fredag 2. januar 2015

Humor på liv og død


«Latteren og døden» av Pieter Webeling

«Humor kan være en alvorlig sak. Det er vårt eneste vern mot fortvilelse og depresjon», og det er heller «ingen spøk å være en vittig mann» har henholdsvis Tor Åge Bringsværd og Sigurd Hoel sagt. Dette forstår vi spesielt etter å ha lest boka «Latteren og døden» av nederlandske Pieter Webeling.


Vi møter komikeren Ernst Hofman. Han er halvt jøde og vinteren 1944 blir han arrestert og sendt til polsk arbeidsleir. Under den grufulle transporten møter han Helena med den vakre stemmen. Tanken på denne ukjente kvinnen holder han levende gjennom grufulle opplevelser i leiren. Ikke vet han om hun lever eller er død. Så finner nazistene ut at han er komiker og vil ha han til å underholde. Hvis ikke går det ille for Helena. Altså er hun i live, men det viser seg at hun er døende. Hvordan kan du få fienden til å le uten å føle at du selger sjelen din til dem? Tråkker du feil blir du mishandlet eller skutt. Hofman blir en Chaplin i fangedrakt og hatt og oppgaven byr på mange moralske dilemmaer. Hvor langt strekker man seg for å hinder at andre dør? Blant gassing, lus, tortur, henrettelser og galskap lever Ernst sitt liv med humor som sitt eneste redskap. Det er godhet i møte med ren ondskap.
Boken er fiksjon, men faktiske personer og hendelser er med i fortellingen. Boken er ærlig og skarp i sin veksling mellom det dypeste mørke, det lyseste håp. Det er ekstremt, grusomt og likevel vakkert skildret. Er håp et tegn på mot eller er mot et tegn på håp? En helt annerledes bok jeg tror mange vil like.
Boken minner litt om filmen «La vita é bella» («Livet er herlig») fra 1997. Om en fars desperate forsøk på å avlede sønnens oppmerksomhet i konsentrasjonsleiren ved å late som det hele er en konkurranse.


Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar