torsdag 1. desember 2016

Om å leve før man dør

Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen.
Cappelen Damm, 2016


Hvem er bøkene skrevet for? Enkelte bøker som er utgitt som ungdomsbøker kan fint leses av voksne. Jeg tror vi voksne rett og slett har godt av å lese sånne bøker en gang i blant. Levi Henriksens nyeste bok «Så lenge himmelen er over jorda» er utgitt som ungdomsbok, men Henriksen skriver like klokt for ungdom som han gjør for voksne.  
Ruben er 16 år, han har kreft og vet at han skal snart dø. Men før det vil han leve. Ruben er en gutt som har en plan:
       1)      Han skal bli sammen med Alona, jenta han liker aller best
2)      Dra til København med henne
       3)      Sitte på et hotell – med henne – drikke øl og snakke om livet 
        de har foran seg
       4)      Men at han skal dø vil han ikke si før like før de skal dra
                                                5)      For da vil hun elske han for den han er og ikke fordi han skal
                                                 dø.
Det tror Ruben. For selv om Ruben vet at han skal dø, lever han i håpet.  En flyver som het Ogwyn George ble skutt ned av Tyskerne under andre verdenskrig.  Han falt 1000 meter - og overlevde. De andre 10 i flyet døde. Dikteren Herman Wildenvey overlevde norgeshistoriens største skipsforlis hvor 635 omkom. Så Ruben klamrer seg til den lille sjansen han har.  
Er det depressiv lesning? Langt ifra. Er det morsom og humoristisk lesning? Absolutt ikke.  Er det litt filosofisk lesning? Ja, det vil jeg si, og det trenger slett ikke å være trist å lese om døden. Boka minner litt om John Greens kjente bok Faen ta skjebnen, men jeg synes faktisk at denne er mye bedre.  Her er det overraskende vendinger, spenningstopper og det er aldri forutsigbart.  Henriksen skriver godt. Han er og blir en god forteller:
«Hører du Ruben. Tre ord. Jeg elsker deg, sier hun, og lyden av hennes stemme i min munnhule får det til å kile fremmed nedover svelget. Jeg lukker øynene, og klarer å hindre tårer i å presse seg frem. Hvis de graver meg opp på kirkegården om hundre år, er jeg sikker på at ekkoet av de ordene fortsatt vil ligge igjen et sted i hodeskallen min, akkurat som når man løfter opp en konkylie på en strand og holder den mot øret.»
Hvordan går det så med Ruben og Alona? Les og finn ut! Ikke bry deg om den er utgitt som en ungdomsbok.  Husk at Henriksen ville bare skrive en god historie som alle kan lese.
Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar