torsdag 5. desember 2013

Britt Karin Larsen: Det vokser et tre i Mostamägg

«Et ønsket barn kommer til verden, født under kjærlighetstreet.
Et annet barn kommer til verden, født under ensomhetstreet, for det var ikke ønsket, det skulle aldri vært født.»

Med disse setningene åpner «Det vokser et tre i Mostamägg». Handlingen er lagt til Finnskogen på 1800-tallet. Vi er på grensen mellom Norge og Sverige, og boken skildrer skogfinnenes kamp for å overleve under harde vilkår. Boken har mange stemmer, og gjennom disse ulike personene dannes et mørkt, men levende, bilde av skogfinnenes liv. 

Historien er vakkert og sanselig fortalt. Stilen er knapp, men har stor språklig rikdom. Ordvalget framstår som varsomt, men uhyre presist. Det er lidelse, sorg, død, men også tilhørighet, drømmer og kjærlighet. Livet som skildres er et liv på eksistensminimum, men også et liv med dyp respekt for naturen. Naturen, spesielt skogen og trærne, spiller en viktig rolle i disse menneskenes liv og i fortellingen.

Skogfinnene ble anerkjent som nasjonal minoritet i Norge i 1998. De mest karakteristiske trekkene ved skogfinsk kultur er språket, byggeskikken og jordbruksteknikken. Språket er en gammel savolaksisk (finsk) dialekt. Byggeskikken skiller seg fra norsk og svensk tradisjon, ved typiske bygninger som røykstue, rie (tørkehus) og badstue. Den finske innvandringen til Norge brakte med seg svedjebruksteknikken, som gikk ut på å felle granskogen, brenne og så i asken. Teknikken kan gi store avlinger men krever store områder, og etter hvert ble svedjebruket uforenlig med interessene til de norske skogeierne, som satset på tømmer.

Britt Karin Larsen debuterte i 1978, som lyriker. Hun har nå over 30 bøker bak seg. «Det vokser et tre i Mostamägg» ble nominert til P2-lytternes romanpris i 2009. Hennes interesse for skogfinnene, har en personlig bakgrunn. Begge hennes besteforeldre på morssiden var skogfinner.

Til Dagavisen forteller hun at en av de fremste kjennerne av finnskogfolket, Rolf Rønning, sier at da representanter for finnskogfolket kom til USA som immigranter, følte de et umiddelbart slektskap med indianerne. Ikke bare på grunn av gleden over og respekten for naturen, men også på grunn av indianernes «svettehytter». De var kanskje som deres egne badstuer. Og en badstue var hellig, der ble man født, og der ble man vasket og svøpt som lik.

Ønsker du en leseopplevelse med lavmælt dramatikk kan «Det vokser et tre i Mostamägg» være en bok for deg. Historien om skogfinnene fortsetter videre i «Himmelbjørnens skog», «Som steinen skinner» og «Før snøen kommer».

Kilder: 
Dagsavisen 27.4.2009
Store norske leksikon (hentet 2. desember 2013 fra http://snl.no/skogfinner)

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar