torsdag 30. mars 2017

Fragmentert og velskrevet


Naturlig roman av Georgi Gospodinov.
Bokvennen 2011.
Gjendiktet av Rune og Yordanka Bruteig. (Første gang utgitt i Bulgaria i 1999) 


Mitt første møte med bulgarsk litteratur.
Skeptisk? Ja
Positivt overrasket? JA!

Den er litt krevende, men knakende godt skrevet, med mange rare, uventede og gode poeng. 

I begynnelsen er det litt forvirrende, siden det opptrer tre mennesker ved navn Georgi Gospodinov. Det er forfatteren selv. I selve teksten er det uteliggeren i den gamle kurvgyngestolen og redaktøren. Om dette er en, to eller tre forskjellige personer og hvem av dem som er den egentlige forfatteren av denne tekstsamlingen, er helt opp til leseren å avgjøre. Men etter at redaktøren har forfalsket uteliggerens underskrift og begynner å trykke bokens tekster, blir han borte fra fortellingen.

I tittelen står det roman, men det er vanskelig å definere denne boken verken som en roman eller en novellesamling.
Bokens jegs egne definisjoner:
“Faktum er at notatene mine er blitt stadig kortere og mer kaotiske. Jeg begynte med dem fordi jeg ville skrive en roman. La gå, nå blir det i sannhet en fasettroman.” og “Ingen har noen gang utgitt en bok med formålsløse samtaler. En bok om bagateller, om fluer, ja om deg selv, kan du godt si.”

Denne fasettromanen er en liten bok der temaene omhandler alt fra toalettgraffitidiskusjoner til fluenes avhengighet av mennesker. Mens det tilbakevennende temaet er Gospodinovs skilsmisse fra sin gravide kone (med en annen mann) og føre dette ekteskap. “Når ekteskapet er forbi og det felles middagsserviset er stykket opp, gjenstår enda en siste fordeling, nemlig parets venner.”

Boken gir også et innblikk av det å bo i Sofia, bak jernteppet, på 90-tallet. Ikke et dypdykk, men små drypp som gir tydelige bilder fra en verden som for de fleste av oss er helt ukjent.
 
Morsom, rar, underfundig og lett å lese.

 
Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar