torsdag 26. april 2018

Kvifor seier han ikkje noko




Nicolai Berge sit i rettsal 227, tiltala for å ha skore strupen over på fem menneske - deriblant ei jente på 9 år. Han høyrer vantru på skuldingar, vitnesbyrd og absurde skildringar av hans person, men han seier ingen ting. Trass i innstendig oppmoding frå dommaren forklarar han seg ikkje.

Fem familiemedlemmar brutalt blir slakta ned på ei hytte i Nordmarka. "Det skulle være en forbrytelse hinsides all fatteevne. Flere mennesker lå drept i en hytte langt pokker i vold inne i Nordmarka. Slaktet, sa tipseren. På en bestialsk måte. Blant de døde var det visstnok berømte personer. Svært berømte." Journalist Ine Wang har nett avslutta biografien om den eine - ein profilert Ap-politikar. For ein tragedie, ein katastrofe! Og - på same tid - eit unikt høve til å få brak-suksess med biografien, nei slik kan ein ikkje tenkje - men - dette er ein verkeleg ein tennplugg av eit samantreff. 

Berge er ein svært spennande roman om eit ufatteleg terror-åtak. Vi fylgjer fyrst Ine Wang i hennar arbeid med bok-prosjektet og dekking av saka. Forfattaren går djupt i hennar konflikt mellom tragedien og dette "å setje dagsorden", kjenne rusen av moglegheiter, nyfikna, storyen ikkje lik nokon annan. Forfattaren Nicolai Berge blir skulda for drapa, trass i at det korkje finst bevis eller klare motiv. Dommaren - ein korrekt og anonym eldre herre kjem etterkvart i tvil. Han les novellesamlingane til Berge, går på bar, grublar - det er noko som ikkje stemmer. Kan denne Nicolai Berge verkeleg vera mordaren? 

Men Berge seier ingenting i rettssalen.

Tredje del i boka er Nicolai Berge sin historie. Han fortel om kjærleiksforholdet til ein av dei drepne - Gry Storefjell, om livet sitt, og om møtet med journalisten Ine Wang. Og han er på overnattingstur i Nordmarka... Får vi nokon gong løysinga på mysteriet?

Boka har klare parallellar til både 22. juli og Orderud-saka, og forfattaren har sagt at han vil seie noko om dette, "vår beskyttede tilværelse og store naivitet", korleis ein aldri er førebudd og kva som skjer i landet vårt når det utrulege skjer. Aktuell, viktig og svært spennande!

torsdag 19. april 2018

Spenningsroman med røtter tilbake til 2. verdenskrig

«De fems tegn» av Hans Olav Lahlum
Cappelen Damm 2017

Hans Olav Lahlum har skrevet en psykologisk spenningsroman med temaer som skyldfølelse og tap, hevn og forsoning. De fems tegn er en historisk thriller tilegnet de mange menneskene som helt opp i vår tid har fått sine liv preget av hendelser fra 2.verdenskrig.

Hovedpersonen, en 80-årig ingeniør fra Asker, har mistet sitt eneste barnebarn som var siste gjenlevende familiemedlem. Sorgen tar ham tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen. Det er den farlige historien om hvordan han mistet sin kone og hvorfor han nå er uten barn og barnebarn. Den historien går tilbake til lille julaften i 1944, da han ble torturert i Gestapos avhørslokale i Trondheim på høyst uregelmessig vis, av fem personer som tar i bruk mer og mer drastiske metoder for å få de nødvendige opplysninger ut av han.

Minnene fra krigen driver han ut på hevntokt gjennom fire europeiske land. Han undrer på hva som skjedde videre med de fem unge menneskene som torturerte ham og ødela hans liv, og bestemmer seg for å oppspore dem og uskadeliggjøre dem etter tur. Jakten på de gjenlevende blir et kappløp med tiden, dels fordi hans eget hjerte er i ferd med å svikte, og dels fordi en ung dansk politikvinne gradvis kretser han inn.

Jeg liker boka og synes Lahlums litt gammelmodige skrivestil passer til handlingstidspunktet. Spenningen i boka øker stadig underveis, aldri til sitrende høyder, men likevel til et nivå som stadig får meg til å bla videre.

Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

torsdag 12. april 2018

Opplysende hygge

Mine gleders by.
Historien om London gjennom 2000 år
av Richard Herrman.
Cappelen 1983.
Lydbokforlaget 2007.



Når livet mitt slår litt floker og jeg trenger trøst, gjør jeg én av to velkjente ting:
Setter på en “varm” film (gjerne en av Ringenes herre- eller Harry Potter-filmene)
eller
jeg dytter Mine gleders by inn i cd-spilleren.

Da flyter Richard Herrmans behagelige og velkjente stemme ut i rommet. Pulsen går automatisk ned og jeg blir varm i hjertet og litt trist over at hans stemme aldri mer skal si nye ord om Storbritannias rike historie.
 
Dette er Londons historie, men også Englands og Storbritannias historie opp til 1980, fortalt på Herrmans egenartede måte med lun humor og anekdoter man husker.
 
Hvorfor har londontaxien det særegne utsende?
Var det romerne som kom først over Themsen og bygget Londonium?
Hva er det som styrer farten på maskineriet i klokken ved Westminsterpallasset (Big Ben)?

Siden nå Big Ben ble skrevet i parentes, er det fordi det ikke er tårnet som heter det, men den største av klokkene inni tårnet. Det betyr egentlig at nesten ingen virkelig har sett Big Ben selv om millioner av mennesker vil hevde det.
 
Selv om jeg har hørt hele boken flere ganger og deler av den enda fler, lærer jeg nye ting hver gang og den gir meg stadig tips om nye opplevelser i hovedstaden i mitt hjerte, for jeg har nok et snev av anglofili.
 
I 2015 kom den i ny, utvidet og oppdatert utgave, med tillegg og etterord av Øivind Bratberg. Denne har jeg ikke lest, siden det stemmen og fortellermåten til Herrman jeg har forelsket meg i. Og vet du ikke hvordan den høres ut, har Nrk en del av hans kåserier i arkivet:
 
(her er dessverre mange døde lenker, men alle det står et play-symbol ved kan spilles)
 
Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.

 






 

torsdag 5. april 2018

Hemmeligheter, skandaler og kjærlighet

Tittel: Den italienske jenta
Forfatter: Lucinda Riley
Forlag: Cappelen Damm

År: 2014

Lucinda Riley er for tiden høyaktuelt med bøkene sine om De syv søstre. Serien har tatt norske lesere med storm og den nyeste boken i serien, nummer fire i rekken, topper allerede bestselgerlistene. Som ung forfatter skrev Lucinda åtte romaner under pikenavnet sitt, Lucinda Edmonds, og Den italienske jenta er en av de første.

I boka blir vi kjent med ungjenta Rosanna Menici, som vokser opp i Napoli, i pizzarestauranten til foreldrene.  Hun lever i skyggen av den vakre storesøsteren Carlotta, og det er forventet at Rosanna skal jobbe og drive pizzarestauranten videre etter foreldrene, men Rosanna har andre planer. En venn av familien, Roberto Rossini, er operasanger, og Rosannas største drøm er å følge i hans fotspor og en gang stå på den største operascenen i Italia, La Scala.

Etter flere år med hard jobbing og mange timer med øving blir drømmen virkelig. Rosanna får et engasjement ved La Scala og fremtiden som operasanger ser svært lovende ut. På La Scala møter hun barndomsidolet Roberto og det oppstår tidlig søt musikk mellom dem to, som raskt utvikler seg til altoppslukende kjærlighet. Men alle kort er på langt nær lagt på bordet og den ene hemmeligheten etter den andre kommer etter hvert fram for dagen.

”En dag må hun velge mellom en strålende karriere, en familie som trenger henne og en besettende kjærlighet som vil vare livet ut” (Cappelen Damm).

Den italienske jenta er en bok du ikke klarer å legge fra deg før du er ferdig. Det er intriger og skandaler fra første stund, og det levende språket til forfatteren river leseren med etter bare få sider. Anbefales!

Anbefalt av Mari Snortheim, Tolga folkebibliotek.