torsdag 1. mai 2014

Japanske kvinneskjebner

"Budda på loftet" av Julie Otsuka

"Budda på loftet" er en liten bok med et stort innhold. Vi skal til California på 1920-tallet. Den gangen kom en hel generasjon med japske kvinner som postordrebruder til USA. Lokket av bildet av staute menn og fagre løfter i brevs form. Drevet av drømmen om et bedre liv. Et liv langt borte fra den harde tilværelsen på landsbygda i Japan. Det som møtte dem var en helt annen virkelighet enn drømmene, bildene og brevene lokket fram. Bildene var gamle og brevene var ikke skrevet av beilerne, men av profesjonelle brevskrivere.

På overfarten til USA ble de stuet sammen under kummerlige forhold på båtene. Vel framme måtte de ta den mannen de fikk. Ekteskapet ble alt annet enn rosenrødt. Om dagen måtte de arbeide som slaver på åkrene eller som hushjelper. Om natten måtte de være slaver i ektesenga. de fleste lærte seg aldri det amerikanske språket, og ble på den måten for alltid på siden av samfunnet.

"Budda på loftet" har ingen hovedperson og fortellerstemmen tilhører mange. Fortellerstemmen er et massivt vi:
"På båten var vi flest jomfruer. Vi hadde langt, svart hår og brede plattføtter og var ikke særlig høye. Noen av oss hadde ikke spist annet enn risvelling som barn og hadde krumme bein, og noen av oss var bare fjorten og fremdeles barn selv. Noen av oss var fra byen og gikk i smarte byantrekk, men mange flere av oss var fra landet og gikk med den samme gamle kimonoen som vi hadde gått med i årevis - falmet, arvet etter en søster, lappet og farget om igjen flere ganger... Kanskje hadde vi mistet en bror på sjøen, eller en far, eller en forlovede, eller kanskje en vi elsket hadde hoppet i havet en ulykksalig morgen og simpelthen svømt sin vei, og nå var tiden inne til å komme seg avgårde også for oss."
Her er det et vell av skjebner som kommer fram til overflaten. Vi ser tydelig enkeltindividet gjennom den kollektive erfaringen som forfatteren formidler.
I 1941 bombes Pearl Harbor og japanerne - over 100 000 mennesker - ble betraktet som potensielle landssvikere og havnet i interneringsleirer. Først i 1988 kom en offentlig amerikansk beklagelse.
Lovordene over denne boka flommer fra anmeldere verden over. Den omtales som enestående, gripende, mesterlig fortalt og "...kort i utstrekning og likevel symfonisk i rekkevidde".

Fortellingen er historisk, men akk så relevant. Overføringsverdien er stor.

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar