torsdag 12. oktober 2017

Stor-europeisk historie sett frå ei fjellhylle i Sognefjorden



800 meter til fjells over Sognefjorden med stupbratte bergveggar, glatte sva og svimlande utsyn, ligg småbruket «Hylla». Her har ein tysk olding busett seg aleine. Han har rutinar for dagane for å halde livet på plass, arbeider med ved og husarbeid, og får av og til besøk av huseigaren og vesle Helga.

Oldingen – Adjutanten – levde frå 1871 til 1968. Han var offiser for keiser Vilhelm II under fyrste verdskrigen, og var med keisaren på segltur i Sognefjorden på 1890-talet, i det same landskapet han  no har busett seg. Adjutanten var fødd i året for Tysklands samling, opplevde keisarriket, Weimar-republikken, Hitlers valdsregime og dei to tyske statane etter andre verdskrig. Han hadde ei høg militær stilling, og hadde slik stort ansvar og var i mange høve med der avgjerdsler som førde til overgrep og gru vart tekne. Difor bér han óg på stor skuld, og arbeider seg gjennom dagbøker, brev og minner for å klargjera sine val, sitt ansvar og korleis alt kunne skje.

Kontrastane mellom kvardagslivet på «Hylla» og den dramatiske, europeiske historia  gjennom mest 100 år, gjer dette til ei levande, fengslande og interessant bok. Adjutanten planlegg innkjøp og julefeiring samstundes med tankane han stadig strevar med; plikt, skuld, makt, og den einskilde sitt ansvar der stormakter turer fram trass i all fornuft og moral. Minnene frå keisaren si framferd i Sognebygdene for hundre år sidan er sterk lesing.


Forfattaren Jørgen Norheim har skrivi fleire romanar – mellom anna «Aldri redd for mørkets makt» frå 2016. Her fylgjer vi ein norsk, radikal familie over fire generasjonar. Frå oldefaren som vervar seg til å byggje opp idealsamfunnet i Russland – og forsvinn, til Tor Steinar som blir aktiv revolusjonær i studentmiljøet på 70-talet, og til slutt Hege – som må løyse kriminalgåta med forfedrene.


Jørgen Norheim er forfattar, historikar, T-baneførar og tidlegare redaktør i Syn og Segn. Han er fødd i Sollia, oppvaksen i Valdres, og bur no i Berlin. Med hytte på Os, er han mykje i Nord-Østerdal.


Onsdag 1. november kan du høyre han i samtale med Jon Ola Kroken i Bokbad på Os bibliotek.


Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 5. oktober 2017

Drivende god krim fra Hebridene

«Svarthuset» av Peter May
Goliat forlag, 2017

Denne krimfortellingen er lagt til den hardføre og gudsforlatte øya Lewis på Ytre Hebridene. Ved siden av å være en spennende oppbygd thriller, rommer kriminalromanen også en realistisk og brutal oppvekstskildring.
Politietterforsker Fin Macleod blir sendt fra Edinburgh til øya Lewis for å etterforske et bestialsk drap. Fin er født og oppvokst i den lille byen Crobost, men har ikke vært der på sytten år. Utredningen han skal bistå i bringer Fin tilbake til vanskelige minner fra fortiden. Jo nærmere saken kommer en oppklaring, jo nærmere kommer han selv en farlig konfrontasjon med fortiden. Han møter steder og personer han flyktet fra, blant annet klippeøya An Sgeir, hvor den tradisjonelle Gugajakten foregår. Det er to uker der øyas menn setter livet på spill på en helt isolert øy, omgitt av meterhøye bølger, speilglatte klipper og en ekstrem lukt av fugleskitt. Dette for å stjele sjøfuglunger, som er en delikatesse på øya. Øya framstilles som tilholdssted for djevelen og Gugajakten er helt sentral i romanen.
Romanes plot har røtter i fortida. Den drepte viser seg å være en fra Fins barndomskrets, og minnene strømmer på mens han møter folk han vokste opp sammen med. Fin gjenerindrer sin første skoledag, da han ble mobbet fordi han bare snakket gælisk. Klassevenninnen Marsaili kom til unnsetning og ble hans «tolk» på skolen. Marsaili ble hans store kjærlighet, men også årsaken til en livslang kamp mellom Fin og nabogutten Artair. Artairs far, som var lærer på skolen, underviste Fin i engelsk på fritiden.
Bokas drapsgåte grep fatt i meg, samtidig som jeg ble berørt av flere av personenes historie om hvordan livet deres utviklet seg. Svarthuset er første bok i Peter Mays Lewis-trilogi. Oppfølgeren er Lewis-mannen og nettopp utgitt på norsk.
Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

 

torsdag 28. september 2017

Spennende triller om kynisk legemiddelindustri

Kennedys hjerne av Henning Mankell. Gyldendal, 2005.

Jeg synes Mankell tar opp mange spennende tema i flere av bøkene sine. Ofte er handlingen lagt til Afrika, hvor han i lange perioder bodde, i Mosambik. Hvorfor Kennedys hjerne er innblandet i historia er jeg litt usikker på, men boka handler om aids, Afrika og legemiddelindustrien.

Louise Cantor er hovedpersonen i boka, hun er arkeolog, femtifire år, har en sønn på 25 år og er skilt. Boka starter med at hun er på tur til Stockholm for å besøke sønnen, Henrik. Når hun kommer til hans leilighet finner hun han død i senga. Hva har skjedd? Hun tror ikke det er selvmord slik det er meningen at det skal se ut som. Hun får kontakt med far til Henrik og sammen reiser de til Barcelona, der det viser seg at sønnen også har en leilighet. De forstår at sønnen har levd et liv de ikke har visst noe om. Aron kommer seg inn på sønnens datamaskin og der finner de mange spor som gjør dem både nysgjerrige og redde. Da Aron går ut en dag kommer han ikke tilbake, er han drept eller stukket av? Det blir moren som begynner å nøste i sønnens liv. Hun finner ut at han har vært i Mosambik og jobbet på et sykehus som "hjelper " aidssyke. Det er da hun besøker sykehuset at hun får mistanke om at her foregår det noe som ikke tåler dagens lys. Hun begynner å stille spørsmål og det er ikke populært. Det hun får av svar, skaper bare flere spørsmål og etter hvert føler hun at her er det ikke trygt å være. For at du som leser skal få vite hvordan det går må du lese boka.

Mankell er jo mest kjent for sine krimbøker med politietterforsker Kurt Wallander. Kennedys hjerne derimot er en spenningsroman, og temaet er tankevekkende og skremmende. Det som skremte meg mest da jeg leste boka er det kyniske menneskesynet. Dersom legemiddelindustrien driver med den type testing som kommer fram i de
nne boka kan en bli redd. Hva er det ikke enkelte er villig til å gjøre for å tjene penger, masse penger, på andre folks lidelser.

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek.

torsdag 21. september 2017

Menneskets beste venn returnerer

Snille hunder kommer ikke til Sydpolen av Hans-Olav Thyvold, Aschehoug 2017

Hva skjedde egentlig med hundene som Roald Amundsen tok med seg til Sydpolen? Når Majoren vandrer heden overlater han hunden Tassen til sin enke, Fru Thorkildsen, en pensjonert bibliotekar. De kommuniserer ikke like godt sammen som Tassen og Majoren gjorde, men de får ting til å fungere på sett og vis. Spesielt kanelhornene til Fru Thorkildsen er de gode på.

Døden til mannen har raskt en snøballeffekt som inkluderer blant annet en sønn under press fra en opportunistisk hustru, en hjemmehjelp som er livredd hunder og en søppelmann som Fru Thorkildsen fort klarer å jage på dør. I mellomtiden påtar dame og hund for seg en dyp gransking i hva som virkelig skjedde med hundene som Amundsen tok med seg til Sydpolen.

Boken er skrevet fra Tassen sitt perspektiv, som gir leseren et unikt innblikk i et gammelt menneskes verden i hennes ferd mot avgrunnen. Den byr på humoristiske vinklinger, stor frustrasjon til tider og hjertevarme akkurat når leseren trenger det. Slutten er ikke som ventet, men har en passende symbolikk i forhold til resten av boka.

Snille hunder kommer ikke til Sydpolen er en god ledsager i høstmørket, gjerne med en god kopp kakao til.

Anbefalt av Ina Mulvik, Tolga bibliotek

torsdag 14. september 2017

Hva er en moderne familie?


En moderne familie av Helga Flatland, Aschehoug, 2017

Jeg hørte nylig en historie om et tysk ektepar i 90-åra som skulle skilles. Hvorfor akkurat nå? Jo, de hadde bestemt seg for å holde sammen så lenge ungene levde.….
Jeg lo godt av den historien, men da jeg leste Helga Flatlands En moderne familie gikk det opp for meg hvor viktige foreldrene faktisk er for oss, selv lenge etter at vi selv har blitt voksne.

I romanen møter vi søsknene Liv, Ellen og Håkon. Storfamilien er samlet på ferie i Italia for å feire farens     70-årsdag og nyheten om at foreldrene skal skilles kommer som et sjokk. Bruddet rammer de voksne barna hardere enn de hadde forventet, men på ulike måter. 
Tanken på at foreldrene som alltid har representert noe sterkt, trygt og stabilt og er selve grunnmuren i livene deres skal gå fra hverandre gjør noe med de alle. 
Kan en knipse bort 40 års ekteskap?  


Med varme og humor skildrer Flatland vanlige mennesker som lever sine liv med alle små og store gleder og utfordringer som livet har å by på. De gjenkjennende og troverdige karakterene i historien fikk meg til leve meg inn i livene deres, bli glad i dem, bry meg, nikke gjenkjennende, humre og sukke oppgitt. 

En moderne familie er en historie om en familie som var i tankene mine lenge etter at jeg hadde lest boka ferdig.

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.





torsdag 7. september 2017

Velskrevet krim for mørke høstkvelder

En femte årstid av Torkil Damhaug
Cappelen Damm, 2016


«En femte årstid» handler om Ann, som sammen med tre andre ungdommer stenger en gutt inne i en gammel nedlagt fabrikk og deretter må ta konsekvensene av det når to av dem blir funnet døde og den tredje forsvinner. Politimannen Bjørn Lindbekk er faren til Ann og vi følger ham i hans stadig mer desperate forsøk på å finne ut hvem som står bak. I prologen får vi høre om en forferdelig ulykke som hendte på den samme fabrikken i 1978, der en av de ansatte falt i asfaltkummen og døde – kan dette ha noe med saken å gjøre? I tillegg er faren til gutten som blir stengt inne i fabrikken, tidligere dømt for mordet på guttens mor – uten at hun noen gang ble funnet.

Her er det mange løse tråder å nøste opp og man lager seg hele tiden nye teorier om hvem gjerningsmannen er. Bjørn Lindbekk kan minne om en viss Harry Hole og karakterene blir veldig levende når Damhaug stadig bytter fortellerstemme og vi får følge tankene til mange i persongalleriet – heldigvis uten at det noen gang avsløres for mye og røper slutten. Her er det også gode skildringer av ulike menneskelige relasjoner, kanskje særlig forholdet mellom Ann og faren Bjørn, der Ann føler seg sviktet og valgt bort til fordel for farens nye familie og Bjørn føler seg mislykket både som far og i forsøket på å få sin nye kone til å godta Ann som en del av familien.

Torkil Damhaug vant for øvrig Rivertonprisen for denne boka tidligere i år - en pris han også vant i 2011 for kriminalromanen "Ildmannen".

Anbefalt av Mari Aas, Holtålen folkebibliotek



torsdag 31. august 2017

I Backmans univers


Bjørnstad av Fredrik Backman
Cappelen Damm, 2017



«Sent en kveld i slutten av mars tok en tenåring en dobbeltløpet hagle i hånden, gikk rett ut i skogen, satte våpenet mot et menneskes panne og trakk av».

Så dramatisk og så dystert starter Fredrik Backmans nyeste bok. Mannen som har gitt oss uforglemmelige bøker som «En mann ved navn Ove» og «Mormor hilser og sier unnskyld», har gått bort fra sin særegne humoristiske undertone, og produsert en mye mørkere roman.
Leseren blir tatt med til Bjørnstad, et lite sted i Sverige hvor fraflyttingsspøkelset herjer. Det eneste de har igjen er ishockeyklubben og miljøet rundt den. Nesten ei hel bygd lever på juniorlagets suksess og den forkommende avgjørende kampen.
Eksproff Peter har flyttet hjem med familien for å bygge opp det lokale laget, mens andre i klubben står i fare for å få sparken, tross lang og tro tjenesten.
Så skjer det et overgrep i klubbmiljøet. En handling så fatal at mange nekter - utrolig nok- å tro at det er sant. 
Posisjoner utnyttes og bygda nekter å ta innover seg sannheten.
Det handler om hva som er moralsk riktig opp imot, klubben, sponsorer og penger.
Det handler om drømmer og vennskap, forventinger og identitet, gruppepress og tilhørighet. 
Tross alvorlig handling, er vi fortsatt i Backmans univers. Han har et stort persongalleri, og typene formelig vokser ut av boka. Backmans beste litterære evne, er å skildre menneskene han skriver om. I denne boka skildrer han mennesker i et samfunn hvor man ikke snakker om følelser. Det er et mannsmiljø på godt og vondt. Et samfunn som lukker øynene for ugjerninger bare for å oppnå suksess.
Man trenger ikke å være interressert idrett for å like denne boka.
Men Peters kone spør seg selv om hvorfor bryr hun seg om idrett? Det gjør hun ikke. Hun bryr seg om mennesket i den. Idretten 
forteller historier.


Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 6. april 2017

Livets historie

Tittel: Den sjette utryddelsen – en unaturlig historie
Forfatter: Elizabeth Kolbert
Forlag: Mime
År: 2015


Elizabeth Kolbert regnes som en av vår tid beste vitenskapsjournalister. I Den sjette utryddelsen skriver hun om konflikten mellom sivilisasjonen og jordens økosystemer. Systematisk og med grundig dokumentasjon forteller Kolbert oss hvordan menneskene har endret livet på jorden mer enn noen art noensinne. Kolbert kombinerer forskningsresultater og vitenskapelige analyser, med sine egne personlige opplevelser og observasjoner, på en svært troverdig og underholdende måte. Resultatet er en velskrevet bok hun fikk Pulitzer-prisen for i 2015.
På en lettforståelig måte forteller hun hvordan begrepet utryddelse gradvis har blitt akseptert innenfor vitenskapen. I de siste 500 millioner år har jorda opplevd 5 masseutryddelser, perioder hvor artsmangfoldet har blitt dramatisk redusert på kort tid. Den siste skjedde for 66 millioner år siden, da blant andre dinosaurene forsvant.
Kolbert, og mange med henne, hevder at vi i dag er vitne til en lignende masseutryddelse, og at det biologiske mangfoldet raskt er på vei til å bli redusert til det laveste nivået siden den forrige utryddelsen. Denne gangen er det imidlertid ingen asteroide som ligger bak, men vi mennesker som endrer de økologiske forholdene så raskt og dramatisk at mange arter får store problemer med å tilpasse seg. De rekker rett og slett ikke å omstille seg fort nok.
Denne boken er en omfattende fortelling om de tidligere masseutryddelsene – fortalt gjennom noen av de fascinerende artene som har blitt borte. Det er også en hyllest til hvor komplisert og finstilt sammenhengene naturen er.
Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 30. mars 2017

Fragmentert og velskrevet


Naturlig roman av Georgi Gospodinov.
Bokvennen 2011.
Gjendiktet av Rune og Yordanka Bruteig. (Første gang utgitt i Bulgaria i 1999) 


Mitt første møte med bulgarsk litteratur.
Skeptisk? Ja
Positivt overrasket? JA!

Den er litt krevende, men knakende godt skrevet, med mange rare, uventede og gode poeng. 

I begynnelsen er det litt forvirrende, siden det opptrer tre mennesker ved navn Georgi Gospodinov. Det er forfatteren selv. I selve teksten er det uteliggeren i den gamle kurvgyngestolen og redaktøren. Om dette er en, to eller tre forskjellige personer og hvem av dem som er den egentlige forfatteren av denne tekstsamlingen, er helt opp til leseren å avgjøre. Men etter at redaktøren har forfalsket uteliggerens underskrift og begynner å trykke bokens tekster, blir han borte fra fortellingen.

I tittelen står det roman, men det er vanskelig å definere denne boken verken som en roman eller en novellesamling.
Bokens jegs egne definisjoner:
“Faktum er at notatene mine er blitt stadig kortere og mer kaotiske. Jeg begynte med dem fordi jeg ville skrive en roman. La gå, nå blir det i sannhet en fasettroman.” og “Ingen har noen gang utgitt en bok med formålsløse samtaler. En bok om bagateller, om fluer, ja om deg selv, kan du godt si.”

Denne fasettromanen er en liten bok der temaene omhandler alt fra toalettgraffitidiskusjoner til fluenes avhengighet av mennesker. Mens det tilbakevennende temaet er Gospodinovs skilsmisse fra sin gravide kone (med en annen mann) og føre dette ekteskap. “Når ekteskapet er forbi og det felles middagsserviset er stykket opp, gjenstår enda en siste fordeling, nemlig parets venner.”

Boken gir også et innblikk av det å bo i Sofia, bak jernteppet, på 90-tallet. Ikke et dypdykk, men små drypp som gir tydelige bilder fra en verden som for de fleste av oss er helt ukjent.
 
Morsom, rar, underfundig og lett å lese.

 
Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.
 

torsdag 23. mars 2017

Pingvin i særklasse

Min venn pingvinen: en sann historie av Tom Michell
Aschehoug, 2016


Hva vet du om pingviner? Er det klumpete vesener som står og kakler og glor på i Antarktis? Så feil kan man ta.

I 1975 reiser engelske Tom Michell til Argentina hvor han skal arbeide som lærer på en kostskole for gutter. I tillegg er målet hans å reise rundt i Sør-Amerika. Eller gå veier tråkket av få, som han selv uttrykker det.  På den veien traff han en usedvanlig pingvin.
Under en av sine reiser kommer han over en mengde med døde pingviner som ligger i et oljeflak. Men midt i alt det svarte ser han en bevegelse. En av pingvinene lever. Michell klarer utrolig nok å redde pingvinen. Han klarer å rengjøre den, og så tar han pingvinen med tilbake til skolen. Deretter må han finne ut hvordan pingvinen skal leve. Det gjelder både mat, renslighet og omgivelser. 

Michell vinner pingvinens tillit og gir han navnet Juan Salvador. Frem vokser det et uvanlig vennskap, ikke bare mellom Michell og Juan Salvador, men pingvinen blir en maskot blant både elever og personale.
For pingvinen blir en ivrig tilskuer på sidelinja på rugbykamper. Han blir den som elever – og lærere- letter sitt hjerte til. Pingvinen er en god lytter, med et intelligent blikk, må vite.
Samtidig er det turbulente forhold både politisk og økonomisk i Argentina. Med dette som bakteppe, vokser det fram en reflektert fortelling til ettertanke om ikke bare politikk og miljøvern, men i aller høyeste grad om vennskap. Boken er omtalt som både, varm, unik, magisk og hjertevarm. Og husk, hele fortellingen er helt sann.
Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 16. mars 2017

Egalias gale verden

Egalias døtre av Gerd Brantenberg.
Pax forlag, 1977


Med kvinnedagen vel overstått har jeg lyst til å slå et slag for klassikeren Egalias døtre.

Det er ikke lett å være mann i fantasilandet Egalia for her er det kvinnene som hersker. Mennene er husfedre, de føner skjegget og steller hjem og barn mens de handlekraftige damene er ute i jobb. Mange jobber som sjøkvinner, de har tatoveringer av vakre mannfolk oppover armene, skipene har guttenavn og selvfølgelig mannlige gallionsfigurer.

Jeg er verken mannehater eller kvinneforkjemper, men må innrømme at boka er både tankevekkende og herlig befriende, for i Egalia er mye snudd på hodet. Uttrykk som «dam» i stedet for «man» blir konsekvent brukt, ellers florerer det med uttrykk som «å kvinne seg opp», «i kvinns minne», «frue min hatt» og «25-damsorkester».
Boka kan være i overkant våsete og sexfiksert, men det har seg slik at damene i Egalia har sine behov som gjør at de unge guttene må være svært forsiktige. De kan ikke gå ut alene etter mørkets frembrudd, for i buskene lurer det både overfallskvinner og grisedamer, og de opptrer gjerne i gjenger.

Jeg kan røpe at mennene til slutt blir lei av undertrykkingen, og det ender med manneopprør i landet.

En annerledes og humoristiske roman jeg ønsker å anbefale til både kvinner og menn.

Romanen finnes også som lydbok

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.


torsdag 9. mars 2017

Norsk krimserie verdt å lese

Tittel: Henning Juul-serien
Skinndød (2010), Fantomsmerte (2011), Blodtåke (2013), Våpenskjold (2014), Banesår (2015)
Forfatter: Thomas Enger
Forlag: Gyldendal

År: 2010-2015

Thomas Enger avsluttet den fem bøker lange serien om Henning Juul for to år siden og undertegnede har siden da hatt et håp om at forfatteren skal ta pennen fatt igjen og gi oss nye fengende krimbøker. Heldigvis ryktes det om et nytt prosjekt fra Enger, der boka "Killerinstinkt" skal utgis til høsten. Det gir alle som er glad i en god historie og ikke minst norsk krim masse tid til å lese hele Henning Juul-serien først, om man ikke har gjort det tidligere.

Fortellingen om journalisten Henning Juul begynner etter en hendelse som skal prege alle bøkene i serien – Juuls leilighet har brent ned og han mistet sin lille sønn Jonas i brannen. Jakten på hvem som startet brannen som førte til sønnens død skal følge som en rød tråd gjennom alle fem bøkene, og løsningen blir naturligvis ikke gitt før i femte og siste bok. I tillegg til hovedpersonens personlige agenda, har hver enkelt bok i serien sin egen handling som er vel så spennende – selv om det er det underliggende mysteriet som drar deg videre inn i neste bok for å komme stadig nærmere en avsløring. 


Kvaliteten på hver av de fem bøkene varierer litt, men alt i alt er dette en krimserie vel verdt å lese. På grunn av subplottet som rusler og går i hver enkelt bok, bør man lese dem i utgitt rekkefølge om man ikke vil gå glipp av noe. Foreløpig har serien blitt solgt til 26 land og i følge forfatterens hjemmeside skal tv-serien «Skinndød», basert på første bok om Henning Juul, lanseres på TV3 i løpet av 2017. Da sier man som alltid – les boka først!

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek

torsdag 2. mars 2017

En skremmende aktuell historie


BIENES HISTORIE av Maja Lunde
Aschehoug 2015

Dette er en fortelling som spenner over 250 år, men den er dessverre skremmende aktuell i dag. Historien fortelles vekselvis av tre forskjellige hovedpersoner som lever sine liv i helt forskjellige tidsepoker og forskjellige steder i verden. Likevel har de en ting felles, - biene spiller en viktig rolle i livene deres.
William er biolog og frøhandler i England i 1850-årene. Familien sliter økonomisk, og han har depresjoner og dårlig selvbilde. Han sliter med forholdet til barna, og føler at han ikke har noen respekt og anseelse noe sted. Dette skal han rette på ved å bygge en helt ny type bikube. Den skal gjøre bihold lettere og mer lønnsomt, - og i tillegg bringe heder og ære over ham selv og familien. Men skuffelsene står i kø…
George driver birøkt på landsbygda i USA rundt år 2000. Han arbeider iherdig sent og tidlig, og elsker biene sine. Han sverger til velprøvde metoder, og bygger bikubene sine selv av tre, men nye tider og mekanisering truer lønnsomheten. Hans store håp er at sønnen skal komme hjem fra studier og overta og redde bifarmen. Men så begynner biene å forsvinne, - ikke bare hos George, og ikke bare i USA…
I et fremtidig Kina, etter at naturens balanse har kollapset, møter vi Tao. Overbefolkning, anarki, matmangel og diktatur råder i landet. På grunn av ekstrem matmangel tvinges de av det strenge regimet til å jobbe lange dager for liten lønn med å håndpollinere frukttrær og matplanter. Alle bier og andre insekter er for lengst forsvunnet. Under en picnic på den årlige fridagen forsvinner den lille sønnen fra Tao og faren, og da de finner ham igjen er han livstruende syk. Hva som feiler ham er et mysterium, selv for de beste leger…

William, George og Tao forteller sine historier fra hver sin tid og hvert sitt sted med menneskelighet og varme. De er «små» mennesker som kjemper for tilværelsen og for sine nærmeste, mot systemer og overmakt. Nærhet til, og avhengighet av, naturen og miljøet står sentralt i alle historiene. Tre sterke historier, - til ettertanke.

Anbefalt av Svanhild Sommer, Røros Folkebibliotek

torsdag 23. februar 2017

Vondt og vakkert fra Ferrante

Tittel: Svikne dagar
Forfatter: Elena Ferrante
Forlag: Samlaget
År: 2017


De som slukte Napoli-kvartetten av forfatteren bak pseudonymet Elena Ferrante, kan glede seg over at en ny bok nå er tilgjengelig for norske lesere.

Skjønt, det er lite å glede seg over ved erfaringene hovedpersonen Olga gjør seg i denne romanen. Hun og Mario har vært gift i en årrekke og bor sammen med barna Gianni og Ilaria, samt schæferen Otto, i en leilighet i Torino – inntil Mario en dag kunngjør at han forlater familien. Olga prøver å rasjonalisere sjokket; visst har de hatt små kriser i ekteskapet tidligere, dette går helt sikkert over, og Mario vil komme tilbake.

Når det imidlertid blir klart at Mario har funnet en annen, og at relasjonen har vart noen år allerede, slår det grunnleggende ved dette sviket beina under Olga. Raseri, sorg og en desperat søken etter mening fyller med ett tilværelsen, og hun klarer verken å ta hånd om barna, leiligheten eller seg selv, og langt mindre hunden – til det hele kulminerer i tidenes svarteste døgn.

Svikne dagar kom ut på italiensk i 2002, og er Ferrantes andre utgivelse – men altså den femte på norsk. Stilen er karakteristisk; forfatteren skriver frem enkeltskjebner på uhyre kraftfullt vis, og boka har enkelte sekvenser som gjør direkte vondt å lese. Språket er ispedd til dels ublu formuleringer, et virkemiddel som understøtter romanens rå realisme og smerten den beskriver. Som ved Ferrantes tidligere utgivelser på Samlaget, har oversetter Kristin Sørsdal iført romanen en glitrende, nynorsk språkdrakt. Det er ikke ofte man kan si dette, men likevel: Les, lid og nyt!


Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons Minde

torsdag 16. februar 2017

Innertier på Tolga bibliotek

Denne ukas tips har en litt annerledes innfallsvinkel.
I går hadde Tolga bibliotek besøk av skuespiller John Nyutstumo med forestillingen Blådansen. Et fullsatt bibliotek storkoste seg med Nyutstumos kåserende vandring gjennom Vidar Sandbecks liv. Folk mimret, humret og lo. De lærte en del nytt om dikteren som kom fra fattige kår, og de sang med i Menutett i mai. Dette var en skikkelig innertier og anbefales på det varmeste. En stor takk til Teater Innlandet og Hedmark fylkesbibliotek for samarbeidet.

Så hva med å ta fram igjen en god gammel forfatter fra Åmot i Hedmark? Les om Påsan, hans trilogi på seks bøker...  som begynner sånn: "Da jordmora kom, var je født".
Ja, for Påsan ble ikke funnet opp av Frode Øverli.
Visste du at det er Sandbeck som har skrevet "Et bittelite miniskjørt" som har blitt mer kjent med Dizzie Tunes. Og "Pengegaloppen", den kjenner vi uansett alder.
Så frem fra glemselen for Vidar Sandbeck.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 9. februar 2017

Fjellviddas nomade


«Villreinen; biologi – historie – forvaltning»Friluftsforlaget 2016
Her får du en omfattende og oppdatert bok om villreinen. Boka er på 445 sider, er rikt illustrert med foto, tegninger og grafer – og boka veier faktisk 2,5 kg! Hovedredaktør er Tor Punsvik og billedredaktør er Johan Christian Frøstrup. I tillegg har de med seg Norges fremste fagfolk på feltet. Arne Nyaas og Terje Sandberg er bidragsytere for den lokale biten som gjelder vår Fjellregion.

Oppslagsverket tar for seg følgende temaer: Reinens biologi og fysiologi, genetikk, reinsjakt i folketradisjonen, reinen og mennesket i forhistorien, Norge som villreinland, villreinforvaltning og formidling, reinen i forskningen og villreinens framtid.
Boka presenterer alle våre 23 villreinområder med kart, en blanding av nye og historiske foto og ulike grafer som bestandsutvikling, felte rein med mer. Det er også et kapittel om Svalbardreinen. Det er fire lokale områder som er av spesiell interesse for oss: Forollhogna-, Knutshø-, Sølnkletten- og Tolga Østfjell villreinområde. 

Det er interessant å lese om reinstammen i Tolga Østfjell villreinområde, som gjennom året vandrer mellom Engerdal, Rendalen og Tolga kommuner. Det spesielle er at stammen forvaltes som tamrein av Rendalen Renselskap, men forvaltes som villrein når den oppholder seg i Tolga kommune.
Arne Nyaas har skrevet 12 sider om Forollhogna villreinområde. Der kan en lese at villreinen har oppholdt seg i området siden istidens slutt, og ved Falningsjøen er det avdekket en fangstboplass som er tidfestet til 8100 år før nåtid. Det er videre interessant å lese om naturgrunnlag, sesongbeiter for reinen, om villreinforsker Terje Skoglands forskning over 20 år og om utfordringer og mål for forvaltningen. Dyrene i Forollhogna er i god kondisjon. Flotte og informative fotografier om dyr, natur og lokale fjellfolk pryder sidene.

Jeg vil nevne at tidligere fjelloppsynsmann Kåre Guldvik har fått et eget kapittel.
Gammelt folk spådde været ut fra reinens adferd – og det fortelles også i dag at når reinen blir urolig, så blir det værskifte. Er det hold i dette, mon tro?

Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

torsdag 2. februar 2017

Et helt liv..



Et helt liv av Robert Seethaler
Forlaget Press, 2016

Et helt liv beskrevet på 129 sider uten at du føler at noe mangler – smått utrolig, men det er mulig.
Andreas Egger, oppdratt av onkelens hasselris – noe som til sist gjør ham halt for livet, lever nesten hele sitt liv i en liten alpelandsby i Østerrike.

«Han var sterk, men treg. Han tenkte langsomt, snakket langsomt, og gikk langsomt, men hver tanke, hvert ord og hvert skritt satte spor – nøyaktig der slike spor etter hans mening hørte hjemme.» s. 22.




Andreas snakker lite, men arbeider hardt. Han takker ja til alt arbeid og utfører det samvittighetsfullt og uten å murre. Han sover like godt i halmen, på kornloftet, eller i et fjøs som i en seng. Tjueni år gammel får han endelig råd til en liten jordteig, hvor han kan bygge opp noe
som er sitt eget. Han opplever krig og kjærlighet, elektrisitetens inntog og ikke minst månelandingen overført til en TV i et kommunehus i en liten landsby i Østerrike.

Et nøysomt liv preget av hardt arbeid oppsummeres slik: «Han husket ikke hvor han kom fra, og til syvende og sist visste han heller ikke hvor han skulle. Men årene imellom, det som var livet hans, kunne han se tilbake på uten anger, med en sprukken latter og mektig undring.» s. 123.

Torstein Aasbrenn, Alvdal bibliotek

torsdag 26. januar 2017

Tro, håp, og slit


 
Rolf Engan: Salome, 2014, Salomeråens sønner, 2015, Salomeråens farvel, 2016.
Snøfugl forlag.
Denne gangen presenterer jeg en totalpakke, da både lesetipset og forfatteren er kortreiste. Rolf Engan fra Ålen har nå avsluttet sin trilogi om Salome og hennes etterkommere.
Første bok handler om Salome Raaen som på slutten av 1700-tallet slo seg ned i Rugelråen i Ålen. På et lite område mellom elva Rugla og selve berget, bygde den meget så myteomspunne Salome og mannen Iver et livsverk rett og slett i et juv.  Det er trange kår, og boken kan leses som fattigfolks historie. Hvem var denne Salome, som med sterk gudstro kjempet mot mange prøvelser? Med både skriftlige kilder og egen fantasi har Engan tatt Salome fram fra historien og mytene og inn til leseren gjennom sine dokumentarromaner.
Første bok ble så godt mottatt, at Engan valgte å følge Salomes tre sønner videre i to bøker til.  Bersvend ble han som tok over det vesle gårdsbruket, mens brødrene Iver og Ingebrigt valgte å prøve lykken «Over there». I 1853 emigrerte de to til Amerika, å håp om et bedre liv. De er to vidt forskjellige personligheter. Iver prøver seg som farmer, men har også arvet Salomes religiøse grublerier. Ingebrigt er skogsarbeideren, som ikke grubler like mye, men arbeider og er flinkere til å legge seg opp penger. Men lykkens land, viser seg å ikke bare by på gode avlinger og klingende mynt. Utfordringene står i kø. Det er borgerkrig, indianerkamp, kirkestrid, gresshoppesvermer og oppbrudd, men også nye muligheter. Samtidig følger vi Bersvends liv hjemme i Norge.

Dette grepet gjør at leseren får et godt tidsbilde av Engans dokumentarromaner. Det handler om utvandringshistorien både her i Norge og i Amerika. Hvorfor utvandret folk?  Hvordan skjedde det? Hvilke tanker hadde de rundt saken? Hvorfor valgte noen å bli igjen?
Jeg som leser har rett og slett utvandret litt jeg også.  Jeg har vært med på strabasene på overfarten. Jeg har vært med i drømmer og håp, medgang og motgang. Jeg har dyrket jord og kjempet mot snøstormer.
Bøkene er lette å lese, men de gir mye kunnskap og innsikt, og er en kilde til refleksjon.
Torsdag 2. februar kommer Rolf Engan til Tolga bibliotek og forteller om bøkene sine. Og det kan godt hende at det dukker opp en og annen Tolging og andre Nord-Østerdøler i foredraget.
En liten kuriositet til slutt: Salome, som betyr fred, er en av Marit Bjørgens formødre. De er kanskje i bunn og grunn ikke så ulike.
Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 19. januar 2017

Det er få forunt å være skyldfri

De skyldfrie av Gaute Heivoll
           Tiden, 2016.

Seks år etter Før jeg brenner ned har Bragepris-vinner Gaute Heivoll skrevet nok ei bok der han skildrer det norske bygdemiljøet for noen tiår tilbake. Også i denne romanen veksler han mellom intens spenning og lavmælt refleksjon.

Hva er verst av å være forbryter eller løgner?
I De skyldfrie møter vi Sigrid som er nitten år da hun blir kjent med Embret. Han er lærer og har nettopp flyttet til bygda, hun ønsker seg bort fra moren og lillesøsteren Edit. Etter endt skolegang kommer Sigrid tilbake og stifter familie med Embret. 

De drømmer om ei lys framtid sammen, men ingenting går som de har tenkt. Embret har høye ambisjoner og går langt for å bli godtatt og beundret, Sigrid gjør alt for å verne lillesøsteren mot skammen og bygdesladderen hun står i fare for å bli utsatt for. Gamle synder dukker opp igjen, og begge får smertelig erfare at om man først har surret seg inn i en løgn er det vanskelig å slippe fri igjen, selv om man gjør det i beste mening. Boka byr på små lykkestunder og stille fortvilelse.

Historien er stillferdig og gammelmodig, til tider dyster skildret, men jeg vil likevel anbefale boka. Dette er en tankevekker som gir håp selv når alt ser mørkt ut.

Romanen finnes også som lydbok.


Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom. Rendalen bibliotek.

fredag 13. januar 2017

Linnea Myhre om den vanskelige kjærligheten


Linnea Myhre : Hver gang du forlater meg
Tiden, 2016

Den vakre kjendisen de fleste kjenner som blogger eller deltaker i «Skal vi danse» er også en drivende god forfatter. Den siste av hennes tre bokutgivelser kom nå i høst og man går ut i fra at også denne boka er selvbiografisk – overraskelsen ble derfor stor da man ser at hun har uttalt til media at denne historien ikke direkte handler om henne selv og forholdet til Sondre Lerche, selv om hun forstår at de fleste kan tro det. Særlig siden «Hver gang du forlater meg» handler om en jente som bor i Oslo og har et av og på kjærlighetsforhold til en musiker fra Bergen som bor i USA. I tillegg har hovedpersonen spiseforstyrrelser, akkurat som Myhre selv har hatt i mange år.

Linnea Myhre skriver på en åpen og usminket måte, og hennes skildringer av både tvangstanker og den vanskelige kjærligheten drar deg inn i historien og du føler at det er ekte – du kan kjenne deg igjen i usikkerheten og frykten for å bli forlatt, for ikke å være god nok.

Hennes personlige kamp mot spiseforstyrrelsene har hun skrevet mye om i sine tidligere bøker; «Evig søndag» og «Kjære». «Kjære» er en samling brev som Myhre skriver til alt og alle – fra psykiateren sin til Eivind Hellstrøm, med en fin blanding av humor og alvor. Hennes første bok «Evig søndag» handler om hennes egen depresjon og spiseforstyrrelse og er faktisk satt opp som teaterforestilling på Trøndelag teater nå i januar og februar.

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek

torsdag 5. januar 2017

En forunderlig fortelling


 HIMMEL OVER LONDON av Håkan Nesser.
Gyldendal 2013

Håkan Nesser er mest kjent som krimforfatter, men dette er ingen krimbok, - det er en fortelling. Eller rettere, - det er mange fortellinger, i fortellingen. Og som en av karakterene i boka sier; «fortelleren styrer leseren, men fortellingen styrer fortelleren»….
Sentralt i fortellingen står kreftsyke og svært velstående Leonard som bor i New York med familien sin. Av helt spesielle grunner vil han gjøre en siste reise til London for å feire 70-årsdagen sin der. Planleggingen av dagen er strengt hemmelig, flere av de innbudte vet ikke en gang om hverandre, eller hvor dagen skal feires. Med seg har Leonard «den gule notatboken», som ingen andre får se, og som har en sentral plass i fortellingen.
Men historien startet egentlig mange tiår tidligere, da Leonard som ung bodde noen år i London. En kveld møtte han en jente på en benk på Trafalgar Square. Hun ga ham en konvolutt, presenterte seg som Carla og sa «please go», før hun kysset ham på kinnet og var borte. I konvolutten lå en billett til en klassisk konsert samme kveld. Leonard gikk dit, og livet hans ble forandret for alltid. Han blir besatt av Carla, men også trukket inn i spionasje bak jernteppet, og havner i mange vanskelige og farlige situasjoner. Deres kjærlighet er umulig, men hun blir for alltid hans store og eneste virkelige kjærlighet.
I en liten svensk by bor Lars Gustav Selen. Det viser seg at han gikk i klasse med samme Carla et par år på ungdomsskolen. Hun var hans første kjærlighet, og også han ble besatt av henne for livet. Han hadde en vanskelig oppvekst, og har senere hatt et ensomt liv, - men han har satt seg ett mål, nemlig å skrive en roman! Når denne historien topper seg, er også Lars Gustav i London, opptatt med research for romanen. Fortelleren og fortellingene møtes…
Her mangler verken dramatikk, spenning eller humor, - og slutten er det umulig å gjette, for hvem styrer egentlig fortellingen…?
 Nesser er i tillegg svært dyktig med ord, og det gjør ikke boka mindre lesverdig.

Anbefalt av Svanhild Sommer, Røros Folkebibliotek.