torsdag 6. mars 2014

Fengslende underholdning fra Joël Dicker: Sannheten om Harry Quebert-saken


Med sin temmelig unnselige framtoning, var ikke dette en bok som umiddelbart vakte min interesse da den nettopp ankom biblioteket. Til tross for Le Monde-sitatet utenpå boka, som sier den "har blitt et verdensomspennende fenomen", hadde jeg heller ikke hørt om den. Når jeg skulle klargjøre den for utlån på biblioteket, tok jeg meg imidlertid i å begynne å lese. Ei helg og 619 sider senere hadde jeg gjennomgått en heseblesende leseopplevelse, som satte boken jeg allerede hadde på nattbordet i ventemodus.


Marcus Goldman er en ung forfatter, som etter braksuksessen av en debutroman sliter med å skrive bok nr 2. Når skrivesperren etter ulike tiltak er et faktum, tyr Marcus til sin gamle mentor, Harry Quebert, for hjelp. Quebert er en av USAs største forfattere, og bor i den lille vestkystbyen Aurora. Hjemme hos Harry får Marcus ro og anledning til å bruke Harrys skrivestue - men ordene vil fremdeles ikke komme. På desperat jakt etter hva som muligens kunne ha ansporet noen av Harrys litterære mesterverk, tillater Marcus seg å snoke litt rundt i arbeidsværelset. Det han finner er imidlertid noe ganske annet enn hva han hadde forventet: Indisier på at Harry for drøyt 30 år siden, da han var 34 år, hadde hatt et hemmelig forhold til 15 år gamle Nola Kellergan. I tillegg viser det seg Nola omtrent på samme tidspunkt forsvant, og siden har vært som sunket i jorden. Harry bekrefter forholdet og bedyrer ekte kjærlighet, men ber Marcus holde tett av frykt for å bli ansett som en overgriper. Handlingen tar imidlertid en ny vending da gartnere skal anlegge noen busker i Harrys hage, men istedet finner levningene etter en ung jente, offer for et drap; Nola Kellergan. Harry arresteres for mordet, men et mylder av løse tråder evner ikke å knytte noen til ugjerningen. Samtidig tar Marcus’ neste bokprosjektet form: Han skal finne, og deretter skrive, sannheten om Harry Quebert-saken.


Dermed er en lesefest av de sjeldne i gang, med overraskelser lurende bak nærmest hver vendte side. I likhet med Marcus er virkelighetens forfatter også ung - Joël Dicker er en 28 år gammel sveitser, som verken kan puttes i noen rigid sjanger eller nekter seg stilistiske friheter; historien hopper fram og tilbake i tid, og fortellerperspektivet veksler. Det som er sikkert, er at vi har med en forfatter som elsker å fortelle en god historie å gjøre, og som i tillegg gjør det på en utrolig fiks måte. Noen vil kanskje synes boken trekker i langdrag og er et pompøst "krimdrama" krydret av klisjéer, andre vil nyte hver eneste av de mange hundre sidene, og trekkes med på bokens heisatur. Jeg tilhører i alle fall sistnevnte gruppe - lån den, og se om ikke du også gjør det!


Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar