torsdag 14. februar 2013

Tett inntil dagene : fortellingen om min mor av Mustafa Can


Tett inntil dagene er en av de romanene som har gjort størst inntrykk på meg de siste årene. Romanen er skrevet av Mustafa Can, som i seksårsalderen, sammen med sin familie flyttet fra Kurdistan til Sverige. Can er i dag en prisbelønnet journalist og forfatter.

«Innsikten velter fram i meg, like vond som et knyttneveslag. Før mor ble syk, hadde jeg forestilt meg at jeg kjente henne godt. Først nå innser jeg hvor lite jeg vet om mor, selv om hun levde tett inntil meg, tett inntil i mitt trettifemårige liv».

Denne refleksjonen får Mustafa Can der han sitter ved morens dødsleie. Moren, Gülü, har fortalt svært lite om sitt eget liv til barna, og Mustafas behov for å vite mer om moren blir påtrengende. Han erkjenner at det er et stort dyp mellom moren og han selv, men ved dødsleiet forsterkes båndet til moren og han forstår hvor mye hun har betydd for han og hans identitet.

Güllü ble født på slutten av 1930-tallet og vokste opp i stor fattigdom på den tyrkisk-kurdiske landsbygda. Hun fødte femten barn, hvorav syv døde mens de var små. Hennes mann fant seg arbeid i Sverige tidlig på 1970-tallet i et forsøk på å slippe unna nøden og for å brødfø familien hjemme i landsbyen. Flere år senere kommer familien etter til Sverige. Planen er å returnere til landsbyen etter noen år, når de får spart nok penger til en ny start.

Men tida går, barna begynner på svensk skole, snakker svensk bedre enn de snakker kurdisk, får venner og slår røtter. Vi får høre hvordan Mustafa integreres i det svenske samfunnet, og hvordan han etterhvert føler distanse til sine foreldre. Det er sterkt å lese om hvordan Mustafa som barn skammer seg over mor som bruker sjal og oppfører seg «så rart».

Det fortelles at Güllü er analfabet og selv etter 30 år i landet har hun lært svært lite svensk. Hun tilbringer jo dagene hjemme i leiligheten med å ta seg av hjem og barn. Boka inneholder en rørende beskrivelse av hvordan mor etter flere ukers trening endelig lærer seg å skrive sitt eget navn, slik at hun selv kan ta ut barnetrygden i banken.

Tett inntil dagene gir et godt innblikk i det å vokse opp i to kulturer. Samtidig har boka et allment aspekt ved at romanen forteller en tidløs historie som handler om skyld, skam, hjemlengsel og om døden. Den handler om menneskers behov for tilgivelse og kunnskap i møtet med døden og sine nærmeste.

Mustafa Can skriver fantastisk godt, og boka har et poetisk, vakkert og rikt språk.

Det har gått snart 8 år siden jeg leste boka første gang, men leseropplevelsen sitter fremdeles sterkt i meg!

Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

1 kommentar:

  1. En roman som jeg kunne tenkt meg å lese. Har notert den opp, takk for tipset. Leser en del bøker fra Midt -østen og det er spennende med bøker som gir innsikt i en kultur man kjenner lite til. Et spørsmål; når dette innlegget vises på Norske Bokblogger, så vises ikke hele innlegget. Hvilken funksjon er det dere bruker for å få dette til? Jeg har samme plattform og mine innlegg vises i helhet

    SvarSlett