torsdag 17. juli 2014

Hva vil det si å elske sine barn?

Denne boka handler ikke om SKO, selv om omslaget kanskje kan tyde på det....  Den handler derimot om ei mor og hennes elleve barn, om afroamerikanske Hattie og hennes etterkommere.  Historien starter i 1925 med at Hatties mor og hennes tre døtre flykter fra Georgia til Philadelphia, og avsluttes rundt 1980.

Det er ei bok med mye smerte i seg, for det er ikke spor av silke og champagne i Hatties liv, det er tvertimot beinhard kamp for å holde sult og død unna dørstokken.  Hun blir mor til tvillinger knapt 17 år gammel, men de blir sjuke den første vinteren de lever og dør fra henne og mannen August. Men det kommer nye barn, og det daglige strevet for å sørge for at de får mat i skrotten, er endeløs. August er ikke den mest solide ektemannen - han drikker og gambler og har seg med andre damer. Hattie er temmelig alene om ansvaret for at barna får tilnærmet det de trenger. Når jobben er gjort, er det ikke igjen tid og energi til kjærtegn og søte ord. Hattie får ord på seg for å være "hard".Aller sterkest inntrykk gjør skildringen av det yngste barnet, Ella, attpåklatten. Hatties barnløse søster vil gjerne at Ella skal vokse opp hos henne, som hennes egen. Der blir det trygge rammer og god økonomi.  Men kan det erstatte en mors kjærlighet? I dette kapitlet er det i alle fall ingen tvil om at Hattie elsker barna sine så inderlig som noen mor kan. Vi møter Hatties barn i hver sine kapitler av boka, og på den måten blir fortellingen om familen en slags novellesamling med en indre sammenheng og felles ramme.  Det går slett ikke bra med dem alle - de har med seg så ymse av bagasje, og det er lett å havne i dårlig selskap. "Født sånn eller blitt sånn?" er et spørsmål som stadig dukker opp når en leser denne boka."Hatties tolv stammer" er Ayana Mathis' debutroman.  En utrolig sterk debut!  Jeg anbefaler boka til alle som vil ha noe mer enn superlett og flagrende romantisk sommerlesning. Den er engasjerende og gripende og vanskelig å legge fra seg.  Men det går altså ikke bra hele tida.... Men det gjør det vel ikke i det virkelige livet heller?Anbefalt av Inger Marie Bergene, Stor-Elvdal bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar