torsdag 11. desember 2014

Himmelsk sang om jordisk liv

«Harpesang» av Levi Henriksen

Jeg har sagt det før og sier det igjen; Den gode historien. Den har ofte vært ofret på det litterære eksperimentets alter. Så leser jeg Henriksen, som her har skrevet en historie som går rett inn i sjela på leseren. 

Han er historiefortelleren som maler menneskesinnet fram. Eller riktigere sagt her er: Komponerer mennesket sinnet fram. For musikk er sentralt i boka. 

For plateprodusent Jim Gystad blir møtet med de tre syngende Søsken Thoresen i Vinger kirke noe som vil forandre hans liv. På samme vis som Søsknene Thoresens møte med Jim Gystad vil forandre deres liv. 

Møtet blir en musikalsk åpenbaring for Gystad som gjerne vil produsere en plate med de aldrende sangerne. Søsknene Thoresen turnerte i sin tid i USA og solgte hundretusenvis av plater. Nå opptrer ikke mer. Den kronglete veien til deres tillit blir en vei som også endrer Gystad. 
Det store spørsmålet blir: Hvorfor har de sluttet å synge når de i en alder av rundt 80 fortsatt en gripe noen så de løftes inn i evigheten? Hva er deres historie?
Til syvende og siste handler det om kjærlighet; til musikken, til livet, til hverandre, til sine barn, og den fortapte.
Sjelden har jeg sittet og lagt lapper inni en bok og tenkt at jammen var dette godt skrevet. 
Her er et par eksempler: 
               “Den store kjærligheten trenger ikke ta mer plass enn to hender som ligger ved siden av                        hverandre i baksetet på en bil»

               «Jeg savner far. Samtidig er han så nær meg. Vi er på en måte blitt jevnaldrende. Jeg tror                        det er slik å bli gammel for de fleste. Man tar igjen foreldrene sine. Blir tidløs på et vis» 

Med skam må jeg medgi at dette var mitt første møte med Levi Henriksen. Til gjengjeld har jeg fått en litterær åpenbaring.

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar