torsdag 6. august 2015

Nå har jeg oppdaget novellen!

I løpet av de siste åra har jeg lest noveller, noe jeg sjelden gjorde før.
Jeg har også funnet min beste novelleforfatter. Det er Ingvild H. Rishøi, hun har skrevet tre novellesamlinger. I 2007 debuterte hun med samlingen «La stå», og siden har «Historien om fru Berg» og «Vinternoveller» kommet. I «La stå» la hun malen for sine novellesamlinger. Det lille menneskets skjebne på godt og vondt. Fortellingene er blitt mer og mer spisset for hver samling og i «Vinternoveller» har novellen "Vi kan ikke hjelpe all" satt seg fast hos meg. Den handler om Alexa som mamma har hentet i barnehagen. Mamma vet at de ikke har mer enn seksti kroner igjen og Alexa har tisset på seg og det er like før jul og kaldt. De bestemmer seg for å ta bussen hjem. Men da vil de ikke ha igjen mer enn femten kroner. Mamma beundrer sin lille pike for hennes rettferdighetssans og det at hun alltid er åpen og ærlig, derfor kan de ikke snike på bussen. På vei til bussen står det en og tigger og Alexa synes han må få litt penger, men mamma går bare videre. Så skjer det at de må snu og da blir det så de gir han litt. Mamma hadde tenkt å gi han ti kroner, men ved en feiltagelse gir hun han en tjuekroning. Hva som skjer videre er så nydelig fortalt, og jeg føler at jeg går ved siden av dem og opplever det de opplever.

Nå skal det sies at hennes noveller er blitt lengre og lengre. I «La stå» var det sju noveller, i «Historien om fru Berg» fem, og nå i «Vinternoveller» er det tre. Antall sider i boka er ikke blitt flere. Jeg håper det ikke betyr at neste gang Rishøi kommer med en bok så har hun gått over til romanformen. Hun kan den kunsten å fortelle mye i løpet av ei novelle. Språket er enkelt, konkret og vakkert og med god harmoni mellom innhold og form. Jeg liker at jeg kan få bruke de bildene jeg får i hodet til å fargelegge historia. I en roman i dag får leseren lagt alt opp i fanget, det er ikke rom for egne tolkninger. Jeg håper Rishøi fortsetter i novellesjangeren. I meg har hun fått en trofast leser!

Etter at jeg hadde skrevet dette ble jeg usikker, var det ikke kommet en omtale om Rishøi tidliger? Joda, 14.august 2013 hadde Inger Marie Bergene skrevet om «Historien om fru Berg». Pussig er det at også Inger Marie skriver at hun er ingen novelleleser men i møtet med Rishøi har hun forandret mening om sjangeren novelle. Så nå er vi to som mener at det er mange flere som bør lese novellesamlingene til Rishøi.

God sensommerlesning!

Anmeldt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek

1 kommentar:

  1. Hvis dere ikke har lest den enda, vil jeg på det varmeste anefale novellesamlinga Snart er det oss, skrevet av Ida Zachariassen Sagberg.

    SvarSlett