap og kjærlighet i et langsomt tempo. 

På Hamilton Beach sitter det hver ettermiddag en godt voksen kvinne og ser utover havet, før hun en dag sitter der for siste gang. Hun har pakket tingene sine, gitt bort huset til en ung mann og hans lille datter og legger ut på en reise i et forsøk på å finne tilbake til seg selv. Kvinnen heter Helga. Helga møtte, etter mange år alene, sin store kjærlighet i Paris. Dette møtet ble starten på en ekte og enestående kjærlighetshistorie, som får enorme konsekvenser for Helgas liv når katastrofen inntreffer på verst mulig tenkelige måte. I romanen følger vi Helga i veien tilbake til livet etter den katastrofale hendelsen som la livet hennes i grus.  

Jeg skal innrømme at jeg slet litt med å komme inn i handlingen i denne boken, men etter å ha brukt litt tid på de første 50 sidene skjedde det noe. Plutselig var det som om jeg forsto hvordan denne boken skulle leses og da ble jeg virkelig grepet av historien. Som tittelen sier, er dette en langsom fortelling, men det er også en rørende, vakker og sår fortelling, skrevet på et stillferdig språk, som virkelig står til forventningene, hvis du bare tar deg tid 😊.  
  
Skrevet av Mari Snortheim, Tolga bibliotek 

torsdag 13. februar 2020

Det er sunt å være sint


Om muser og menn av Marta Breen. Spartacus, 2019

Hvor eksentrisk kan en kvinne være før hun avskrives som gal? Ikke så veldig, konkluderer Marta Breen.

«Kvinnekampen har i stor grad handlet om å bryte seg inn i menns lukkede rom – enten det er i arbeidslivet, politikken, utelivet, idretten eller kunsten. De kvinnene som har gått foran og sparket inn dørene, har ofte gjort det med store personlige omkostninger.»

I sin bok «Om muser og menn» kler Marta Breen grundig av kulturmannen. Forfatteren medgir at hun selv har en 200 kvadratmeter stor stuga i Värmland hvor hun kan jobbe i fred og ro. Altså et paradoks når hun skriver om kvinners manglende rom. Men en skal ikke lese langt i boka før eksemplene kommer på rekke og rad, morsomme anekdoter om eksentriske diktere og underdanige hustruer. Den myteomspunne kulturmannen viser seg å hatt god hjelp av sine koner som gjerne fungerte som både ubetalte sekretærer, korrekturlesere, tjenestepiker og butlere.

Kvinnelige forfattere som Sigrid Undset, Hulda Garborg og Halldis Moren Vesaas derimot, måtte finne plass til å skrive ved kjøkkenbordet innimellom barnepass og huslige plikter. Dette er riktignok noen år siden, og vi er vel alle enige om at kvinnene har hatt en hard kamp for å bli sidestilt med mennene. Men er de det? -  Nei, ennå er det en bit igjen, påpeker Breen. Hør f. eks på dette: «Enten du kler deg naken, slåss, røyker, banner, raper, fiser eller går på fylla og spyr på skoa dine på en offentlig plass, er det verre når kvinner gjør det. Dårlig stil, frekkhet, og evnen til å gi F er fortsatt mannens privilegium» Sissel Hoffengh, journalist i Dagbladet.

Jeg må nok med et lite sukk innrømme at stjernene hos mine tidligere favoritter som Th. Kittelsen og André Bjerke har bleknet en smule etter å ha lest denne boken. Men rett skal være rett, også noen kvinnelige «kulturmenn» får passet sitt påskrevet i denne tankevekkende boken.

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

 

torsdag 6. februar 2020

God svensk krim

Tittel: Sølvveien
Forlag: Gyldendal
Årstall: 2019
Forfatter: Stina Jackson

Meje og mamma Silje tar toget til ei lita bygd i Norrland for å flytte inn hos en mann Silje har møtt på nettet. Småbruket er falleferdig og bilen hans lukter våt hund, men Meje er lettet over at det ikke ser ut til at han kommer til å røre henne.


Lelle kjører bil. Hver sommernatt de tre siste årene har han kjørt frem og tilbake på det som kalles Sølvveien for å finne datteren som forsvant sporløst da hun ventet på bussen en tidlig junimorgen. Datterens forsvinning hjemsøker ham dag og natt og ekteskapet med hennes mor har for lengst gått i oppløsning på grunn av hans besettelse av å finne henne.

Meje er elev på skolen der Lelle jobber som lærer, og når enda en jente i bygda forsvinner vikles historiene deres inn i hverandres og Lelle er overbevist om at det er samme person som står bak kidnappingen av hans egen datter.

Sølvveien er en lavmælt og velskrevet psykologisk spenningsroman der man raskt kommer innpå de to hovedpersonene. Historien drives fremover på en naturlig måte og miljøet i bygda Glimmersträsk i Norrland skildres veldig levende og troverdig. Anbefales for alle som liker krim.

Anbefalt av Mari Aas, Holtålen folkebibliotek