torsdag 21. september 2017

Menneskets beste venn returnerer

Snille hunder kommer ikke til Sydpolen av Hans-Olav Thyvold, Aschehoug 2017

Hva skjedde egentlig med hundene som Roald Amundsen tok med seg til Sydpolen? Når Majoren vandrer heden overlater han hunden Tassen til sin enke, Fru Thorkildsen, en pensjonert bibliotekar. De kommuniserer ikke like godt sammen som Tassen og Majoren gjorde, men de får ting til å fungere på sett og vis. Spesielt kanelhornene til Fru Thorkildsen er de gode på.

Døden til mannen har raskt en snøballeffekt som inkluderer blant annet en sønn under press fra en opportunistisk hustru, en hjemmehjelp som er livredd hunder og en søppelmann som Fru Thorkildsen fort klarer å jage på dør. I mellomtiden påtar dame og hund for seg en dyp gransking i hva som virkelig skjedde med hundene som Amundsen tok med seg til Sydpolen.

Boken er skrevet fra Tassen sitt perspektiv, som gir leseren et unikt innblikk i et gammelt menneskes verden i hennes ferd mot avgrunnen. Den byr på humoristiske vinklinger, stor frustrasjon til tider og hjertevarme akkurat når leseren trenger det. Slutten er ikke som ventet, men har en passende symbolikk i forhold til resten av boka.

Snille hunder kommer ikke til Sydpolen er en god ledsager i høstmørket, gjerne med en god kopp kakao til.

Anbefalt av Ina Mulvik, Tolga bibliotek

torsdag 14. september 2017

Hva er en moderne familie?


En moderne familie av Helga Flatland, Aschehoug, 2017

Jeg hørte nylig en historie om et tysk ektepar i 90-åra som skulle skilles. Hvorfor akkurat nå? Jo, de hadde bestemt seg for å holde sammen så lenge ungene levde.….
Jeg lo godt av den historien, men da jeg leste Helga Flatlands En moderne familie gikk det opp for meg hvor viktige foreldrene faktisk er for oss, selv lenge etter at vi selv har blitt voksne.

I romanen møter vi søsknene Liv, Ellen og Håkon. Storfamilien er samlet på ferie i Italia for å feire farens     70-årsdag og nyheten om at foreldrene skal skilles kommer som et sjokk. Bruddet rammer de voksne barna hardere enn de hadde forventet, men på ulike måter. 
Tanken på at foreldrene som alltid har representert noe sterkt, trygt og stabilt og er selve grunnmuren i livene deres skal gå fra hverandre gjør noe med de alle. 
Kan en knipse bort 40 års ekteskap?  


Med varme og humor skildrer Flatland vanlige mennesker som lever sine liv med alle små og store gleder og utfordringer som livet har å by på. De gjenkjennende og troverdige karakterene i historien fikk meg til leve meg inn i livene deres, bli glad i dem, bry meg, nikke gjenkjennende, humre og sukke oppgitt. 

En moderne familie er en historie om en familie som var i tankene mine lenge etter at jeg hadde lest boka ferdig.

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.





torsdag 7. september 2017

Velskrevet krim for mørke høstkvelder

En femte årstid av Torkil Damhaug
Cappelen Damm, 2016


«En femte årstid» handler om Ann, som sammen med tre andre ungdommer stenger en gutt inne i en gammel nedlagt fabrikk og deretter må ta konsekvensene av det når to av dem blir funnet døde og den tredje forsvinner. Politimannen Bjørn Lindbekk er faren til Ann og vi følger ham i hans stadig mer desperate forsøk på å finne ut hvem som står bak. I prologen får vi høre om en forferdelig ulykke som hendte på den samme fabrikken i 1978, der en av de ansatte falt i asfaltkummen og døde – kan dette ha noe med saken å gjøre? I tillegg er faren til gutten som blir stengt inne i fabrikken, tidligere dømt for mordet på guttens mor – uten at hun noen gang ble funnet.

Her er det mange løse tråder å nøste opp og man lager seg hele tiden nye teorier om hvem gjerningsmannen er. Bjørn Lindbekk kan minne om en viss Harry Hole og karakterene blir veldig levende når Damhaug stadig bytter fortellerstemme og vi får følge tankene til mange i persongalleriet – heldigvis uten at det noen gang avsløres for mye og røper slutten. Her er det også gode skildringer av ulike menneskelige relasjoner, kanskje særlig forholdet mellom Ann og faren Bjørn, der Ann føler seg sviktet og valgt bort til fordel for farens nye familie og Bjørn føler seg mislykket både som far og i forsøket på å få sin nye kone til å godta Ann som en del av familien.

Torkil Damhaug vant for øvrig Rivertonprisen for denne boka tidligere i år - en pris han også vant i 2011 for kriminalromanen "Ildmannen".

Anbefalt av Mari Aas, Holtålen folkebibliotek



torsdag 31. august 2017

I Backmans univers


Bjørnstad av Fredrik Backman
Cappelen Damm, 2017



«Sent en kveld i slutten av mars tok en tenåring en dobbeltløpet hagle i hånden, gikk rett ut i skogen, satte våpenet mot et menneskes panne og trakk av».

Så dramatisk og så dystert starter Fredrik Backmans nyeste bok. Mannen som har gitt oss uforglemmelige bøker som «En mann ved navn Ove» og «Mormor hilser og sier unnskyld», har gått bort fra sin særegne humoristiske undertone, og produsert en mye mørkere roman.
Leseren blir tatt med til Bjørnstad, et lite sted i Sverige hvor fraflyttingsspøkelset herjer. Det eneste de har igjen er ishockeyklubben og miljøet rundt den. Nesten ei hel bygd lever på juniorlagets suksess og den forkommende avgjørende kampen.
Eksproff Peter har flyttet hjem med familien for å bygge opp det lokale laget, mens andre i klubben står i fare for å få sparken, tross lang og tro tjenesten.
Så skjer det et overgrep i klubbmiljøet. En handling så fatal at mange nekter - utrolig nok- å tro at det er sant. 
Posisjoner utnyttes og bygda nekter å ta innover seg sannheten.
Det handler om hva som er moralsk riktig opp imot, klubben, sponsorer og penger.
Det handler om drømmer og vennskap, forventinger og identitet, gruppepress og tilhørighet. 
Tross alvorlig handling, er vi fortsatt i Backmans univers. Han har et stort persongalleri, og typene formelig vokser ut av boka. Backmans beste litterære evne, er å skildre menneskene han skriver om. I denne boka skildrer han mennesker i et samfunn hvor man ikke snakker om følelser. Det er et mannsmiljø på godt og vondt. Et samfunn som lukker øynene for ugjerninger bare for å oppnå suksess.
Man trenger ikke å være interressert idrett for å like denne boka.
Men Peters kone spør seg selv om hvorfor bryr hun seg om idrett? Det gjør hun ikke. Hun bryr seg om mennesket i den. Idretten 
forteller historier.


Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 6. april 2017

Livets historie

Tittel: Den sjette utryddelsen – en unaturlig historie
Forfatter: Elizabeth Kolbert
Forlag: Mime
År: 2015


Elizabeth Kolbert regnes som en av vår tid beste vitenskapsjournalister. I Den sjette utryddelsen skriver hun om konflikten mellom sivilisasjonen og jordens økosystemer. Systematisk og med grundig dokumentasjon forteller Kolbert oss hvordan menneskene har endret livet på jorden mer enn noen art noensinne. Kolbert kombinerer forskningsresultater og vitenskapelige analyser, med sine egne personlige opplevelser og observasjoner, på en svært troverdig og underholdende måte. Resultatet er en velskrevet bok hun fikk Pulitzer-prisen for i 2015.
På en lettforståelig måte forteller hun hvordan begrepet utryddelse gradvis har blitt akseptert innenfor vitenskapen. I de siste 500 millioner år har jorda opplevd 5 masseutryddelser, perioder hvor artsmangfoldet har blitt dramatisk redusert på kort tid. Den siste skjedde for 66 millioner år siden, da blant andre dinosaurene forsvant.
Kolbert, og mange med henne, hevder at vi i dag er vitne til en lignende masseutryddelse, og at det biologiske mangfoldet raskt er på vei til å bli redusert til det laveste nivået siden den forrige utryddelsen. Denne gangen er det imidlertid ingen asteroide som ligger bak, men vi mennesker som endrer de økologiske forholdene så raskt og dramatisk at mange arter får store problemer med å tilpasse seg. De rekker rett og slett ikke å omstille seg fort nok.
Denne boken er en omfattende fortelling om de tidligere masseutryddelsene – fortalt gjennom noen av de fascinerende artene som har blitt borte. Det er også en hyllest til hvor komplisert og finstilt sammenhengene naturen er.
Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 30. mars 2017

Fragmentert og velskrevet


Naturlig roman av Georgi Gospodinov.
Bokvennen 2011.
Gjendiktet av Rune og Yordanka Bruteig. (Første gang utgitt i Bulgaria i 1999) 


Mitt første møte med bulgarsk litteratur.
Skeptisk? Ja
Positivt overrasket? JA!

Den er litt krevende, men knakende godt skrevet, med mange rare, uventede og gode poeng. 

I begynnelsen er det litt forvirrende, siden det opptrer tre mennesker ved navn Georgi Gospodinov. Det er forfatteren selv. I selve teksten er det uteliggeren i den gamle kurvgyngestolen og redaktøren. Om dette er en, to eller tre forskjellige personer og hvem av dem som er den egentlige forfatteren av denne tekstsamlingen, er helt opp til leseren å avgjøre. Men etter at redaktøren har forfalsket uteliggerens underskrift og begynner å trykke bokens tekster, blir han borte fra fortellingen.

I tittelen står det roman, men det er vanskelig å definere denne boken verken som en roman eller en novellesamling.
Bokens jegs egne definisjoner:
“Faktum er at notatene mine er blitt stadig kortere og mer kaotiske. Jeg begynte med dem fordi jeg ville skrive en roman. La gå, nå blir det i sannhet en fasettroman.” og “Ingen har noen gang utgitt en bok med formålsløse samtaler. En bok om bagateller, om fluer, ja om deg selv, kan du godt si.”

Denne fasettromanen er en liten bok der temaene omhandler alt fra toalettgraffitidiskusjoner til fluenes avhengighet av mennesker. Mens det tilbakevennende temaet er Gospodinovs skilsmisse fra sin gravide kone (med en annen mann) og føre dette ekteskap. “Når ekteskapet er forbi og det felles middagsserviset er stykket opp, gjenstår enda en siste fordeling, nemlig parets venner.”

Boken gir også et innblikk av det å bo i Sofia, bak jernteppet, på 90-tallet. Ikke et dypdykk, men små drypp som gir tydelige bilder fra en verden som for de fleste av oss er helt ukjent.
 
Morsom, rar, underfundig og lett å lese.

 
Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.