søndag 23. desember 2012

23. desember: Den tomme stolen av J.K. Rowling


Bare for å få det ut av verden: Ja, dette er samme dama som skrev Harry Potter. Men nei, boka har ingenting med Harry Potter-universet å gjøre. Sånn, nå er det ute av verden, og da kan vi begynne å konsentrere oss om “Den tomme stolen”. Jeg må også nevne at jeg leste den på originalspråket engelsk, og derfor ikke kan garantere for oversettelsen. Men historien og personene er jo den samme - og det er ikke noen tvil: J.K. Rowling har skrevet et mesterverk.

For å oppsummere handlingen kort, så starter boka med at Barry Fairbrother dør. Dermed blir hans plass i soknerådet i Pagford ledig, og dette setter i gang en serie intriger og valgkampanjer som får det politiske klimaet her i bygda til å se ut som en rolig søndagstur i forhold. For dette er en by i krig. Ektefeller i krig mot hverandre, ungdommer i krig med foreldrene, og trygdesnyltere i krig med den øvre middelklassen. Og ikke minst, to bydeler der beboerne hater hverandre.

Boka har et enormt persongalleri, og jeg brukte lang tid på å komme inn i det. Faktisk måtte jeg lese de første tre kapitlene to ganger - men når jeg først kom inn i handlingen og skilte personene fra hverandre, så ble boka så altoppslukende at jeg noen dager i høst ikke fikk gjort særlig annet enn å gå på jobb, sove og lese. Jeg grudde meg til boka var slutt, og det eneste jeg var sikker på da jeg var ferdig, var to ting. Den ene var at denne boka skulle jeg lese om igjen. Den andre var at denne boka er det umulig å yte rettferdighet ved en bokomtale - og at jeg ikke skulle prøve på det. Men her er jeg altså, og gjør et forsøk.

De personene som man kanskje blir best kjent med er ungdommene i boka. Fats, Arf, Sukhvinder og Crystal. De tre førstnevnte har alle sine grunner til at akkurat deres foreldre ikke skal få den ledige plassen i soknerådet.Crystal derimot, har sine egne bekymringer. Moren går på metadon, bestemoren ligger på sykehus, og barnevernet truer konstant med å fjerne broren hennes fra hjemmet. Hennes eneste faste holdepunkt var plassen på skolelaget i roing, som Barry trente . Etter at han døde henger laget i en tynn tråd, og med sin bakgrunn er ikke Crystal materiale for å bli tilbudt andre aktiviteter. Da hun bestemmer seg for å lage en plan for å få sin egen trygdebolig der hun og broren kan bo, får det fatale konsekvenser.

For min del så er dette en av de aller beste bøkene jeg har lest - og jeg kan nesten kalle den en moderne versjon av en av mine andre favorittromaner, nemlig Middlemarch. Beskrivelsen av småbyliv og personer er en sjanger som J.K. Rowling beskriver like godt som George Elliot.

Anbefalt av Turid Oddløkken, Folldal Bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar