torsdag 28. november 2019

Sterk hjerne med aktiv kropp

Temaet i Ole Petter Hjelles bok «Sterk hjerne med aktiv kropp» er de mentale effektene ved fysisk aktivitet. Hjernen vår er sannsynligvis det organet som påvirkes mest når vi beveger oss. Dette er et spennende og underkommunisert tema.

Allerede for 5000 år siden, i en kinesisk lærebok i medisin, ble fysisk aktivitet satt opp som en av fire viktige faktorer for et langt og godt liv. Det at fysisk aktivitet er bra for oss, og for vår fysiske helse, har vi altså visst lenge og er en del av vår allmennkunnskap. Boka til Hjelle bidrar til å gi innblikk i nyere forskning, og det som er mindre kjent - alle de gode effektene fysisk aktivitet har for hjernen. Hjernen blir rett og slett oppgradert til en bedre versjon ved at vi er i aktivitet. Det har positiv effekt på stressmestring, læring, hukommelse, kreativitet, konsentrasjon og intelligens. I tillegg vil det beskytte deg mot depresjon og angst, og gi betydelig mindre risiko for hjernesykdommer som demens, Parkinson og hjerneslag.

Hjelle er hjerneforsker, lege og foredragsholder. Mange kjenner han som fastlegen som mener folk har så godt av fysisk aktivitet, at han rett og slett begynte å trene med pasientene sine. Han har også bakgrunn som aktiv idrettsutøver og har NM-gull i maraton og fallskjermhopping.
 
Boka til Hjelle argumenterer for at fysisk aktivitet er en av de mest virkningsfulle medisinene vi har i helsevesenet i dag, og at vi med fordel kan øke fokus på fysisk aktivitet både som behandling og som forebygging av sykdom. Den moderne forskningen levner ingen tvil: Fysisk aktivitet gjør hjernen både friskere og raskere.

Boken avslutter med en positiv oppfordring om at det aldri er for sent å starte med fysisk aktivitet. Finn en aktivitet du liker, og noen å gjøre det sammen med, få opp pulsen i 30 minutter 3 ganger i uka, sier Hjelle.

Ole Petter Hjelle besøkte Tynset bibliotek som en del av forelesningsserien «Løsninger i livet» støttet av Nasjonalbiblioteket.


Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek





torsdag 21. november 2019

Den totalitære fremtiden

Tittel:Splintret, Livsloven 1
Forfatter: Neal Shusterman
Forlag: Cappelen Damm, 2016

Har du likt The handmades tale og Hungergames, være seg på skjerm eller i bokform, med skrekkblandet fryd? Da bør du forsøke deg på Neal Shustermans Splintret, Livsloven 1.

Vi er i USA litt inn i fremtiden, etter den blodige og “evigvarende” Heartland-krigen, også kjent som Den andre borgerkrig. Krigens stridsspørsmål var abort og for å få til en våpenhvile og en slutt på krigen ble det laget en samling grunnlovstillegg, også kalt Livsloven:
  • Et liv kan ikke avsluttes mellom unnfangelsesøyeblikket og sin trettende årsdag.
  • Man kan “storke” barn man ikke kan ta vare på selv, så lenge man ikke blir sett, altså legge barnet på trammen til et hus eller et barnehjem. Og de innenfor døren er pliktig til å ta seg av barnet.
  • Mellom den trettende og den attende årsdagen kan foresatte velge å “abortere” ungdommen. Dette kalles fragmentering. 
  • Ved fragmentering blir livet ikke teknisk sett avsluttet og hele kroppen må bli brukt som donordeler. 

Tidlig i boken møter vi en trailersjåfør, som har fått en ny hand og med denne kan han gjøre korttriks, som må komme fra den ungdommen som eide den før ham.

De tre hovedpersonene, er alle på veg til fragmentering på en av landets mange høsteleirer, da deres veier krysses og de sammen legger ut på rømmen fra samfunnet.
  • Lev er tiende, og har hele livet visst at hans misjon i verden er å bli fragmentert og dermed være trengende mennesker til hjelp. Det er en ære å være utvalgt til dette hellige oppdrag.
  • Risa er et barnehjemsbarn, og da hun ikke utmerker seg med et viktig talent, blir hun sendt til fragmentering pga. barnehjemmets dårlige råd.
  • Connor er en gutt med liten impulskontroll og et så uregjerlig sinn at foreldrene ikke ser noen annen utveg enn å underskrive fragmenteringspapirene.

For a greater good er en god definisjon på dette totalitære samfunnet USA har blitt til. Jeg ser klare paralleller til dagens menneskesmugling og den man drev i Norge under andre verdenskrig, på godt og vondt. Og man kan ikke komme unna tanken på nazistenes konsentrasjonsleirer, der det var viktig å utnytte alle ressursene man hadde til rådighet maksimalt.

Det taes opp så mange etiske dilemmaer at man blir helt kvalm. Men det er knakende godt og skremmende skrevet. Og boka burde nå mye lenger ut enn den litt trange kategorien: for moden ungdom.
En skikkelig pageturner.

Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal Bibliotek.



torsdag 14. november 2019

"Jeg skal aldri ha barn".

Tittel: Aldri, aldri, aldri.
Forfatter: Linn Strømsborg
Forlag: Flamme Forlag          
Utgitt: 2019
«Jeg er 35 år gammel. Jeg vil ikke ha barn». I denne oppriktige, ærlige og knallgode romanen møter vi en 35 åring, kvinnelig hovedperson som er bestemt på at hun aldri,aldri,aldri skal ha barn. Hun tror rett og slett at hun er en bedre person uten barn enn hun ville ha vært med. Hun bor sammen med kjæresten Philip, som hun har vært sammen med i 8 år, og frem til nå har de vært enige. De skal ikke ha barn. Nå har de «kommet i den alderen» der alle rundt dem har fått barn og forventningene fra andre er skyhøye. Til tross for at hun alltid har vært åpen om sitt valg er det vanskelig for de nærmeste å forstå og anerkjenne det, etter hvert også for kjæresten.
«Jeg har venta hele livet på at jeg skal endre mening, på at jeg skal våkne en dag og være en annen enn jeg var dagen før og året før og som barn, tenåring og ung voksen. Jeg har venta på at jeg skal ville det samme som dere andre. Men jeg vil ikke. Det er like naturlig for meg som det er naturlig for de av vennene mine som har ønska seg barn hele livet. Det de har visst fra de var små, har jeg også følt, bare motsatt». 
Linn Strømsborg skriver åpent og ærlig om de forventningene som samfunnet har til kvinner i en viss alder som er i et forhold. Det er trist, sårt og aldeles nydelig. Kan man egentlig leve et fullverdig og lykkelig liv uten barn? Friskt og drivende godt komponert om et tidsaktuelt og tabubelagt tema. 
Denne leseropplevelsen vil sitte i, lenge!!

Boka er for øvrig nominert til Bokhandlerprisen 2019.

Anbefalt av Mari Snortheim, Tolga bibliotek. 

torsdag 7. november 2019

Dansk krim på sitt beste


Kastanjemannen av Søren Sveistrup
Gyldendal, 2018

Da jeg leste Snømannen av Jo Nesbø, fikk jeg en dårlig følelse av snømenn i lang tid etterpå. Nå er jeg glad for at det ikke vokser kastanjetrær i Nord-Østerdalen.

Søren Sveistrup er mannen bak den danske krimserien Forbrytelsen og debuterte i fjor høst med spenningsromanen Kastanjemannen.

Det er høst, og på en lekeplass finner politiet en drept kvinne. Den ene hånden hennes er kuttet av, og en liten figur satt sammen av kastanjer og fyrstikker henger dinglende over liket. Landets sosialminister trekkes inn i saken når fingeravtrykkene til hennes 12 år gamle datter Kristine blir funnet på kastanjene. Men politiet har et problem; datteren forsvant et år tidligere og er antatt død. En person har tilstått drapet på jenta og sitter allerede fengslet.

Snart skjer det et drap til, og et til… Alle likene blir funnet med en avkuttet legemsdel og en kastanjemann plassert ved offeret, og alle kastanjemennene har de samme fingeravtrykkene. Etterforskerne Naia Thulin og Mark Hess blir nødeløst dratt inn i en virkelighet de skulle ønske ikke fantes.
 

Her har vi med andre ord en krim for deg som liker høyt tempo, bestialske drap, mye blod og spenning!
 

Romanen finnes også som lydbok.


Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.