onsdag 12. mars 2014

Magnhild i sus og dus

Dette er en anbefaling i serien "Bibliotekaren leser ting hun regner med hun ikke liker".  Tittelen på boka, "Magnhild. En roman om sex, fyll & offentlig forvaltning", ga ikke assosiasjoner til den typen bøker jeg vanligvis bryr meg om.  Men det var seint fredag ettermiddag, jeg hadde hatt en tøff dag på jobb, og jeg orket ikke bruke tid på å lete etter ei seriøs bok å lese i helga. Det ble den første og den beste, nemlig "Magnhild".

"..en chick lit-roman for deg som hater chick lit" sto det på baksida.  Jaha, det gjorde at forventningene mine steg med minst 0,01 %. Så begynte jeg å lese.  Ti sider, tjue sider.  Hmm, dette var....interessant.  Språket var....slett ikke verst.  Språket var, når sant skal sies, over all forventning.  Magnhild forsåvidt også - hun er både en motsats og en parallell til Bridget Jones, men langt gløggere og mer bevisst enn den britiske rollefiguren. Ansatt i staten, nettopp fylt 30. Verken mann eller barn - jo, forresten, mann, eller rettere sagt MENN, har hun, stadig vekk.  Men det vil seg ikke, eller hun vil ikke, finne den eneste rette, få ring på fingeren og barneseng og dobbel garasje. Hun klarer seg sjøl, hater lavendelduft og kvalm romantikk, men tar gjerne med menn hjem....og håper de går før frokost.

Magnhild har venninner også, av alle slag, og kanskje er det beskrivelsen av samværet med disse som er høydepunktene i boka.  Ironi på høyt plan! Den hun føler seg mest komfortabel sammen med, er prostituerte Solveig.  Det er verre å finne roen sammen med hudterapeuten som skal bli hennes framtidige svigerinne.  Men heldigvis, folk kan forandre seg.  Vi er litt usikre på om det er Magnhild eller venninnene som gjennomgår forvandlingen, men de forstår hverandre i alle fall bedre etterhvert.

Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk har skrevet boka om Magnhild sammen.  De to har skrevet under Magnhilds navn i flere år på antibloggeren.com.  De to forfatterne er henholdsvis kommunikasjonsrådgiver/litteraturviter og kommunikasjonsrådgiver/journalist, så det er kanskje ikke så rart at språket i boka holder høy standard....

Inger Marie Bergene, Stor-Elvdal bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar