torsdag 13. februar 2014

Forventninger, teori og praksis

"Stort og stygt" av Olaug Nilssen

Bildet er hentet fra nettsidene til Samlaget
Jeg vil slå et slag for utlån av skuespill i biblioteket! Gjennom innkjøpsordningene for litteratur (som for øvrig er tema for debatt om dagen) får bibliotekene ikke bare nye norske romaner, men også sakprosa, lyrikk, tegneserier, skuespill og filmmanus. 

På skuespillhylla vår finner vi skuespill som har gått på norske scener de siste årene, som Abrahams barn (Svein Tindberg, Det norske teatret), Entropi og Hustyrannen (Christopher Nielsen, Nationaltheatret), Skråninga (Carl Frode Tiller, Det norske teatret), og manus til filmer som Oslo, 31. august (Eskil Vogt og Joachim Trier), Nokas (Christopher Grøndahl), Engelen (Margreth Olin) og Upperdog (Sara Johnsen). Slikt kan også leses!

For ikke lenge siden dumpet dramaet Stort og stygt av Olaug Nilssen inn hos oss. Skuespillet var et bestillingsverk til Det norske teatrets hundreårsjubileum i fjor, og fikk strålende kritikker. Jeg så stykket selv og kan bekrefte at kritikken var fortjent!

På scenen har vi to unge par som bor i samme oppgang: Maria og Sverre som har et lite barn og venter et til, og Silje og Ole som venter sitt første. Som vordende foreldre har de, særlig Silje, pløyd gjennom "alt" som finnes av litteratur om graviditet, nyfødte og barneoppdragelse. Hun er nærmest selverklært ekspert på området. Men hos nabofamilien ser vi at teori og praksis er to forskjellige ting. Treåringen Arve, sønnen til Maria og Sverre, sørger for mye lyd (les: leven) i oppgangen. Såpass mye at Silje mener det er grunn til bekymring. Er det virkelig bare trassalderen, eller er det noe mer? Hvorfor gjør foreldrene slik og ikke slik? Det Silje observerer hos naboen samsvarer ikke med hennes romantiske oppfatning av livet med barn.


Maria (Charlotte Frogner) og Sverre (Pål Christian Eggen). 
Bildet er hentet fra nettsidene til Det norske teatret.

Maria og Sverre er også bekymret. Det er vanskelig med Arve. De er slitne. Hvorfor slår Arve andre barn? Hvorfor er det så vanskelig å kommunisere med Arve? Hvorfor får de ikke til? Og barnet som skal komme - tenk om... Tidlig ultralyd blir et tema.

Høygravide og superhormonelle Silje opptrer som en litt komisk motvekt til det som skjer i naboleiligheten. Humøret svinger uforutsigbart opp og ned, til glede for oss publikum i salen. 

Jeg husker at salen var preget av gjenkjennende humring, til tider gapskratt, i starten av forestillingenMen latteren satte seg etter hvert fast i halsen hos publikum, etterhvert som vi så at bildet av livet som småbarnsforeldre var mer sammensatt enn som så.

Stort og stygt er et sårt men heldigvis også humoristisk drama, og anbefales herved både i levende versjon og i manusform!






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar