torsdag 19. januar 2017

Det er få forunt å være skyldfri

De skyldfrie av Gaute Heivoll
           Tiden, 2016.

Seks år etter Før jeg brenner ned har Bragepris-vinner Gaute Heivoll skrevet nok ei bok der han skildrer det norske bygdemiljøet for noen tiår tilbake. Også i denne romanen veksler han mellom intens spenning og lavmælt refleksjon.

Hva er verst av å være forbryter eller løgner?
I De skyldfrie møter vi Sigrid som er nitten år da hun blir kjent med Embret. Han er lærer og har nettopp flyttet til bygda, hun ønsker seg bort fra moren og lillesøsteren Edit. Etter endt skolegang kommer Sigrid tilbake og stifter familie med Embret. 

De drømmer om ei lys framtid sammen, men ingenting går som de har tenkt. Embret har høye ambisjoner og går langt for å bli godtatt og beundret, Sigrid gjør alt for å verne lillesøsteren mot skammen og bygdesladderen hun står i fare for å bli utsatt for. Gamle synder dukker opp igjen, og begge får smertelig erfare at om man først har surret seg inn i en løgn er det vanskelig å slippe fri igjen, selv om man gjør det i beste mening. Boka byr på små lykkestunder og stille fortvilelse.

Historien er stillferdig og gammelmodig, til tider dyster skildret, men jeg vil likevel anbefale boka. Dette er en tankevekker som gir håp selv når alt ser mørkt ut.

Romanen finnes også som lydbok.


Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom. Rendalen bibliotek.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar