Svenske gummistøvler
av Henning Mankell.
«Det var høst, snart vinter. En natt skulle isen langsomt
begynne å legge seg over havet. Det var den første gangen denne høsten jeg
hadde hatt på meg strømper da jeg krøp til sengs. Kulden tok sitt første
spenntak»
Ikke mange timene senere står den pensjonerte legen Fredrik
Welin på brygga med to venstrestøvler av merket Tretorn og ei svart regnjakke
mens han hjelpeløs ser på at barndomshjemmet og alt han eier brenner ned. Han flytter
inn i datterens campingvogn, og prøver så godt han kan å komme seg igjen etter
brannen, men det er tungt. Welin er ensom, har kun sporadisk kontakt med datteren
sin, og kjenner alderen tynge. På toppen av det hele blir han mistenkt for å ha
tent på sitt eget hus.
Dette er Mankells siste bok, forfatteren skrev ferdig
romanen bare noen få måneder før han døde, og dette gjør historien ekstra
vemodig. Romanen bærer preg av sykdom og død, men det er likevel ingen trist og
nedstemt bok. Etter hvert som vinteren slipper taket og våren nærmer seg ser
livet med ett lysere ut for pensjonisten.
Boka tar både livet og døden på alvor, den har en spennende og underholdende historie som
fikk meg i en stemning som gjorde at jeg ikke ønsket at den skulle skal ta slutt.
Romanen er egentlig en frittstående fortsettelse av Italienske sko, men kan fint leses for
seg selv.
Boka finnes også på lydbok, lest av den utflyttede rendølen
Ola Otnes.
Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.