torsdag 14. juli 2016

Når lykken er en fin fasade

Fie faller av Therese Aasvik
Vigmostad Bjørke, 2016

Fie lever det gode liv. Faktisk er livet så godt at det grenser til den absolutte perfeksjon. Fie bor sammen med ektemannen Håvard og deres to barn, Amanda og Bastian, i en luksusvilla med aupair på Snarøya. Håvard har arvet farens rederi, og er den trofaste (og ikke minst steinrike) kjernekaren de fleste bare kan drømme om. Amanda er et strålende ballett-talent, mens lille Bastian er den søteste sukkerklump. Hva gjelder venninnegjengen, består denne kun av det ypperste utvalg fruer vestkanten har å by på.

Stort høyere på nærområdets skala for sosial anerkjennelse er det altså ikke mulig å klatre, spesielt med tanke på at Fie kommer fra relativt beskjedne kår i Kolbotn. Men det er hardt arbeid å opprettholde en plettfri fasade. Spesielt siden mannen virker å ha resignert, datteren har avsky i blikket, og man ellers er kjemisk renset for sinnsro. Når Fie så finner et kjærlighetsdikt signert en annen kvinne i Håvards reiseveske, slås det for alvor sprekker i det nøye oppbygde fundamentet hennes. Bedre blir det ikke når datteren går helt bananas under en ballettfremføring, som en reaksjon på Fies høye forventninger til henne. Herfra er veien kort: den vaklende Fie tar rennafart og kaster seg hodestups ned fra sin høye pidestall, og svevet blir intet mindre enn spektakulært.

«Fie faller» er kanskje karikaturpreget, men boka er både morsom og alvorlig der den røsker opp i et høyst reelt perfeksjonsjag, og setter spørsmålstegn ved hva som virkelig betyr noe. En frisk og lettlest bok som danner utmerket sommerlektyre!

Av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons Minde

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar