torsdag 14. august 2014

Gard Sveen: Den siste pilegrimen

Det er alltid spennende med bøker som er inspirert av historiske personer og hendelser. «Den siste pilegrimen» er en slik bok. Boken tar tak i de mystiske omstendighetene rundt dødsfallet til Milorg-mannen Kai Holst i Stockholm i 1945. I boken er han omskrevet til Kaj Holt. Men historien rommer mer enn dette. Her er det er flere dødsfall og parallelle historier, som sakte veves sammen.  

Boken har to hovedhandlinger, den ene lagt til 2003, den andre til andre verdenskrig. Det hele starter med at tidligere statsråd og milorg-medlem Carl Oscar Krogh blir funnet drept i hjemmet sitt. Tre uker tidligere har det blitt funnet gamle benrester etter tre mennesker i Nordmarka. Funn på åstedet gjør at politietterforsker Tommy Bergmann er overbevist om at det er en sammenheng mellom de to sakene.

Mens Tommy Bergmann er hovedpersonen i nåtidsfortellingen, er det Agnes Gerner som har hovedrollen i fortellingen fra andre verdenskrig. Agnes er britisk, men har norsk mor. Hun blir vervet som agent for britene, og sendt til Norge. Her blir hun involvert i Milorgs virksomhet. Hennes oppgave blir å infiltrere tyskvennlige nordmenn, og å skape tillit til sentrale tyskere i Norge.

Dette er en ‘pageturner’ av en bok. Det er Gard Sveens debut som forfatter, og han har fått både Rivertonprisen (beste norske krim) og Glassnøkkelen (beste nordiske krim) for boka. Og dette er en god krim, som er litt utenom det vanlige på mange måter. Det sies at det første som går tapt i en krigssituasjon er sannheten, og det viser denne boka på flere nivå. I tillegg beskriver boka godt en kvinnerolle i motstandskampen, mot og utnyttelse, og prisen hun må betale for innsatsen. Det er Agnes Gerner som bærer denne boka, og det er de delene som handler om henne som fungerer best, etter min mening.

Den eneste innvendingen undertegnede har er at boka er litt for lang. Det er elementer her som kunne vært utelatt, uten at historien hadde blitt dårligere. Men det er en oppfølger om Tommy Bergmann på vei, og da vil det kanskje bli tatt tak i det som nå virker litt umotivert eller ufullendt.

På tross av denne lille innvendingen anbefaler jeg boka på det varmeste.

Ellen Lie, Tynset bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar