torsdag 19. februar 2015

Enda en bokpris?!


Det finnes en uendelig rekke av bokpriser, som stort sett blir gitt til gode bøker av noen som kan bøker.

Det fines noen få leserpriser og en av dem er Uprisen, som deles ut av Foreningen !les i samarbeid med Norsk litteraturfestival og Den kulturelle skolesekken. Men det er de lesende ungdommene som selv nominerer og kårer en vinner.

Uprisen er kåring av årets norske ungdomsbok, og alle ungdommer fra 8.-10. klasse kan påvirke nominasjonene.

Prosessen er slik:

*På uprisen.no skriver ungdomsskoleelever anmeldelser av årets norske bøker.
*15. desember stenger uprisen.no og alle anmeldelsene blir sendt til en nominasjonsjury, som består av tre ungdommer, valgt ut etter søknad. Disse velger ut 5 bøker, basert på anmeldelsene.
Juryen har også anledning til å lage en liste over bøker som i tillegg til de nominerte fortjener hederlig omtale.
*De 5 nominerte bøkene sendes videre til syv juryklasser fra syv ulike fylker. Dagen før prisutdelingen møtes to representanter fra hver juryklasse og diskuterer seg fram til en vinner.
Prisen deles ut under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, og i år er det torsdag 28. mai.

De nominerte til uprisen 2015 er:
De som ikke finnes, av Simon Stranger
1957, av Jon Ewo
Soledad, av Tor Arve Røssland
Blodspor i Klondike, av Johan B. Mjønes
I morgen er alt mørkt, av Sigbjørn Mostue

Jeg har dessverre bare rukket å lese de 3 første på lista.

De som ikke finnes, er bok nr 3 om Emilie. De to andre er Barsakh og Verdensredderne. Emilie og Samuel møtes første gang i Barsakh på Gran Canaria, hun soltrist og han båtflyktning fra Ghana. Boken ender med at han blir sendt hjem og det siste han får av Emilie et kyss og en lapp med adressen hennes i Norge.
3 år senere, i De som ikke finnes, står han i Emilies hage og ønsker hjelp igjen. Men hva har skjedd med gutten som hadde en drøm om et godt liv i Europa, i løpet av disse årene? Hva har han ofret for å komme hit og hvilke valg har han tatt? Og hvilke valg må Emilie ta, nå når det står en fremmed, skitten, sulten og kanskje farlig gutt i hagen?

1957, er en kontrafaktisk bok. Hvordan kunne Norge vært om nazistene vant 2. verdenskrig og Himmler var lederen av landet? Det er 1957 og Norge er en del av Stor-Germania. Vi følger Monika som har bodd hele livet på et pikehjemrett bak slottet der onkel Heinrich er hennes gode beskytter. Så treffer hun en opprører, forelsker seg og ser at verden kanskje ikke er så svart/hvit som hun har lært. Og så kommer valgets kval, riktig for meg, riktig for samfunnet, riktig for han eller riktig for folket? Og hvem er folket?

Soledad, er på ferie med far på Utsira. En morgen våkner hun og er helt alene på øya. I ganske lang tid klarer hun seg på øya, men etter hvert forsvinner strømmen, maten blir spist opp og veden fyrt med. Hun må komme seg til land og se om det finnes flere mennesker igjen i verden? Hun kan vel ikke være den eneste? Og hvis de er noen flere der, hvordan er de? Imøtekommende eller fiendtlige?

I morgen er alt mørkt, er en dystopi akkurat som 1957 og Soledad, men ingen av dem er satt langt inn i fremtiden som ofte er vanlig med dystopier. Det er et virus(som faktisk finnes) som har mutert og gjør de som blir smittet voldelige og folk begynner å ta livet av hverandre. Brage, som er bokas hovedperson, rømmer ut i skogen, for å prøve slippe unna.
Dette er den eneste av årets nominasjoner som har fått udelt positive anmeldelser på uprisen.no

Blodspor Klondike, bok nummer 2 om Leif. Den første er Død manns kiste. Leif har en stor drøm, å være med i Iditarod. Og den drømmen går nå i oppfyllelse. Han ligger godt an i løpet, da en storm plutselig feier over ham og det ikke lenger er en kamp mot andre hundekjørere men en kamp på liv og død i en av verdens kaldeste områder.
En av anmeldelsene sluttet slik: Bokens styrke er nok at den er så interessant, gripende og at den passer for så mange aldersgrupper og begge kjønn. Svakheter har den rett og slett ikke.

Måtte den beste vinne.

Yngvill Sandnes, Alvdal Bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar