fredag 23. mai 2014

Å slå et slag for klassikerne

Jenny i språklig modernisert utgave
Når vi skal finne frem til den neste boken vi har lyst til å lese, er det veldig lett å vende seg mot alle de nye utgivelsene - tung promotering og terningkast i øst og vest er kanskje det som i størst grad påvirker avgjørelsen. Veldig mye bra kommer ut, og det er jo en lykke! Men denne gangen vil jeg gjerne tipse om en bok som kom for hele 103 år siden, men som føles like aktuell den dag i dag.

Alle har hørt om Sigrid Undset; veldig mange har også lest bøkene hennes. Dette tipset går altså til dem som, i likhet med meg, ikke har lest noe av henne før - eller som har det, men ennå har tilgode å vende tittelbladet om til boka om Jenny.

Vi blir geleidet inn i historien om den unge malerinnen Jenny via Romas gater. Her lever hun et uavhengig liv med sene byturer og late dager, men i motsetning til den noe labile venninnen Francesca, er hun dydig og fornuftig - hun er klippen «Cesca» støtter seg til når sistnevnte er nede i en av kjærlighetslivets bølgedaler. På sin side har Jenny også en voldsom lengsel etter noen å elske og se opp til. Når hun tar den litt forkomne Helge Gram, nylig ankommet Roma, under sine vinger, og han blir ved å kurtisere henne, blir hun nær sagt overtalt, både av ham og det lykkelige miljøet de lever i, til å bli glad i ham. De forlover seg, men når Jenny flytter hjem til Kristiania og Romas fortryllende slør over tilværelsen glir vekk, går forholdet under - et nederlag for Jenny og hennes egen vurderingsevne.

Hun fortsetter imidlertid å ha omgang med Helges far, Gert Gram, da også han i sine yngre dager aspirerte til å bli kunstner. Gert har lidd hele sitt liv i et ulykkelig ekteskap, og når han etterhvert bedyrer sin betingelsesløse kjærlighet til Jenny, blir han som en livline for henne og hun lar seg føre med. Når hun så blir svanger med hans barn, begynner en nedadgående spiral virkelig å ta form - og en rekke dramatiske hendelser når klimaks i en løsning som beskrives på en slik måte at hårene på ryggen reiser seg og ansiktet vrenger seg i grimaser, i både medfølelse og vemmelse, når man leser.

Jenny er en psykologisk og symbolspekket roman med mange lag, og som man blir ved å fundere over i lang tid etter at siste side er lest. Mitt inntrykk er at man nok kan legge ulike syn til grunn for akkurat sin tolkning av den sterke og viktige historien, uten at den så lett kan dementeres. For meg representerer Jenny i tillegg en glimrende døråpner inn i Sigrid Undsets forfatterskap - jeg gleder meg til å ta fatt på bøkene om Kristin Lavransdatter i neste omgang.


Av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar