torsdag 30. august 2018

Kan man leve videre etter å ha mistet det aller kjæreste?

Tittel: Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake. 
Forfatter: Naja Marie Aidt
Forlag: Gyldendal
Årstall: 2018

Naja Marie sitter sammen med sin mor og sin eldste sønn. I etasjen under sover den gravide kona og datteren hans. Det er sent lørdag kveld og de drikker vin. Så ringer telefonen. Naja husker de tenkte” hvem ringer så sent på en lørdags kveld?”. Moren hennes tar telefonen og verden slik Naja kjenner den vil aldri bli den samme igjen. 

Naja Marie, ansett som en av Skandinavias fremste forfatter, skildrer mest sannsynlig det verste et menneske kan oppleve, å miste et barn. Naja Maries sønn, 25 år gamle Carl, dør
på senvinteren i 2015. Etter hans død må Naja leve videre. Men hvordan kan en mor leve videre etter tapet av sitt barn? 
Boken er skildret svært effektfull og hun klarer å formidle sorgen og tapet på en slik måte at det er som om du er en del av henne og hennes opplevelse. Det er selvfølgelig ubehagelig og hjerteskjærende til tider, men det gir deg også en meningsfull opplevelse. Forfatteren klarer å skildre for utenforstående hvordan sorg, og raseri, overstyrer alle andre følelser i kroppen når en slik ulykke skjer og tar over de etterlattes liv. 


Bokas tekst er satt sammen av tilbakeblikk fra hendelser Naja husker fra sønnens oppvekst, hennes egne notater fra småbarnstiden, sønnens dagboknotater, poesi, og sitater og tekster fra egen og andres litteratur. Flere ganger mens jeg leser er det som om jeg kan føle sorgen hennes i hele kroppen. Den skjærer meg i hjertet og gir meg tårer i øynene. 


Dette er boken er for deg som vil bli grepet av litteratur, som vil ha en sterk og følelsesladd, men også svært meningsfylt leseopplevelse.

Skrevet av Mari Snortheim, Tolga folkebibliotek.

torsdag 23. august 2018

Som å suge på en karamell av sommerminner.

 
Smaken av eplekjerner av Katharina Hagena.
Gyldendal, 2011.

Vi er i ferd med å legge en varm sommer bak oss, og da er vel ingenting bedre enn ei bok som lar oss holde på sommerminnene enda litt til?

Iris har nettopp arvet bestemor Berthas hus og hage, men er usikker på om hun vil beholde eller selge stedet. Det er her hun har tilbragt alle barndomssomrene med moren, tantene, bestefaren og bestemoren som etter hvert ble rammet av Alzheimer. 
Når Iris på ny tilbringer sommeren i den store gamle huset dukker vakre og triste minner opp igjen. Etter hvert som hun går igjennom skuffer og skap får leseren litt etter litt innblikk i fortidens hemmeligheter. Ikke minst bringes Iris tanker tilbake til kusinen Rosemarie og venninnen Mira. Jentene elsket å kle seg ut i de gamle kjolene som Mira finner igjen. I den store hagen med alle gjemmestedene ble lekene stadig mer alvorlige og utfordrende, men hva var det egentlig som skjedde med kusinen Rosemarie? Som i en kriminalroman får vi svaret til slutt.

Dette er en småhumoristisk, koselig men også vemodig roman, breddfull av nostalgi, kjærlighet og barndomsminner. De levende skildringene ga meg lyst til å reise meg opp fra stolen, spise epler, rusle en tur i hagen og ta meg et kveldsbad.

 Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek. 

 



 

torsdag 16. august 2018

En inspirerende bok om mestring

Tittel: Mot toppen
Forfatter: Randi Skaug
Forlag: Larsforlaget AS
Årstall: 2009

Randi Skaug har med denne boka skrevet en usentimental og ærlig historie om hennes forsøk på å realisere en drøm om å klatre det høyeste fjellet på hvert kontinent - selveste 7 summits.  Gjennom skildringene av de ulike ekspedisjonene og det fysiske slitet som kreves for å nå toppen har Skaug lagt vel så mye vekt på den mentale, som den fysiske reisen. Hun er åpen om sine feiltrinn både i arbeidslivet og privat, og som leser får vi være med på personlige oppturer og nedturer og ikke minst hennes utfordringer i samhandling med andre på sine mange ekspedisjoner. I tillegg kommer hun med gode personlige refleksjoner om hvorfor ting blir som de blir og om hvordan hun hele tiden jobber med å lære av sine feil og utvikle seg både som person og fjellklatrer.


«Kilimanjaro ville ligge så å si ved siden av veien. Skulle jeg også ta et støt mot Afrikas høyeste fjell? Det blir for tøft, hørte jeg meg selv tenke. Saken var avgjort før den var vurdert, og jeg hoppet elegant over fjellturen. Slik kunne det ha blitt: At jeg aldri hadde våget. At det hadde blitt med å drømme. At jeg hadde latt meg stoppe av min egen forestillingsevne, og ikke minst av min sårede selvfølelse.»

Randi Skaug skriver med humor og selvironi og «Mot toppen» er absolutt en av de bedre «toppturbøkene» jeg har lest – kanskje mest i form av innhold heller enn språklig sett, men likevel er dette en bok vel verdt å lese.  


Anbefalt av Mari Aas, Holtålen folkebibliotek 

torsdag 9. august 2018

Det gode og det onde

Myrkongens datter av Karen Dionne
Juritzen, 2017

Velkommen til en spenningsbok utenom det vanlige. Vi har å gjøre med et tydelig hevntema, men også spørsmålet om man kan elske en ond far.

Helena var født i fangenskap uten å vite det. Moren ble som 14åring kidnappet og tatt med ut i villmarken av en mann som ble kalt for Myrkongen. Sammen fikk de Helena. Helena reflekterte aldri over at de bodde ensomt og aldri traff folk. Faren slo moren, men han lærte også Helena alt om jakt og sporing. Faren oppdro henne til å drepe.
Helena var glad i faren sin. Etter 12 år kommer hendelsen som avslører tilstanden. Mor og datter blir befridd, og faren havner i fengsel.  Helena etablerer etter hvert et normalt liv. Som voksen gifter hun seg og får barn. Mannen til Helena, vet ikke noe om hennes fortid.

Så rømmer Myrkongen fra fengselet, og Helena forstår at han er ute etter henne. Han ønsker hevn og Helene kan ikke lengre fornekte sin fortid.
Det blir en intens menneskejakt, iblandet tilbakeblikk og barndomsminner.
Jeg vet ikke om ordet «oppvekst-thriller» er brukt før, selv om flere bøker faktisk kan passe til betegnelsen. Her ligger spenningen i kombinasjonen fortid og nåtid. Den er intenst spennende uten å få et alt for hektisk preg.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 2. august 2018

To menneske med skrubbsårhjarte søkjer ly

Punktum midt i en vakker setning av Elin Åsbakk Lind



Det var tittelen og eit delikat omslag som vekte interessa mi. "Punktum midt i en vakker setning" - for ein tittel! Denne måtte eg lesa. Forfattaren kjende eg ikkje til, noko som kanskje ikkje var så rart sidan ho har gjeve ut berre ei novellesamling tidlegare. Forlaget skriv at "Elin Lind (f. 1972) jobber som informasjonsrådgiver i NAV og bor på et lite sted utenfor Bodø hvor hver fremmed er et mysterium – eller en novelle." Det er nett ein framand som ein augustkveld i 2014 går i land på øya Landegode i Vestfjorden. Eg trur ikkje eg har vore der, eller kanskje eg har det - det er iallefall lett å sjå for seg landskapet ogleve seg inn i den dramatiske naturen med vér og hav som viktige element i handlinga.


Det er Mattias som går i land. Han skal vitje si gamle tante Maria som han ikkje har sett sidan han var liten gut, og er slik sett ikkje heilt framand. Kjærasten har nett dumpa han, og han er fortvila og rådvill. Maria tek i mot og serverer kaffi og brødskiver med honning. Ho spør lite, og lét Mattias koma til hektene. Etterkvart set Mattias i gang med måling og ymse forefallande arbeid, dei spelar scrabble, kviler middag, og finn ein roleg, god rytme.

Det viser seg at Maria har store løyndomar.
Vi får kjennskap til kjærleikshistorien hennar, ekteskapet med Johan, og gamle kjærleiksbrev - som ikkje er frå mannen hennar.


Johan skaut seg inne i huset, og han går att. Hagla står i kjellaren og kleda hans heng enno framme. Mattias er skeptisk, men må medgi at han kjenner sigarlufta og merkar at attgangaren er der. Ingen har forstått kvifor han tok livet sitt; ikkje la han att noko brev og ikkje hende det noko spesielt. Men Mattias finn det ut av mysteriet, og både Mattias og Maria lærer viktige ting om tap, sakn, einsemd og å ta livet sitt attende.

Ei stemningsfull og eineståande bok med dramatikk, kjærleik og undring kringsett av storslått natur.

Anbefalt av Anne Kristin Rødal,
Os bibliotek Bjørnsons minde