torsdag 11. april 2013


Pedro Carmona-Alvarez:
Og været skiftet og det ble sommer og så videre

Denne boka lå lenge på nattbordet mitt . Den skrek ikke akkurat etter oppmerksomhet med sin lange og kronglete tittel og noe mørke og dystre cover.  Men en skal som kjent ikke skue boka på omslaget.  Dette er ei både vond og vakker bok, og den er absolutt verdt å bruke tid på.  Språket er friskt og litt annerledes, setningene er korte.  Men dette er ikke ei bok for den som sverger til kronologi og ei fastlagt tidslinje.  Forfatteren vandrer fram og tilbake i beretningen.  Det skifter på hvem av hovedpersonene vi ser historien gjennom.  Men uansett er det en ufattelig tragisk historie som er bakteppe for romanen.

Vi er i New York på 1950-tallet. Johnny og Kari møtes og forelsker seg. Johnny er amerikaner, Kari er norsk. De får to jenter sammen. Livet stopper helt opp for foreldrene når de to småjentene dør i ei ulykke.   Er det mulig å gå videre?  Det ser ikke slik ut.  Ekteparet drar etterhvert til Norge, der de deler seng og bord, men lite ellers.  Kari og Johnny har helt forskjellige måter å takle tapet på. Kari nekter å snakke om de to døtrene som døde. Johnny lengter hjem til USA og finner seg aldri til rette i Norge. De to får etter hvert datteren Marita, men alt er egentlig for seint. Likevel er Marita sentral i romanen.  Det er i stor grad gjennom hennes øyne vi får vite hvordan det går med foreldrene.  De siste sidene er formet som en samtale mellom henne og faren, og dette er på mange måter bokas høydepunkt.

Boka er en sår, men vakker skildring om de viktige spørsmålene i livet: kjærlighet, død, savn og lengsel.  Det er også en roman der musikk spiller en viktig rolle, og det er ikke så overraskende for den norsk-chilenske forfatteren Pedro Carmona-Alvarez er også musiker. Bruce Springsteen og hans musikk dukker stadig opp i teksten og gir trøst i Johnnys heller mørke tilværelse. For Johnny har musikken nærmest livgivende kraft.

Boka med denne lange tittelen er den første boka i en planlagt triologi.

- En umusikalsk roman, mener Dagbladets anmelder, som altså er uenig med undertegnede. 


Omtalt av Inger Marie Bergene, Rendalen bibliotek.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar