torsdag 15. august 2019

Biografier i tegneserieformat.


I dag vil jeg slå et slag for gode biografiske tegneserier for voksne. Her er illustrasjonene så gode at man nesten ikke kunne laget dem bedre i sitt eget hode, samtidig er det stort rom for utfylling mellom rutene:


Jeg, Arne Næss. Et tegnet liv av Ola Hegdal og Tore Strand Olsen, Kagge Forlag (2001):
De to første sidene i denne boken, som handler om forlegger Erling Kagges møte med filosofen Arne Næss for å spør om forlaget hans kan gi ut en bok om Næss’ liv i forbindelse med hans 90 års dag, gir et utrolig godt bilde av hvilken posisjon tegneserier har i den norske litteraturverdenen.
Her er Arne Næss lekenhet, liv og filosofiske refleksjoner fint fremstilt i bilder og tekst. Nysgjerrig på Ane Næss, begynn med denne!
Kjære Rikard av Lene Ask, No Comprendo Press (2014):
En vakker bok basert på brevvekslingen mellom Rikard, som bor på barnehjem med sine to søsken, i Stavanger og hans far som er misjonær på Madagaskar på 1880-90 tallet.
Det at Lene Ask bare har laget blyanttegninger og at all tekst er håndskrift, gjør at man får følelsen av å bla i et gammelt fotoalbum med dagboknotater.
Gulosten. Liv i helvete av Kristian Krogh-Sørensen, No Comprendo Press (2015):
Johannes Sigfred «Gulosten» Andersen. Født på Grünerløkka i 1898. Bastøygutt, sjømann, murerlærling, spritsmugler, kjeltring, gentlemansforbryter, fengselsfugl, motstandsmann, marinegast, drapsmann og møbelsnekker. Død i Horten i 1970.
Så kort kan et liv beskrives, men det er alltid mer mellom rutene. Denne boken er den første i en trilogi og tar for seg årene fra 1914 – 1921.
Maus. En overlevendes fortelling av Art Spiegelman, Minuskel (2017):
Art Spiegelman vokste opp i New York, som eneste barn av polsk-jødiske overlevende etter holocaust. Art var en etablert tegneserieskaper da første del av Maus ble utgitt i USA i 1980, men det var med denne føljetongen om sin fars liv i Polen, og den påvirkningen på eget liv dette hadde, som ble Art Spieglmans virkelige gjennombrudd og mesterverk. Han har fått mange priser for denne serien, bland annet Pulitzer prisen i 1992.
Persepolis av Marjane Satrapi, No Comprendo Press (2005):
Det sies at uten Maus, ville Marjane Satrapi aldri ha skrevet og tegnet historien om sitt liv. Om frigjort oppvekst i Iran, revolusjonen i 1979, kostskoletid i Europa, om et Iran som blir vanskeligere å forholde seg til og å leve i og om det endelige bruddet med Iran.
Kraftig fortalt i enkle svart-hvitt tegninger.
Fremtidens araber (I, II, III, IV) Barndom i Midtøsten av Riad Sattouf, Minuskel (2015-2019):
Hvordan var det å vokse opp som lyshåret araber i Midtøsten på 1970-1980 tallet? Det vet Riad Sattouf. I 4 bøker beskriver han en oppvekst med en fransk mor og en syrisk far som begynner i Frankrike og fortsetter i Midtøsten.
I enkle tegninger med en enkel koloritt forteller Riad Sattouf om et liv som andreledes, både for ham og hans mor som tydelig er for lyse i hud og hår, men også om vanskeligheter for far som ser ut som en araber med motstridende tanker om både Vesten og Midtøsten.
Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.

torsdag 8. august 2019


En bok som treffer deg rett i hjerte.


Tittel: Bortenfor stjernene
Forfatter: Lori Nelson
Cappelen Damm
Utgitt: 2018

Denne nydelige og triste fortellingen starter med antagelig noe av det verste et menneske kan oppleve. Eiendomsmegler og alenemor Erica lever det perfekte liv med en lysende karriere og to nydelige døtre på vei inn i voksenlivet. Livet endrer seg brutalt når hun mister datteren Kristen i en tragisk togulykke. Erica tynges av sorg og bebreider seg selv for datterens død. Hennes andre datter, Annie, sliter også med skyldfølelse etter søsterens bortgang. Hadde de bare gjort ting annerledes den skjebnesvangre morgenen.

Så får Erica en mystisk mail. Mailen inneholder kun en setning: «Finn den biten som mangler». Sitatet er hentet fra en sitatbok hun for mange år tilbake laget til hver av døtrene sine med kloke ord fra hennes egen mor og bestemor. Den mystiske mailen gir Erica håp. Kan det være Kristen som har sendt mailen? Kan hun, mot alle ods, ha overlevd togulykken?  E-postene fortsetter å komme og Erica og Annie begynner å nøste i trådene med håp om å finne Kristen.


En gripende og alvorlig fortelling om sorg og savn, om håp og livet videre. Denne hjertevarme romanen er skrevet på en varm og god måte, og har alt du ser etter i en leseopplevelse. Les den du også!

Anbefalt av Mari Snortheim, Tolga bibliotek

torsdag 1. august 2019

En fantastisk bok om det å bli gammel


Mens jeg har dere her eller Om det å bli gammel av Tor Åge Bringsværd
Cappelen Damm, 2019

En fornøyelse å lese. Jeg la jeg med et smil om munnen, og da jeg våkner dagen etter fortsatte jeg å smile. Innen formiddagen var over hadde jeg allerede lest boka ferdig.

Tor Åge Bringsværd har i flere tiår gledet barn med Sjøormen Ruffen, Karsten og Petra og Tambar, men visst kan han skrive for de voksne også.

I høst blir Bringsværd 80 år, og hans betraktninger om hvordan det er å bli gammel har nå blitt ei bok. Det er tid for tilbakeblikk og ettertanke. Når medisinering, høyt blodtrykk og dårlige tenner blir en del av hverdagen, hukommelsen svikter, natta blir en fiende med vannlating og kramper, bilkjøring (spesielt rygging og parkering) blir vanskelig og en får problemer med å følge med sine egne barnebarn er det lett å bli mismodig. "Det er noe dritt å bli gammel, en vandring fra den ene ydmykelsen til den andre."

Bringsværd påstår selv at han har blitt en gretten gammel gubbe og tør å være ærlig om sine små og store problemer. Likevel skriver han om alderdommen med et glimt i øyet. I stedet for å syte over død og elendighet, klarer han å se det komiske i situasjonene og gleder seg over at den yngre garde vokser opp.

Anbefales til alle; de som kjenner noen som er eldre, de som selv er eldre, eller de som tenker å bli det.

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

torsdag 25. juli 2019

Medrivende oppvekstroman fra Italia

Tittel: Historien om en anstendig familie
Forfatter: Rosa Ventrella
Vigmostad & Bjørke, 2018


Historien om en anstendig familie er en oppvekstskildring fra Bari i det sørlige Italia. Historien starter på midten av 1980 tallet og vi møter den 10 år gamle Maria eller Malacarne («dårlig kjøtt») som hun også blir kalt, og følger henne fram til hun blir student.
Maria bor sammen med sine to eldre brødre, Guiseppe og Vincenzo, faren som er fisker og moren som er hjemmeværende. De bor i Baris eldste bydel som er preget av fattigdom, vold og kriminalitet, men også varme, samhold og kjærlighet.
Maria er en litt trassig og vill jente som ikke helt finner sin plass, men hun er også skoleflink og vet hva hun vil. På skolen sitter Maria sammen med Michele, som er mobbeofferet i klassen, helt til den dagen de andre får vite at han er sønnen i den beryktede Senzasagne- familien. Det er en familie man ikke kommer på kant med.
Maria og Michele utvikler et nært vennskap, noe som ikke faller i god jord hos Marias far. Men på tross av dette utvikler vennskapet seg etter hvert til noe mer. Men en dag skjer det det en tragedie som skal forverre situasjonen for Maria.

Dette er en både trist og fin historie, forfatteren gir oss en fargerik fortelling og hun skildrer både lokalsamfunnet, naturen, fattigdommen, personene, og ikke minst havet på en rik og frodig måte.
Denne boka har blitt sammenlignet med Ferrantes bøker, og det finnes nok noen likhetstrekk, uten at jeg skal komme med noen sammenligninger her.

Jeg syns boka er godt skrevet, det er en medrivende historie og vakre bilder. Jeg koste meg med boka og kan anbefale den til alle leseglade.

Anbefalt av Grethe Fætten, Holtålen folkebibliotek

torsdag 18. juli 2019

Himmel i Helvete


Helvete av Erlend Loe
Cappelen Damm, 2019

Vil du le høyt av boka du leser? Da må du hive deg over Erlend Loes ferskeste produksjon. Det er rett og slett en helvetes morsom bok.

Nyskilte Rakel på straks 50 flytter fra hus til rekkehus. Hun hater damer med perlende latter, da den var en slik eksmannen falt for. Selv har hun en latter mer av den grove typen. Livet som delttidsmamma er ikke godt. Da våren kommer, gyver Rakel på med liv og lyst med graving i hagen, mest for å få orden på noe i livet.  Der finner hun en luke. Under luka er det en lang trapp, og nysgjerrigheten driver henne nedover trappa. Trappa, den fører rett og slett til Helvete. Et Helvete som er helt annerledes enn det hun kunne forstilt seg. Det veldig så spesielle for Rakel blir at Satan selv ser ut som en vanlig mann.  Og ikke bare en vanlig mann, men er attraktiv mann. Han er en mann med «Stor varme og djevelsk vidd».
Rakel forelsker seg i Satan, og Satan forelsker seg i henne.

Han har tanker og drømmer som andre. Han forteller både den ene og det andre om seg selv, søsteren Gud og nevøen Jesus.
Søsteren ville laget helvete om hun visste at broren hadde fått seg kjæreste.
Hvordan er det så å være Satan? Tenker han på det gale han gjør som galt? Det har jo alltid vært sånn. Rakel mener i en diskusjon at han har «svekkede sjelsevner».

Hvordan det går med turtelduene Rakel og Satan (også kalt Erik), må du bare lese deg til.
Det er en hysterisk morsom bok, hvor man ler høyt av handling, litterære finurligheter og ironi. Og bakom ligger alvoret og en dose tankekost. Det er himmel og helvete: Samlivsbruddet og den nye forelskelsen.

Jeg synes at denne boka er mye bedre enn den forrige (Dyrene i Afrika) som utover i handlingen ble litt for mye for meg.
Boka passer for deg som vil ha en fandenivoldsk bok med humor og djevelsk vidd, og for deg som vil ha en snarlest bok som gir en fortreffelig kveld.
Til slutt gratulerer jeg Erlend Loe med 50-årsdagen som var i mai.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 11. juli 2019

Sarkasme og nestekjærlighet i skjønn forening



Leilighetssanger av Stine Pilgaard

Pelikanen, 2016


Humoristisk, alvorlig, lyrisk, jordnær, fandenivoldsk, innovativ. En til dels motstridende samling adjektiver, men like fullt kler de alle sammen dette lille kunststykket av ei bok.

Med fare for å sette litterær utfoldelse i bås, er kollektivromanens kjennetegn sterkt til stede her. Gjennom hovedpersonen, ei ung kvinne som nettopp har flyttet inn i ny leilighet sammen med kjæresten, får vi innblikk i de nye naboenes liv og levnet, skildret i så vel varme som sarkastiske ordelag. I kraft av å være åpen og direkte, og ikke minst en dugelig forfatter av selskapssanger, blir hun nemlig godt kjent med borettslagets medlemmer – og slik får bokas tittel også dobbel betydning (minst).

De som blir tatt på kornet er blant andre Mie, velmenende, men smått pedantisk borettslagsleder; Lisa, middelalderekspert som ikke evner å skille mellom jobb og fritid; Thomas, lidende ektemann og Elizabeth, høyrøstet og indiskré kirurg i livskrise. Ikke minst blir vi kjent med mormor og Ruth, som falt for hverandre i yngre år, men som ikke før den ene ble enke, endelig fikk dele livet med hverandre.

Narrativet utgjøres av anekdoter fra blokkbeboernes og hovedpersonens eget liv, sirlig sammenvevet av sanger og oppsummerende ”horoskoptekster” – jeg’et er nemlig ansatt i ukeblad som horoskopforfatter, for øvrig uten snev av kunnskap om astrologi. Det ironiske og likefremme ved dette siste er særlig representativt for romanen. At Erlend Loe meldte seg for oversetter-jobben, sier også noe. Det må bare bli fornøyelig, og er et lite stykke skandinavisk hverdagsrealisme på sitt beste.

Fortsatt god lesesommer!

Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde