torsdag 6. februar 2014

Superintelligent analfabet

«Analfabeten som kunne regne» av Jonas Jonasson
Mannen bak suksessen «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant» har gjort det igjen. Nok en gang sitter jeg fjetret og leser ivrig om folk som havner borti de mest bisarre ting. En sosial komedie, totalt usannsynlig, tørrvittig og ironisk.  Smilebåndet er i konstant bruk under hele leseprosessen. Hele tiden tenker jeg; Hvordan i all verden klarer han å finne på å skrive dette?

Denne gangen skal vi til Sør-Afrika mange tiår tilbake. Apartheid er rådende, og lese- og skrivekunnskapene er forbeholdt den hvite delen av befolkningen. Her vokser Nombeko opp som analfabet og latrinetømmer.  Men med en intelligens langt over de fleste lesekyndige. Hennes fortrinn er tall. Avanserte ligninger er som barnemat for henne.  En dag blir hun overkjørt av en bil. Bak rattet sitter en syndens full ingeniør hvis oppgave i livet er å lage en atombombe for Sør-Afrika. I dette korrupte landet er det lett å få den overkjørte til å bli den skyldige, og hun dømmes til sju års vaskearbeid på atomforskingsanlegget hos ingeniøren. Ingeniøren som har betalte papirer og bare er opptatt av å få i seg sin daglige dose med brennevin, oppdager Nombekos talent.
Samtidig i Sverige møter vi royalisten Ingmar hvis største drøm i livet er å utveksle håndtrykk med kongen. Han oppsøker kongen overalt, uten at det lykkes å få drømmen i oppfyllelse. Og da han er som nærmest, blir kongen irritert og slår til han med stokken sin. Utfallet blir at Ingmar skifter totalt syn på saken og vier sitt liv til å ville avvikle monarkiet. Han vil at sin kommende sønn skal gå i hans fotspor. Men når sønnen blir født viser det seg at det er to av dem.  I «tvillingforvirringen» døper Ingmar døper og kona begge barna Holger, men registrer bare Holger 1.  Holger 2 går gjennom livet som uregistrert innbygger.
Etter noen år og en vanvittig historie havner Nombeko i Sverige, men med en overtallig atombombe på slep. Her møter hun tvillingene og historien bare eskalerer.
Jonasson må være fascinert av bomber. Hundreåringen likte å sprenge ting. Men denne gangen handler det om en bombe som for en hver pris ikke må sprenges.
Det harseleres med kjente politikere og de royale over en lav sko. Oppskriften er den samme som i Hundreåringen, men for meg funker det.

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar