torsdag 26. november 2020

Lager skjønnhet av tragedie


Tittel: Powwow
Forfatter: Tommy Orange
Forlag: Aschehoug
År: 2020

Jeg har vokst opp med en far med sterk fasinasjon og interesse for den amerikanske urbefolkningen og som liten ble jeg fortalt utallige historier om indianere som Sitting Bull og Geronimo.  Det var spennende historier, men også grusomme skjebner. I moderne litteratur er det sjelden vi møter denne siden av Amerikas historie og Tommy Orange, han er selv en urban by-indianer som han kaller det, skriver om et miljø de færreste har vært borti før.

Handlingen i boka er satt til Oakland og der skal det arrangeres en powwow, en type festival/samling der indianere fra ulike stammer møtes for å danse, spille musikk, selge kunsthåndverk,  spise og drikke. Vi møter 12 ulike karakterer med sin egne unike historie og stemme og til felles har de at de alle skal på powowen.

Mange av karakterene i boka har rotete liv, preget av en smertefull oppvekst, skam, mangel på identitet og tilhørighet, lite eller ingen kjennskap til egen historie og flere av dem har tydd til rus for å overleve. Jeg liker veldig godt hvordan de ulike personene og historiene deres er knyttet sammen til en slags felleshistorie for et helt folk og forfatteren binder de ulike historiene sammen på en mesterlig måte.

Midt i boken tar Orange en liten pause fra romanfortellingen og snakker direkte til leseren som et slags litterært mellomspill. Det er tankevekkende lesning: “Vi begynte med powwower fordi vi trengte et sted å møtes. Noe på tvers av stammegrensene, noe gammelt, noe vi kunne tjene penger på, noe vi kunne jobbe mot, noe for smykkene våre, sangene våre, dansene våre og trommene våre. Vi fortsetter med powower fordi det ikke finnes så mange steder hvor vi kan møtes alle sammen, hvor vi kan se og høre hverandre”.

Les denne! Den er sterk, rørende, uforglemmelig og sint, og den har allerede blitt omtalt som en moderne klassiker.

Anbefalt av Mari Snortheim ved Røros bibliotek

torsdag 19. november 2020

En godbit å varme seg på

Ensomme hjerter og hjemløse hunder av Lucy Dillon, Bazar 2017

Grå november og koronahøst… Hva med å unne seg et pusterom med litt oppløftende underholdning? Heldigvis er det masse kos å hente i bokform, deriblant denne feelgood-romanen, som riktignok starter ganske feelbad. Men som årets mantra er: Det blir bedre!

Rachel Fielding har i løpet av to uker mistet PR-jobben, kjæresten og leiligheten i London sentrum, og er i det hele tatt temmelig ute av seg da hun får beskjed om at hun har arvet sin tantes eiendom i småbyen Longhampton. Og ikke bare det: hun får tantens høyt skattede border collie i fanget, en smule nedfor og forvirra han òg, og ikke minst, omplasseringssentralen for hjemløse hunder, som er hva eiendommen i praksis er.

Gladnyhet? Ikke for Rachel, som aldri har hatt noe forhold til hunder, og heller ikke noe ønske om å bosette seg særlig langt utenfor Londons midte. Men når storbylivet for øyeblikket er lagt i grus har hun ikke noe annet å ta seg til, og en rask avhending av eiendommen kan by på nye muligheter. Hun setter derfor kursen mot landsbygda, og får seg den ene overraskelsen etter den andre, blant annet i form av nye bekjentskaper med både mennesker og dyr.

OK, så klisjeene står tilsynelatende i kø her, men jeg er glad for å meddele at dette er mest på overflaten! I stedet for å falle inn i en platt fortelling, formidler forfatteren et hverdagsliv på godt og vondt gjennom en rekke troverdige karakterer (med både to og fire ben), i en roman som spiller på romanse-, humor- og «finne seg sjæl»-strengene i en finfin harmoni – mye à la Jojo Moyes.

Så sett over kaffen, finn frem pleddet og blås en lang marsj i fordommene knyttet til bokomslag prydet av bortvendte kvinneskikkelser – og varm deg på en god historie!

av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 12. november 2020

En biografi om n’Kjell

I år er det 100 år siden multikunstneren Kjell Aukrust ble født. I den forbindelse har forfatter Sigmund Løvåsen skrevet en høyst lesverdig og grundig biografi. Biografien er et funn for alle som ønsker å bli bedre kjent med det folkekjære multigeniet Kjell Aukrust.


Aukrust debuterte som forfatter med boka Simen i 1958, den første boka i Alvdalstriologien. Her skildrer han barndommens bygdemiljø, illustrert med den særegne streken han skal bli så kjent for. Et annet kjent Aukrust-univers er den fiktive bygda Flåklypa og avisa Flåklypa tidende, befolket med mange ulike bygdeoriginaler inspirert av Aukrusts oppvekst. I filmen Flåklypa Grand Prix skrives Ludvig og Solan inn i Flåklypa-verdenen.


Aukrust var forfatter, illustratør og kunstner og biografien viser til fulle alle hans mange ulike kunstneriske uttrykksformer. Da han fikk Brage hedersprisen i 1999 for sitt forfatterskap var begrunnelsen «med sin sikre observasjonsevne og korthugne, underfundige skrivestil og uovertrufne humor slo han øyeblikkelig an hos et stort publikum».


Løvåsen har uttalt at det har vært en viktig del av arbeidet med biografien å forstå Aukrust; hvordan han var og hva som hadde formet ham. Biografien kaster lys over mennesket Kjell Aukrust bak alt det fantastiske han skapte. Løvåsen viser at Kjell Aukrust skapte et narrativ rundt seg selv gjennom mediene. Han var en medieyndling og framsto ofte som en livsglad og tøysende humorist i intervjuer. Som Løvåsen skriver “i mellomrommet mellom liv og fri diktning lever Kjell ute i avisspalter, radiointervjuer og offentlige opptredener”. Biografien gir innsikt i Aukrusts mer sammensatte sinn. Dette bidrar til å nyansere det bildet Kjell Aukrust har skapt av seg selv.


Løvåsen sier selv at han er overrasket over alt Aukrust gjorde, og alle retninger kunstneren tok. Biografien viser både et mangfoldig menneske og en stor kunstner. Løvåsen har sagt at han tror bøkene til Aukrust inneholder historier som vil tåle tidens tann i minst 100 år til. Undertegnede har ført opp jubileumsutgaven av Simen, Bonden og Bror min på skal-lese-lista.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek


Fakta om boka:
Forfatter: Sigmund Løvåsen
Tittel: Kjell Aukrust : en biografi
Forlag: Cappelen Damm
År: 2020


torsdag 29. oktober 2020

Husker du 12.mars og fredag den 13.?

Tittel: De første dagene
Forfatter: Maja Lunde
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2020


Statsministeren:

Vi må være forberedt på at vi i dag kommer med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i fredstid i Norge.

Slik begynner boka «De første dagene», hvor Maja Lunde tar oss med inn i hennes hverdag da landet stengte og pandemien var et faktum.

Boka åpner med den store tilbaketrekkingen til hjemmet og familien. 11. mars befant Lunde seg på et bibliotek som plutselig ble stengt. På veien hjem tar hun kontakt med sine brødre, sin mor som snart fyller 70 år, sin far som har bestilt feriereise til Hellas og sin bonusmor. Vi får også vite at hennes mormor er på aldershjem. I de påfølgende tekstene møter vi hennes mann og deres tre barn, og hovedpersonene i den nye hverdagen er introdusert. Og det er samværet med disse som står i sentrum av boka.

Boka er skrevet i en dagboklignende form og Lunde tar oss med på hennes reise fra 11.mars og ut måneden, og gir oss hennes opplevelse av hele situasjonen. Jeg mener dette var et godt grep, siden det er disse ukene som vil bli stående igjen som historiske. Vi vil alltid huske hva vi gjorde og hvor vi var den dagen landet stengte. De første ukene satt vi klistra foran nyhetssendingene, fulgte med på hvordan denne pandemien utviklet seg med skolestenginger, hytteforbud, antall personer som var smittet, lå på sykehus og antall døde. Lunde beskriver denne situasjonen på en måte hvor jeg igjennom hele boka sitter og kjenner på de samme følelsene av uro, bekymringer, sårbarhet og frykt som hun også gjorde.

Lunde skildrer også så godt da disse dagene gikk over i hverandre, der unntakstilstanden ble den nye normalen. Vi får høre om de dagligdagse situasjonene med hjemmekontor, møter på teams, undervisning og hjemmeskole, feiring av viktige dager som ikke kan gjennomføres, gleden over at man får tilbragt mer tid sammen, men selvsagt frustrasjoner som følger med akkurat det å være sammen 24-7.

Selvsagt kan det diskuteres om denne boka er noe overfladisk skrevet når man ser utover landegrensa til bl.a. Italia, Frankrike og Spania. Likevel mener jeg det er en viktig bok akkurat fordi den sier noe om situasjonen vår under nedstengninga og som tidligere nevnt er boka et tidsvitne på akkurat denne krisen på lik linje med f.eks. 2.verdenskrig og 22.juli. Så skal vi selvsagt ikke glemme hvordan pandemien herjet og fortsatt herjer ute i verden og at vi tross alt er heldige som bor i Norge.

Jeg anbefaler boka på det varmeste, den er lettlest, skrevet med både alvor og humor, men ikke minst er den gjenkjennende.

Kari Skancke Langen, Tolga bibliotek


torsdag 22. oktober 2020

En annerledes og spennende stemme.

 Gul bok av Zeshan Shakar. Gyldendal, 2020


Endelig er Zeshan Shakar tilbake igjen. I suksessdebuten «Tante Ulrikkes vei» fulgte vi klassereisen til to unge innvandrergutter. «Gul Bok» omhandler noe av det samme temaet, men med et helt nytt persongalleri.

I romanen følger vi den nyutdannede økonomen Mani, han får jobb som førstekonsulent i Oppvekstdepartementet og jobber med å skrive «Gul Bok», altså regjeringens forslag til statsbudsjettet. Han stortrives i jobben, arbeider hardt, og nyter rollen av å være en blant mange byråkrater i Y-blokka. På fritiden sliter han med dårlig samvittighet. Kjæresten Meena ønsker seg leilighet på vestkanten og bryllupsreise til Dubai, noe Mani ikke har hjerte til å avslå selv om økonomien tilsier noe helt annet. Hans far ringer stadig, ensom og bekymret. Vi får også et innblikk i den gamle vennegjengen til Mani, en litt skakkjørt gjeng som fortsatt holder kontakten. Det blir både små og store kulturkollisjoner på veg opp den sosiale rangstigen, men Mani har et mål han akter å nå.

I likhet med hovedpersonen i boka har forfatteren innvandrerbakgrunn, er utdannet økonom, oppvokst i Groruddalen og jobber i forvaltningen. Kultur- og likestillingsminister Abid Raja kan ikke få fullrost forfatteren nok, han gjenkjenner både oppvekst og arbeid. - Her har vi en forfatter som vet hva han snakker om.

Ikke la deg lure av det anonyme omslaget på boka. Det er kanskje like kjedelig som statsbudsjettet fremstår for mange, men inneholder likevel verdifull kunnskap, og jeg tipper at Shakar`s gule bok er langt mer underholdende.

 

Anbefales av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

torsdag 15. oktober 2020

Alt vi ikke forstår

Tittel: Om natten lyser stjernene
Forfatter: Robert Steen
Forlag: Aschehoug
Årstall: 2020




Mange husker kanskje fjorårets nyhetssak om gameren Mats Steen hvor det etter hans død til familiens store overraskelse strømmet på med meldinger fra folk over hele Europa som de ikke ante eksisterte. I denne boka får vi hele historien om Mats og familiens møte med sykdommen Duchennes muskeldystrofi og hvordan familien først etter hans død forsto verdien av alle timene han tilbrakte foran pc-skjermen.

Robert Steen er sønn av arbeiderpartipolitikeren Reiulf Steen og vokste opp i Oslo på 70-tallet. Han og kona Trude ble i 1989 lykkelige foreldre til en liten gutt som de kalte Mats, men etter noen år fikk de beskjeden som endret alt – Mats hadde en livstruende sykdom som gradvis ville svekke alle muskler i kroppen helt frem til han kom til å dø i ung alder. Pappa Robert forteller i denne boka om en reflektert og positiv gutt som tross stadig større fysisk handicap og sosial distansering fra jevnaldrende på skolen og i sitt øvrige liv aldri ble bitter eller mistet sin omtanke for andre.

Sorgen over at sønnen ikke skulle få en kjæreste, spille fotball eller leve et langt liv var imidlertid stor og som foreldre flest syntes de det var trist at Mats til slutt brukte store deler av døgnet til å game. Sykdommen var etter hvert kommet så langt at han trengte hjelp til å puste, til å hoste og til å snu seg i senga om natta – men gjennom spillet «World of Warcraft» levde Mats et helt annet liv. Her var han en sterk ung mann som flørtet med jenter og kjempet mot onde krefter. Da nyheten om Mats’ bortgang spredte seg i vennegjengen, kom det melding etter melding med varme ord om sønnen og Robert Steen måtte ta et oppgjør med sine egne oppfatninger av sønnens «venner» på nettet – er det mulig å få samme type relasjon til mennesker ved hjelp av digitale nettverk, som i det virkelige liv?

«Om natten lyser stjernene» er rørende lesning. Den skildrer sykdom og sorg på en usentimental og fin måte, den er lett å lese og den har et viktig budskap;

«Vi må forstå før vi kan gjøre oss forstått»

Anbefalt av Mari Aas, Holtålen folkebibliotek


 


torsdag 8. oktober 2020

En tankevekkende historie

 

 Allis sønn                                                                                                                                 av Magnhild Haalke                                                                                                                                   Aschehoug 2020                                                                                                                          

 


Boka tar oss med tilbake i tid, til Bekkerøya, ytterst på Trøndelagskysten. På denne avsidesliggende øya møter vi Alli og sønnen Elling. Ellings far er sjømann, og er bare hjemom hvert sjette år. Alli kommer fra andre levekår, og trives ikke på øya. Det blir ikke enklere av at de bor sammen med svigerforeldrene. Svigermoren er streng og hard, og kritiserer Alli for alt hun gjør, og ikke gjør.

Historien starter når Elling er 5 år. Han er gløgg og oppvakt, men han har uvanlig livlig fantasi, - han ser ting i alt, og han rimer! Han kan si at dønningene er ei ku som rauter uti havet, eller at maten er vakker. Alli blir redd alt snakket hans, og prøver både med godord og tukt å gjøre ham til en «normal» unge. Når hun ikke greier det, passer hun på ham over alt, så andre ikke skal se og skjønne, og gjøre narr av ham. Hun «redder» ham ut av situasjoner, men tukter ham etterpå for væremåten. Alt dette får betydning for Ellings utvikling, og situasjonen forverres stadig.

Elling starter på skolen, og får en venn i den eldre læreren. Han gir Elling en blå bok der han kan skrive tanker, ord og rim. Elling samler på vakre ord, ord med sang i, og boka blir hans hemmelige skatt. Men en dag finner Alli boka, noe som skal bli skjebnesvangert …

Forholdet mellom mor og sønn blir stadig vanskeligere. Alli føler seg hjelpeløs og alene om alt, og Elling blir redd og usikker og lever stadig mer i sin egen verden. Det hele bærer veldig galt av sted …

Denne tankevekkende boka gir oss et tidsbilde fra en helt annen tid, og ikke minst sier den mye om kvinners kår. Den viser også hva manglende forståelse og åpenhet kan gjøre med et barns utvikling. Mye er heldigvis forandret, men forholdet mellom mennesker, - med spenninger, konflikter, fortielse og annerledeshet, er fremdeles like aktuelt, om kanskje på andre måter.

 

Anbefalt av Svanhild Sommer                                                                                                                Røros Bibliotek

torsdag 1. oktober 2020

Ein flystyrt, ein svømmetur og ni lagnader

"De som faller" av Noah Hawley

Eit privatfly tek av frå Martha's Vineyard med elleve personar ombord. Flyet har kurs for New York, men etter 16 minutt i lufta styrtar det på uforklarleg vis i havet. Ombord er to miliardær-familiar og kunstnaren Scott Burrough, som i siste liten får bli med for å utrette nokre ærend i storbyen. Scott og den fire år gamle JJ overlev, og på imponerande vis greier den tidlegare meistersymjaren Scott å redde guten og seg sjølv i land.

Flystyrten blir sjølvsagt ei stor mediesak - fyrst som ei ulukke, men etterkvart med fleire og fleire mistenkjelege sider. Var det ei ulukke? Sabotasje? Drap? Terrorisme? Kven er denne mystiske kunstnaren - helten som held seg i skjul og produserer høgt-ravande kunst med katstrofemotiv? Kor godt kjende han milliardær-frua, og kven visste at fire-åringen var einearving til formuen? Kvifor krangla flyvertinna og andre-piloten før start? FBI hadde allereie ei sak kring dei to mektige familiefedrene som omkom, og ærekjære etterforskarar i flyhavarikommisjonen går hardt ut mot Scott. Ferdsskrivaren og vrakrester blir funnen, og det heile blir meir og meir mystisk.

Forfattaren presenterer systematisk dei ni omkomne personane, liva deira, gleder og sorger, kva dei skjuler og kva som skjer med kvar enkelt opp mot den ulykksalige flyturen. Vi fylgjer óg JJ og hans nye liv hjå tante og onkel, der slett ikkje alt er i orden. 

Boka inneheld ein krass kritikk mot media som gjer flystyrten om til spennande underhaldning. Her er det uetisk graving, jaging i flokk, forhasta konklusjonar basert på misforståingar og fordomar, og grisk fråtsing i det private. Pål Gerhard Olsen skriv at ei viktig sak for forfattaren er å setja søkelys på: "...ultrapopulistiske mediers snedige forretningsstrategier - en aggresiv, polariserende subjektivitet forkledd som dydig, sannetssøkende objektivitet".

Dette er ei svært spennande bok, med ei original krimgåte og gode menneskeskildringar!

Anbefales av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde


torsdag 24. september 2020

Lyrisk nåtidshistorie


Friheten

og plassen
og så menneskene …

Du har ikke mennesker rundt deg her
men individer.

Man kommer hverandre nærmere.

 Dette er ordene til István Fóth f. 1943. Han kom til Sverige som flyktning fra Ungarn i 1956. På 70-tallet startet han et kunstnerkollektiv i Osebol, og har bodd der siden. Han er en av mange stemmer i boka Osebol.

Journalist og forfatter Marit Kapla vokste selv opp i Osebol, men er nå bosatt i Gøteborg. Osebol er en ganske vanlig fraflyttingsbygd i Värmland. Siden midten av forrige århundre har arbeidsplasser blitt borte og stadig flere har flyttet inn til de store byene. Butikken har blitt lagt ned, slalåmbakken er gjenvokst og broa over elva er stengt for trafikk.

Men samtidig med at noen har flyttet bort, har noen blitt boende igjen, og en del mennesker flyttet dit. Vi møter mennesker med røtter i mange ulike steder og land. Hele verden fins i Osebol. Vår nære historie og samfunnsutvikling, og livets gang, fortelles nydelig gjennom hverdagslivet til de drøyt 40 stemmene som kommer til orde i boka.

Kapla har intervjuet alle Osebols voksne innbyggere i løpet av 2016 og 2017. Det omfattende materialet har hun så pusset ned til et minimalt, lyrisk språk. Boken er på 800 sider, men er lettlest, og full av både gjenkjennende og overraskende observasjoner fra «hverdags»menneskene i boka. Her er det Bror Anderson f. 1935 som forteller:

Om vinteren når det er på det kaldeste

pleier det å være femti-seksti dompaper.

Da er det helt fullt i bjørkene der.

Det er så fint da
når det er rimfrost på greinene.

De sitter der og varmer seg
når solen går opp.

Det er akkurat som røde epler.

Marit Kapla fikk Augustprisen for årets skjønnlitterære bok i 2019 for Osebol.


Anbefales av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 17. september 2020

Glimrende om vennskap

 



Tonje Glimmerdal av Maria Parr - Lydbok

Samlaget, 2010

 

Tonje Glimmerdal vil jeg påstå er et mesterverk av en barnebok, som i aller høyeste grad også passer for voksne. Jeg hørte den på lydbok, der Maria Parr selv leser på sunnmørsdialekt, det tok noen minutter å venne seg til dialekten, men når tilvenningen først hadde funnet sted ble jeg sugd inn i Glimmerdal-universet og dialekten ble for meg et viktig stemningsskapende element. Fordi boken er skrevet på nynorsk synes jeg det kan føles unaturlig å lese høyt fra den fordi min egen dialekt er nærmere bokmål, så denne vil jeg nok høre på lydbok sammen med barna mine når de blir store nok, fremfor å lese høyt. Dette er uansett en bok som egner seg godt for barn og voksne å lytte til sammen.

Her følger vi ni år gamle Tonje som bor på et bittelite sted som heter Glimmerdalen. Tonje kan nok karakteriseres som en «vill» unge (som faren slipper ut om morgenen og henter hjem igjen til middag) og hennes beste venn er en litt grinete eldre mann, Gunnvald, relasjonen mellom dem er den røde tråden gjennom boken og vennskapet deres byr på både opp- og nedturer, men samholdet og deres vennskapsbånd holder stand når skuffelser og utfordringer står på trappen. 

Uten å røpe for mye av handlingen er dette en varm, rørende og morsom bok om vennskap, barndom, å vokse opp på et lite sted, hemmeligheter som avsløres, barn som konfronterer voksne, musikk og naturen. Det er en fin blanding av fart og spenning, forviklinger og beskrivelser av relasjonene Tonje har til Gunnvald, foreldrene sine, to gutter som er på ferie i Glimmerdalen og en mystisk dame som kommer med fergen. Musikk, sang og felespill er en sentral del av boken, og beskrevet på mesterlig vis – nesten så jeg kunne høre tonene i bakgrunnen.

Jeg anbefaler denne til alle over 5 år, og spesielt til grinete gubber og ville unger!

Anbefalt av Martina Hodne ved Alvdal bibliotek


torsdag 10. september 2020

To kvinner, to tidslinjer, to brutale historier.












Tittel: Alle blomstene i Paris

Forfatter: Sarah Jio

Forlag: Cappelen Damm

Utgivelsesdato: 2019

Alle blomstene i Paris er like vakker som tittelen tilsier – lagt til sjarmerende Paris, det er en sterk historie om kjærlighet, overlevelse og tilgivelse. To tidslinjer flettes sammen, den ene fra 40-tallets okkupasjonstid i Paris og den andre fra nåtidens Paris. Gled deg til å bli kjent med de to sterke hovedpersonene i boka, Caroline og Céline.

Caroline bor i nåtidens Paris og våkner opp på et sykehus uten å kunne huske noe. Hun er forvirret og omtåket og får vite at hun i årevis har levd et ensomt liv i en stor leilighet i Rue Cler. Etter hvert begynner hukommelsen å vende tilbake og brudstykker av minner om en mann og et barn dukker opp. I sitt forsøk på pusle sammen livet sitt ved hjelp av disse bruddstykkene av minner møter hun en kokk på nabolagsrestauranten og et gammelt mysterium får tankene bort fra fortiden.

Celine er en ung enke som bor i Paris under andre verdenskrig og ønsker og skape et nytt liv. Hun jobber i farens blomsterbutikk og håper å finne kjærligheten på ny. En tysk offiser som kommer innom butikken oppdager hennes jødiske bakgrunn, og Céline blir tvunget til å spille et farlig og risikabelt spill for sin egen og sine nærmeste sikkerhet. Når hennes verste frykt blir virkelig, må hun slåss for å redde den personen hun elsker mest: datteren.

Hovedpersonene kobles sammen gjennom en rystende hemmelighet som kommer opp i dagen når Caroline finner en gammel bunke med kjærlighetsbrev bortgjemt i et skap i leiligheten sin. Disse brevene er fra Céline, skrevet til en mann med navnet Luc. Carolines dypdykk i historien avslører en dramatisk hendelse fra andre verdenskrig. Hun innser at leiligheten hennes skjuler mørke hemmeligheter – og at hun har mer til felles med Céline enn hun kunne ha forestilt seg. Realistiske skildringer fra krigsårene i Paris hever historien og gir lese et godt innblikk i tyskernes behandling av uskyldige mennesker.

Gled deg til en god leseopplevelse – og Paris-reise!

Anbefales av Kari Skancke Langen ved Tolga bibliotek

torsdag 3. september 2020

Herlig hengekøyelektyre

 

Barnepiken av Emma Rous. Gyldendal, 2020

Dette er romanen for deg som liker å drømme deg bort i herregårdsmysterier og familieforviklinger ved Englands østkyst.

I «Barnepiken» møter vi Seraphine som har vokst opp i idylliske Summerbourne House sammen med faren og brødrene sine. Moren tok livet sitt ved å hoppe fra klippekanten samme dag som hun og tvillingbroren Danny ble født, og nå sørger hun over farens uventede død.

I jobben med å rydde opp etter sin far finner hun et bilde av storebror Edwin, mor, far og ett nyfødt barn. Hvorfor er ikke begge barna avbildet? Seraphine begynner å tenke tilbake på små hentydninger fra bestemoren og naboer opp gjennom årene. Kan det virkelig skje at hun og Danny ikke er tvillinger likevel? Hun klarer ikke å fri seg fra tanken om at hun ikke er en del av familien og starter sin egen etterforskning. I mangel på svar fra familiemedlemmene oppsøker hun Edwins barnepike som reiste samme deg som moren døde. Etter hvert blir det tydelig at ikke alle ønsker hun skal komme til bunns i spørsmålene. Seraphine trosser advarslene og fortsetter letingen etter svar, og svarene hun får er like sjokkerende som de er overraskende.

Romanen byr på uventede vendinger, kjærlighet og sjalusi, men ikke i større doser enn at historien både er underholdende og spennende.

Om du ønsker spenning uten vold og blodige drap er «Barnepiken» absolutt å anbefale.
 
Anbefales av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.



torsdag 27. august 2020

Realistisk og god Svalbardroman

Longyearbyen av Heidi Sævareid
Gyldendal, 2020

Vi møter den litt forsiktige og reserverte legefrua Eivor midt i sin første overvintring på Svalbard på 1950-tallet. Eivor kom til Svalbard da mannen Finn fikk jobben som ny verkslege for Store Norske Spitsbergen Kullkompani, men Longyearbyen er ikke helt som hun hadde sett for seg på forhånd. Finn jobber tidvis døgnet rundt på sykehuset rett ved siden av leiligheten de bor i, og Eivor er stort sett hjemme med de to jentene deres Unni og Lisbeth. Der Finn er den perfekte vert som stadig inviterer folk uanmeldt hjem på middag, er aktiv i turnforeningen og trives i sosiale lag, vil Eivor heller ta seg en lang skitur med geværet på ryggen og sysselmannens hund Jossa som eneste selskap. Den lange, mørke Svalbardvinteren der samfunnet er helt isolert fra omverdenen preger ikke bare Eivor som person og samlivet med ektemannen Finn, etter hvert er det også andre i deres nærmeste krets som viser tegn til at alt ikke er som det skal være.  

Heidi Sævareid skildrer Svalbard og Longyearbyen på 1950-tallet på en vakker, men realistisk og lavmælt måte. Mye av handlingen drives frem av små hverdagshistorier og detaljer som gir et fint innblikk i et samfunn og hverdagsliv litt utenom det vanlige. Til tross for historiens bakteppe av uro, kulde og mørke, er det også mange små lyspunkter og hendelser som gir romanen en god balanse som gjør den lett og fin å lese.

Longyearbyen er forfatterens første roman for voksne, inspirert av historien om hennes egne besteforeldre som flyttet til Svalbard noen år etter krigen. Heidi Sævareid er nominert til Brageprisen tre ganger for sine ungdomsromaner og mottakelsen denne romanen har fått er også overveldende positiv.

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek


torsdag 20. august 2020

Hvem var farmor?

 

Frida, min ukjente farmors krig av Nina F. Grünfeld
Aschehoug, 2020

Det er ikke alle forunt å kjenne sin slekt. Nina Grünfeld, datter av den kjente sosialmedisineren Berthold Grünfeld, har aldri kjent sin farmor. Og faren har heller aldri kjent sin mor.

Farmoren, Frida Grünfeld, hvem var så hun? Hva var hennes historie? Nina begynner å lete etter henne, i flere omganger. Dette er boken om hva hun fant.

Det viser seg at Fridas navn dukker opp jevnlig på politiets lister. Første gang i 1931. Men hvorfor står navnet hennes der? Hva slags liv levde hun så dette kunne skje? Hva skjedde med henne under andre verdenskrig? Og hvorfor ga hun sønnen i fra seg bare en uke gammel? Spørsmålene var mange, og svarene ga seg ikke selv.

Nina har, som sagt, gjort flere forsøk på å oppspore farmoren, både før og etter farens død. Det har vært et krevende arbeid som har pågått over mange år, med besøk i mange arkiver med ulik grad av velvilje til å hjelpe. Sakte, men sikkert klarte hun å danne seg et bilde av bestemorens liv. Fra en oppvekst i Lelesz (Leles) i Østerrike-Ungarn, til et liv i fattigdom og prostitusjon, med mistanke om spionasje. Midt inn i Fridas strevsomme liv ble Berthold Grünfeld født.  

Aldri skulle Nina få vite hva som skjedde med sønnen. En sønn som havnet i Norge, og mot alle odds ble en høyt utdannet, kjent og respektert mann.

Boken har høstet glitrende kritikker, og passer for deg som liker å lese historiske bøker, bøker om andre verdenskrig og bøker som er fra virkeligheten.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 13. august 2020

Briljant bokbombe om «the Troubles»

Melkemannen av Anna Burns, Forlaget Oktober 2020

Anna Burns ble født i Nord-Irland i 1962, og vokste opp i Belfast under den militære konflikten på 70-tallet. Det er egne erfaringer hun trekker på i denne knallsterke romanen, som hun ble tildelt den prestisjetunge Man Booker-prisen for i 2018, som første nord-irske forfatter noensinne.

Romanen er en ikke navngitt 18-årig jentes beretning fra innsiden av «the Troubles». For øvrig forekommer heller ikke stedsnavn, og persongalleriet omtales som «kanskje-kjæreste», «tredjesvoger», «lengstevenninne» og så videre. Dette er knapt tilfeldig – paranoiaen er intens i det dypt splittede samfunnet, og i dette som åpenbart er et arnested for konflikten mellom «statsfornektere» og «statsforsvarere», er ingen trygge for at ikke en bagatell skal komme til å bety forskjellen på liv og død. Selv er hun del av en stor barneflokk, skiller seg ikke nevneverdig ut, bortsett fra at hun prøver å holde tankene på avstand fra den daglige volden og miseren.

Dét setter imidlertid «Melkemannen», en høytstående paramilitær, en effektiv stopper for når han plutselig fatter interesse for henne. Interessen gjengjeldes definitivt ikke, men en vanlig jentes spillerom overfor en slik maktperson er marginalt. Melkemannen er ikke voldsom i sine fremstøt, men listig; han utnytter det delte samfunnet i innsirklingen av jenta, som snart står i en situasjon hvor alle har gjort seg opp en mening om henne, basert på usannheter.

Denne boka utgjør intet mindre enn et kraftig utropstegn i moderne litteraturhistorie. Bekmørk realitet og psykologisk innsikt formidles i kostelige ordelag. Språket maler nådeløst på, nærmest kjemisk fritt for komma – og ja, det kan godt være at lesingen fremstår som en utholdenhetstest. Står du imidlertid løpet ut, er gevinsten stor i form av ny innsikt i hvordan livet i konfliktområder kan arte seg, og ren og skjær takknemlighet over at slik litteratur finnes.

av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 6. august 2020

«Setter begreper om godt eller ondt på spill»


Agota Kristof ble født i 1935 vest i Ungarn, ikke langt unna grensen som ble en del av jernteppet. I 1956 flyktet hun til Sveits, hvor hun ga ut boken Tvillingenes dagbok i 1986. Boken ble første gang oversatt til norsk i 1987.

Tvillingenes dagbok er en sterk bok. Den er stram, disiplinert, ordknapp og urovekkende. Fortellingen er lagt til en landsby uten navn, i utkanten av en by uten navn, i et land uten navn og under en ikke identifisert krig. Hovedpersonene er heller ikke navngitt. To unge gutter, eneggede tvillinger, blir etterlatt hos mormor av moren sin. De passer på at de alltid er to, snakker bråmodent og kan avslutte hverandres setninger. 

Mormoren behandler guttene strengt, og nekter dem nesten alle livets nødvendigheter. Gutten på sin side, lærer seg å overleve. De må lære alt: finne mat, skaffe klær, de må bli utspekulerte, tyvaktige og til tider grusomme. De gjennomfører systematiske øvelser for å oppnå den nødvendige tøffheten og kunne gjennomføre de handlingene som må til for å overleve. Likevel er handlingene deres, i en svært voldelig virkelighet, etisk begrunnet fra guttenes ståsted. Alt dokumenteres i skriveboken, som er Tvillingenes dagbok.

Boken har korte kapitler, og språket er skåret helt inn til beinet. Dette framhever det harde livet til guttene, forholdet de har til naboer, soldater fra fremmede hærer, presten og husholdersken hans. Den korte og knappe fortellingen forteller også historien til befolkningen i Ungarn under andre verdenskrig og den etterfølgende sovjetiske okkupasjonen. Hvordan formes et folk av krig og undertrykkelse? Hvordan lever omsorg og menneskelighet side om side med bestialitet og vold?

Tvillingenes dagbok er en leseopplevelse som er rystende. Klassekampen skriver at boken «setter menneskelige begreper om godt eller ondt på spill». Boka omtales ofte som et mesterverk i nyere europeisk litteratur.

Historien om tvillingene fortsetter i Beviset og Den tredje løgnen.

Forfatter: Agota Kristof
Tittel: Tvillingenes dagbok
År (ny norsk utgave): 2019
Forlag: Cappelen Damm

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 30. juli 2020

Fra Aukrust til Prøysen

Tittel: Slipp ham inn. Erindringer 
Forfatter: Kjell Aukrust 
Forlag: Cappelen, 2006 (første utgave 1979)
Tittel: Muntre minner fra Hedemarken
Forfatter: Alf Prøysen
Forlag: Tiden, 1959.

Jeg skal flytte fra Aukrustbygda Alvdal til Prøysens flatbygder på Ringsaker. Og hva er vel mer passende enn å avslutte med disse to bautaenes egne underfundige tanker og n’Kjells tegninger gjennom begge bøkene.

Bøkene ligner hverandre i oppbygning, der de begge består av korte historier, epistler og tanker om deres egen fortid og minner. Av og til i krumspring som man må tenke over én gang til før man ser. Litt som om forfatteren sitter foran deg og forteller etter innfallsmetoden, som man jo gjerne gjør i godt lag. 

Aukrust har en slags kronologi, fra barndommen på Storsteigen til turene med Kari i Italia. 
Prøysen har knyttet hver tankerekke opp mot en vise han hørte som gutt og har et spesielt forhold til. De fleste av tankerekkene foregår langs barndommens Præstvæg.

Begge to skriver et enkelt språk, men det betyr ikke at det ikke kan ligge både doble og triple meninger bak. Aukrust skriver bokmål, med unntak av noen dialoger, og dette gjør det lett å lese. Mens Prøysen skriver på sin egen ringsakerdialekt, som han gjorde med det meste av det han skrev og sang, bortsett fra store deler av barnesangene. Dette gjør at jeg må jobbe litt mer med Prøysens tekster og innimellom lese dem høyt for meg selv. Og da klinger liksom Prøysens velkjente stemme, fra barndommens Barnetimen for de minste der han stadig slapp to-øringer på sparegrisen, mot meg som et vemodig minne.

De forteller begge med en inderlighet, kjærlighet og et skråblikk som gir det hele en god følelse av nostalgi og refleksjon. Disse bøkene egner seg perfekt som lesning på lange, late sommerdager.

Siste anbefaling fra Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.



torsdag 23. juli 2020

Et avbrekk i sommerens romaner, lettleste noveller av Marit Eikemo

Tittel: Hardanger- noveller
Forfatter: Marit Eikemo
Forlag:Samlaget
Utgivelsesdato: 2019
  
«Hardanger» er tittelen på novellesamlingen til Marit Eikemo. Det er en kort novellesamling og består av 10 historier som strekker seg over 171 sider.
Fortalt med korte stikkord handler «Hardanger» om å reise, komme hjem, kjærlighet og stolthet til stedet man kommer fra og hvordan dette preger livet til karakterene i fortellingene. Eikemo skriver om det alle kan kjenne seg igjen i: relasjoner, felleskap, vennskap, barndomsminner og tilhørighet.
Personene vi møter har sin tilknytning til Hardanger og stedene rundt i fjorden. Kinsarvik, Utne, Ullensvang, Kvandal, Odda, Lofthus - alt dette er Hardanger, og gjennom historiene besøker vi eller hører om disse stedene.
Vi får bl.a. høre om rasfarlige veier, dronningstien, idylliske småbruk, Hotell Ullensvang, nedlagte gjestgiveri, blomstring, epledyrking og sider-produksjon.
Flere av karakterene går igjen i novellene, noe som jeg liker godt med denne samlingen. Det å møte igjen personer jeg allerede har lært å kjenne fra en tidligere historier, gjør at jeg ser relasjoner og handlinger jeg leser om i den nye fortellingen med et kjent blikk.
Novellene har alle en fin oppbygging, de er lettleste og det er enkelt å forstå historien som står skrevet «imellom linjene». Det som ikke står direkte skrevet med ord, kommer likevel frem og flere av fortellingene har en skikkelig god snert på slutten.

Jeg anbefaler samlingen og har kost meg gjennom varme sommerkvelder med god lesning. Eikemo betrakter sine sambygdinger med respekt og kjærlighet, hun ser på menneskene som kommer tilbake eller ble i bygda hele livet med et treffsikkert blikk og gode skildringer.

Anbefales av Kari Skancke Langen ved Tolga bibliotek.

torsdag 16. juli 2020

En 73 år gammel roman får nytt liv.


Pesten av Albert Camus. Solum, 2020

Da romanen «Pesten» kom ut i 1947 fikk den en blandet mottakelse og ble tolket som en allegori over kampen mot nazismen. 10 år senere mottok Camus Nobelprisen i litteratur, og idag er romanen relevant som aldri før.

Av ren nysgjerrighet måtte jeg lese boken, og det var skremmende mye som minnet meg om våren 2020. I romanen følger vi den franske legen Bernard Rieux. I byen hans blir rotter plutselig funnet døde, samtidig som en epidemi med feber, byller og død rammer menneskene.
Helt uforberedt blir borgerne rammet av en katastrofe de trodde de var beskyttet mot. Portene inn til byen stenges slik at kjærester, familie og venner skilles fra hverandre. Savnet og uvissheten gjør menneskene rastløse og uvirksomme av frykt. Det jobbes hardt for å lage vaksiner, bygg blir omgjort til sykehus, grafer viser dødskurver, og masker og karantenetid blir en del av hverdagen. Mangel på medisiner, mat og andre nødvendigheter setter menneskene på uante prøver.

Etter flere måneder blir endelig epidemien overvunnet og folk drar ut i gatene for å feire, likevel sitter jeg igjen med en underlig følelse ved bokas slutt, siste avsnitt lyder nemlig slik; «For da han hørte jubelropene som nådde ham fra byen, husket Rieux at lykken bestandig er truet. Han visste det denne glade menneskemengden var uvitende om, det man kan lese om i bøker, nemlig at pestbasillen aldri dør, at den ligger i dvale i tiår etter tiår…. at den venter tålmodig i soverom, i kjellere, i kofferter, lommetørklær, papiresker, og at, kanskje, kommer det en dag da pesten, til menneskenes ulykke og lærdom, vekker rottene sine og sender dem ut for å dø i en lykkelig by.»

Anbefales av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.


torsdag 9. juli 2020

Ny dansk krimhelt

Kim Faber & Janni Pedersen : Vinterland
Aschehoug, 2020

Martin Juncker er en dyktig og velrennomert drapsetterforsker i København-politiet inntil han begår en grov tjenestefeil og blir omplassert til det lille tettstedet der han vokste opp på Sjælland. Der skal han lede en nyopprettet lokal politistasjon og samtidig pleie sin demente far som han har et anstrengt forhold til. Forholdet til kona som blir igjen i København er også noe uavklart og Juncker frykter han må betale dyrt for sine feiltrinn.

Junckers tidligere makker Signe Kristiansen får ansvaret for å finne gjerningsmannen når en bombe sprenges under julemarkedet på Kongens Nytorv i København lille julaften og hele Danmark står på hodet. Juncker og hans nye kollega Nabiha Khalid og politistudent Kristoffer Kirch ser imidlertid frem mot noen rolige dager på stasjonen i Sandsted når de plutselig får et bestialsk mord og en forsvinning på bordet. Begge etterforskningene står tilsynelatende på stedet hvil da Signe får et anonymt tips som fører dem alle inn i ukjent og farlig terreng.

Vinterland er en lovende start på en ny krimserie med spennende og aktuelle kriminalsaker. Persongalleriet er interessant og gir oss innblikk i noen av karakterenes historie, samtidig som man sitter igjen med en god del løse tråder og spørsmål som forhåpentligvis vil bli avslørt utover i serien.

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek



torsdag 2. juli 2020

Familien eller sannheten?

Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates
Pax, 2020

Endelig kom jeg dit hen at jeg fikk lest en bok av Carol Oates. En forfatter som er omtalt som nobelprismateriale og har skrevet over 50 romaner. Etter mange anbefalinger av en bekjent, falt valget på hennes nyeste utgivelse. Og jeg angrer ikke.

Violet vokser opp i en familie preget av alkoholisme, vold, omsorgssvikt. Da hun er 12 år, oppdager hun at to av hennes brødre begår en alvorlig forbrytelse. De vet ikke at hun vet.

Hvem skal hun være lojal mot? Familien, eller sannheten? Violet velger sannheten.
Fra å være det hun selv anser som et høyt elsket minstebarn, blir hun brått den utstøtte tysteren. For blod viser seg å ikke være tykkere enn vann. Brødrene blir arrestert og dømt.

 Etter dette flytter hun til en tante, og livet blir aldri som før. Dette preger hennes livsførsel videre. Det blir vanskelig å si nei, og hun blir seksuelt utnyttet av maktpersoner.
Oppsummert handler boken om etiske dilemmaer, rasisme, familie, kvinnehat, lojalitet, seksualitet og identitet.

På en måte kan man si at boka minner litt om Der krepsene synger. Så likte du den, så er sjansen stor for at du liker denne.  God bok!

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek


torsdag 25. juni 2020

"Det var tross alt bare et liv; ikke mer og ikke mindre"


Engler over Georgia av Roger Jon Ellory

Av og til ser Joseph Vaughan kvite fjør. Fyrste gong da far hans døyr, og seinare når noko uhyggjeleg er i ferd med å skje. Vi møter Joseph som 12-åring i ein småby i sørstatane i USA. Ei 11 år gammal jente blir funnen valdteken og myrda, det fyrste i ein serie med groteske drap. Lesaren fylgjer så jakta på ein slu mordar i ein intens og spennande thriller. Samstundes får vi livshistoria til Joseph, som er skildra på usedvanleg truverdig vis. Eg innrømmer at eg har sjekka både det eine og det andre for å finne ut om dette er «bygd på ei sann historie»…

Mordaren slepp stadig unna, og Joseph lev i frykt heilt til han etter femti år blir konfrontert med gjerningsmannen. Joseph skriv heile livet, og blir ein stor forfattar etter at ein kamerat greier å overtale han til å skrive si historie. Det er ei historie om kvardagsliv i ein amerikansk småby, oppvekst og familieliv, den store krigen i Europa, rettsvesen og politikk, hemnlyst og framandfrykt.  Så er det eit skjebnedrama om stor kjærleik og umenneskelege tap, solfylt lykke og hjerteskjærande urett, og om brennande lidenskap og utmattande håpløyse.

Boka kom på norsk i 2008. Forfattaren var tidlegare refusert 22 gonger, men ga seg ikkje, og «Engler over Georgia» vart hans store internasjonale gjennombrot. Oversetjaren Agnete Øye har teke vare på eit svært rikt og fint språk.

Dette er verkeleg litt av ei bok!

Anbefalt av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 18. juni 2020

Invitasjon til en eventyrlig reise


Sommeren for to år siden hadde jeg en av mine største leseropplevelser. I år anbefaler jeg boka som sommerlesning til deg. Det er en god blanding av reiseberetning, historiebok og sosialantropologisk studie. God lesning!

Russlands grense er verdens lengste, den er faktisk lengre enn jordens omkrets. I et helt år reiste antropologen og forfatteren Erika Fatland rundt Russlands sørlige og vestlige grense, samt Nordøstpassasjen, uten å sette fot i Russland, med to spørsmål i hodet: Hva vil det si at ha verdens største land som nabo? Og kan man forstå Russland ved å se det utenfra, fra nabolandene?

Reisen går gjennom storslåtte landskap og samfunn som er svært ulike. Likevel har de alle til felles at de har blitt formet av å være nabo til det mektige imperiet. Av de fjorten nabolandene er det bare Norge som i løpet av de siste femhundre år verken har vært i krig med, eller blitt invadert av, Russland.

Underveis i beretningen møter vi tsarer med stor trang til erobringer, tapre oppdagelsesreisende og kyniske diktatorer. Deres fortellinger flettes elegant sammen med historiene til hverdagsmenneskene som i dag bor langs den russiske grensen. Landene som besøkes er Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge. I tillegg seiler hun gjennom Nordøstpassasjen, en seilas som har blitt gjort mulig på grunn av klimaendringene.

Bli med på en fantastisk reise gjennom et mangfoldig grenseland, og hør om alt fra nøye regisserte nordkoreanske turistverter, mongolske stupesangere og reinsdyrnomader til strabasiøse ekspedisjoner med et gammelt sovjetisk forskningsskip. Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv har sagt om boka: «Man kan knapt be om en bedre innføring i dagens Russland og dets grenseområder … Fatland er en varm, men proper guide gjennom geografi, folkeslag og historie».

Tittel: Grensen - en reise rundt Russland
Forfatter: Erika Fatland
År: 2017

Anbefales av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 11. juni 2020

Ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika


Tittel: Fru Muus' klage - en biografi
Forfatter: Bodil Stenseth
Forlaget Press, 2019
                                                                            
Fru Muus’ klage utspiller seg i masseutvandringens tid i norsk historie. I perioden fra 1830 til 1920 utvandret så mange som 800 000 mennesker fra Norge. Så også disse to som denne biografien tar for seg. I 1859 ankommer Oline Muus Amerika med sin ektemann Bernt Muus.

Oline Muus ankommer Holden menighet som en ung og usikker prestefrue. Her går hun inn i sin rolle som prestens kone og medhjelper. Det nye livet ble litt av en overgang fra det hun hadde vokst opp med. Selv om hun nok hadde forberedt seg etter beste evne i gamlelandet.  Det var mange ferdigheter som en husmor på en prestegård måtte ha på den tiden.  Alt fra slakting og ølbrygging til lysstøping og sylting. Ta seg av trengende og syke i sognet, undervise barn på søndagsskole.  Samtidig var det å holde hus og hjem i orden. Hun blir også mor selv, seks barn får de sammen, hun og Bernt.
For pastor Muus blir ikke prestegjerningen i Amerika helt som han hadde forestilt seg. Menigheten er ikke from nok, etter hans mening, og mange hverken utøver eller lever som en god kristen skal gjøre.  Samtidig så føler nok mange av menighetens medlemmer, at pastor Muus forlanger vel mye av di. Atter andre er veldig fornøyd med han, han utfører jo tross alt barnedåper, konfirmasjoner, bryllup og gravferder slik som enhver god prest skal gjøre.

Ettersom årene går blir ikke pastoren mildere i sin tolkning og etterleving av troen ovenfor sine sognebarn. Og det samme er utviklingen i hans eget ekteskap med Oline, og ovenfor sine barn.
På den tiden var kvinnen, mannen underdanig. Hun var uten stemme, hun har ikke rett til å delta ved valg hverken i politikken eller i kirken. Hun har ingen bestemmelse over pengene i ekteskapet, og andre avgjørelser, og i hvert fall ikke Oline. Hun må be sin mann om husholdningspenger og ofte strekker de ikke til. Det er mange folk innom på prestegården og alle skal ha traktement. Det var nok en utfordrende hverdag til tider. Det blir også en del sykdom i familien. Oline selv er ikke frisk og den elskede sønnen Jens dør, alt dette tærer på familielivet.

Oline arver penger etter sine foreldre. De blir også utbetalt til rette vedkommende som det står i skrifter fra den gangen. Men hvem er rette vedkommende? I dette tilfelle så er det pastor Muus, Olines ektemann som ifølge norsk lov opptrer som hennes verge og skal forvalte hennes arv til familiens beste.

Men i Amerika har det blitt en ny lov: Hustruen har disposisjonsrett over eiendom og formue som hun bringer med seg inn i ekteskapet eller mottar etterpå, og hun skal råde over penger hun selv tjener.

Skal vi tro Oline Muus, hadde spørsmålet om arvepengene gjennom årene blitt mere plagsomt for henne. Hun ønsket større økonomisk uavhengighet fra sin mann, og for å forsørge familien og drive husholdningen på prestegården på en forsvarlig og standsmessig måte trengte hun mer husholdningspenger enn han var villig til å gi henne. Derfor hadde hun ved flere anledninger bedt mannen om selv å få lov til å forvalte farsarven. Noe han blankt avslo.
I 1879, etter tjue års ekteskap, tar Oline kontakt med en sakfører. Hun ville forhøre seg om hvilke rettigheter hun hadde økonomisk, særlig knyttet til arvepengene etter forelderene , som Bernt hadde tatt hånd om femten år tidligere. Kontakten skulle bli begynnelsen på en prosess som snudde fullstendig opp ned på familiens tilværelse, og kom til å prege resten av livet for både Oline Og Bernt Muus.

Det ender med at hun går til sivilt søksmål mot sin mann om retten til å forvalte sin arv.
Hva som skjer videre med herr og fru Muus’ synes jeg du skal finne ut selv ved å lese boken.

Anbefalt av Jane Thorshaug, Alvdal bibliotek

torsdag 4. juni 2020

En gripende og utrolig kjærlighetshistorie lagt til et grusomst sted


Tittel: Tatovøren fra Auschwitz 
Forfatter: Heather Morris
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesdato: 2019


Denne romanen hadde jeg egentlig ikke tenkt å lese, men så fikk jeg den i gave av en vennelig sjel. Heldigvis!! For en utrolig historie! En roman så brutal, og helt umulig å legge i fra seg. Historien er jødiske Lale Sokolvs opplevelse av årene i konsentrasjonsleiren Auschwitz, fortalt til forfatteren.
Lale jobber som tatovør i leiren og merker alle fangene som hver dagen strømmer inn dørene til dette forferdelige stedet. En dag står Gita foran han, med armen klar for å bli merket for livet. Etter dette første møtet klarer ikke Lale å glemme den unge jenta. Han klarer å finne ut hvilket hus hun bor i, og hvor i leiren hun arbeider, og oppsøker henne. Dette er starten på det som ganske raskt utvikler seg til et sterkt og lidenskapelig kjærlighetsforhold. Samtidig som både Lale og Gita lever farlig på grunn av relasjonen mellom dem, har Lale kontakter som gjør at han har mulighet til å smugle inn mat og andre ting til seg selv og medfangene. Slik spiller Lale en viktig rolle for mange i Auschwitz, samtidig som han hele tiden står i fare for å bli avslørt noe som vil få svært alvorlige konsekvenser, og en dag går det riktig galt!

En nydelig og oppsiktsvekkende historie om to menneskers kamp for livet på et sted der alt håp er ute. Historien blir ikke mindre gripende  av at den er basert på virkelige menneskers beretninger. Tidligere i år kom oppfølgeren, «Cilkas historie». Begge bøkene kan du låne i Bookbites.

Anbefales av Mari Snortheim ved Tolga bibliotek