torsdag 25. juli 2019

Medrivende oppvekstroman fra Italia

Tittel: Historien om en anstendig familie
Forfatter: Rosa Ventrella
Vigmostad & Bjørke, 2018


Historien om en anstendig familie er en oppvekstskildring fra Bari i det sørlige Italia. Historien starter på midten av 1980 tallet og vi møter den 10 år gamle Maria eller Malacarne («dårlig kjøtt») som hun også blir kalt, og følger henne fram til hun blir student.
Maria bor sammen med sine to eldre brødre, Guiseppe og Vincenzo, faren som er fisker og moren som er hjemmeværende. De bor i Baris eldste bydel som er preget av fattigdom, vold og kriminalitet, men også varme, samhold og kjærlighet.
Maria er en litt trassig og vill jente som ikke helt finner sin plass, men hun er også skoleflink og vet hva hun vil. På skolen sitter Maria sammen med Michele, som er mobbeofferet i klassen, helt til den dagen de andre får vite at han er sønnen i den beryktede Senzasagne- familien. Det er en familie man ikke kommer på kant med.
Maria og Michele utvikler et nært vennskap, noe som ikke faller i god jord hos Marias far. Men på tross av dette utvikler vennskapet seg etter hvert til noe mer. Men en dag skjer det det en tragedie som skal forverre situasjonen for Maria.

Dette er en både trist og fin historie, forfatteren gir oss en fargerik fortelling og hun skildrer både lokalsamfunnet, naturen, fattigdommen, personene, og ikke minst havet på en rik og frodig måte.
Denne boka har blitt sammenlignet med Ferrantes bøker, og det finnes nok noen likhetstrekk, uten at jeg skal komme med noen sammenligninger her.

Jeg syns boka er godt skrevet, det er en medrivende historie og vakre bilder. Jeg koste meg med boka og kan anbefale den til alle leseglade.

Anbefalt av Grethe Fætten, Holtålen folkebibliotek

torsdag 18. juli 2019

Himmel i Helvete


Helvete av Erlend Loe
Cappelen Damm, 2019

Vil du le høyt av boka du leser? Da må du hive deg over Erlend Loes ferskeste produksjon. Det er rett og slett en helvetes morsom bok.

Nyskilte Rakel på straks 50 flytter fra hus til rekkehus. Hun hater damer med perlende latter, da den var en slik eksmannen falt for. Selv har hun en latter mer av den grove typen. Livet som delttidsmamma er ikke godt. Da våren kommer, gyver Rakel på med liv og lyst med graving i hagen, mest for å få orden på noe i livet.  Der finner hun en luke. Under luka er det en lang trapp, og nysgjerrigheten driver henne nedover trappa. Trappa, den fører rett og slett til Helvete. Et Helvete som er helt annerledes enn det hun kunne forstilt seg. Det veldig så spesielle for Rakel blir at Satan selv ser ut som en vanlig mann.  Og ikke bare en vanlig mann, men er attraktiv mann. Han er en mann med «Stor varme og djevelsk vidd».
Rakel forelsker seg i Satan, og Satan forelsker seg i henne.

Han har tanker og drømmer som andre. Han forteller både den ene og det andre om seg selv, søsteren Gud og nevøen Jesus.
Søsteren ville laget helvete om hun visste at broren hadde fått seg kjæreste.
Hvordan er det så å være Satan? Tenker han på det gale han gjør som galt? Det har jo alltid vært sånn. Rakel mener i en diskusjon at han har «svekkede sjelsevner».

Hvordan det går med turtelduene Rakel og Satan (også kalt Erik), må du bare lese deg til.
Det er en hysterisk morsom bok, hvor man ler høyt av handling, litterære finurligheter og ironi. Og bakom ligger alvoret og en dose tankekost. Det er himmel og helvete: Samlivsbruddet og den nye forelskelsen.

Jeg synes at denne boka er mye bedre enn den forrige (Dyrene i Afrika) som utover i handlingen ble litt for mye for meg.
Boka passer for deg som vil ha en fandenivoldsk bok med humor og djevelsk vidd, og for deg som vil ha en snarlest bok som gir en fortreffelig kveld.
Til slutt gratulerer jeg Erlend Loe med 50-årsdagen som var i mai.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 11. juli 2019

Sarkasme og nestekjærlighet i skjønn forening



Leilighetssanger av Stine Pilgaard

Pelikanen, 2016


Humoristisk, alvorlig, lyrisk, jordnær, fandenivoldsk, innovativ. En til dels motstridende samling adjektiver, men like fullt kler de alle sammen dette lille kunststykket av ei bok.

Med fare for å sette litterær utfoldelse i bås, er kollektivromanens kjennetegn sterkt til stede her. Gjennom hovedpersonen, ei ung kvinne som nettopp har flyttet inn i ny leilighet sammen med kjæresten, får vi innblikk i de nye naboenes liv og levnet, skildret i så vel varme som sarkastiske ordelag. I kraft av å være åpen og direkte, og ikke minst en dugelig forfatter av selskapssanger, blir hun nemlig godt kjent med borettslagets medlemmer – og slik får bokas tittel også dobbel betydning (minst).

De som blir tatt på kornet er blant andre Mie, velmenende, men smått pedantisk borettslagsleder; Lisa, middelalderekspert som ikke evner å skille mellom jobb og fritid; Thomas, lidende ektemann og Elizabeth, høyrøstet og indiskré kirurg i livskrise. Ikke minst blir vi kjent med mormor og Ruth, som falt for hverandre i yngre år, men som ikke før den ene ble enke, endelig fikk dele livet med hverandre.

Narrativet utgjøres av anekdoter fra blokkbeboernes og hovedpersonens eget liv, sirlig sammenvevet av sanger og oppsummerende ”horoskoptekster” – jeg’et er nemlig ansatt i ukeblad som horoskopforfatter, for øvrig uten snev av kunnskap om astrologi. Det ironiske og likefremme ved dette siste er særlig representativt for romanen. At Erlend Loe meldte seg for oversetter-jobben, sier også noe. Det må bare bli fornøyelig, og er et lite stykke skandinavisk hverdagsrealisme på sitt beste.

Fortsatt god lesesommer!

Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde


torsdag 4. juli 2019

Tiden det tar å dø


Forfatterne Roslund og Hellstrøm har, på tross av tittelen «Tre sekunder», skrevet en bok på ca 500 sider, med et sammensatt og intrikat plot.

Vi er i Stockholm. Hovedpersonen er Paula, kodenavn for Piet Hoffman, en svensk infiltratør som har fått tillit høyt i systemet i den polske mafiaen. Piet er eks-kriminell, noe både han og politiet mener er en forutsetning for å troverdig kunne utgi seg for å være kriminell. Infiltratørens oppgave er å ta over narkotikadistribusjonen i et av Sveriges farligste fengsel. På oppdrag for politiet og på oppdrag fra mafiaen. Han kan ikke stole på noen, og vet at i det øyeblikk han avsløres regnes som like farlig for begge sider.

For å styrke Piets status i det kriminelle miljøet, har han fått et mye mer omfattende og alvorlig rulleblad enn han egentlig har. Og han rangeres i politiets registre som farlig.  Piet pønsker ut en kløktig og omfattende redningsplan, som etter hvert gjør dette til en meget spennende bok.

Piets motstander i boken er Ewert Grens, en blek og eksentrisk politietterforsker med en helt spesiell fortid og en sterk rettferdighetssans. Dette er den femte boken om Ewert Grens. Det er ikke en forutsetning å ha lest de tidligere bøkene, men for å få fullt utbytte av, og forståelse for, persongalleriet i «Tre sekunder» kan det anbefales.

Piet Hoffman er observant, reflektert og vet akkurat hva han driver med. Han blir sviktet på det groveste og leseren begynner å spørre seg hvem er ond her, hva er egentlig rett og galt? Hvem er gjerningsmann og hvem er offer? Og hvordan står det egentlig til med rettssikkerheten?

Boken er blant annet kåret til årets beste krim i Sverige i 2009 og fikk prisen The International Dagger i 2011. 

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

PS! Vil du begynne med første bok om Ewert Grens heter den Udyret, og ble tildelt Glassnøkkelen i 2005.