torsdag 14. januar 2021

Nært, sårt og fint

Tittel: Etter punktum
Forfatter: Berit Rødstøl
Forlag: Samlaget
Utgivelsesår:  2020


Stine er på tur hjem til bygda der hun vokste opp, femten år etter at hun flyttet til storbyen. Begge foreldrene er borte, gården forfaller og hun må ta ansvar før alt det hennes forfedre har bygd opp forvitrer. Hun er nervøs for hvordan hun blir mottatt av sine tidligere sambygdinger. Vender de henne fremdeles ryggen etter den tragiske bussulykken der venninna Kaia døde, eller har årene som har gått gjort bygda i stand til å glemme og tilgi – eller til å be om tilgivelse?

Stine tar oss med tilbake til en lykkelig barndom som blir snudd opp ned da faren Leif, som sjåfør av bussen, får skylden for at Kaia dør. Hele familien blir lagt for hat og de blir trakassert og utestengt av store deler av lokalsamfunnet. Stines verden faller sammen og når verken mamma Ingrid eller pappa Leif klarer mer, blir det i tillegg hennes ansvar å drive gården.

Mamma gjekk i oppløysing framfor meg. Hendene hennar dirra lett idet ho greip etter bordet, fall og reiv med seg mjølkeglaset mitt i rørsla.
 -Bildekket, sa ho. – Nokon har skore hòl i bildekket. Å herregud, eg orkar ikkje meir.
Eg snudde meg vekk i redsle og avsky. Blei sitjande ved bordet og stire på det pulveriserte glaset som låg strødd rundt oss og glitra som ei julelenke. Da auga hennar til slutt fann mine, ropte eg på pappa. Eg ville løfte handa og slå til henne. Såg ho ikkje at det var pappa som leid? At eg gjorde alt eg kunne for å halde han oppe. Skjønte ho ikkje at det var han vi måtte støtte?


«Etter punktum» er en roman der man kommer tett på fra første side. Det er gjenkjennbart, sårt og fint på samme tid. Historien blir formidlet gjennom Stine og mamma Ingrid som har hver sine kapitler, noe som skaper en god dynamikk og interessante perspektiver på hvordan mor og datter opplever hverandre og faren Leif gjennom hverdagsliv og krise. Språket er vakkert og historien drar deg med inn i noe som føles både nært og virkelig – dette var en veldig fin bok som jeg anbefaler alle å lese.

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek

torsdag 7. januar 2021

«Eg er Tollak til Ingeborg. Eg høyrer fortida til»

Kan en bok gjøre godt og vondt på en gang? Kan en fortelling være språklig vakker, og samtidig svært ubehagelig?

Ukas lesetips er en ganske kort historie. Begynner du, kan du godt ende opp med å lese hele boka i ett strekk. Det er rett og slett en fortelling det er vanskelig å avbryte.

Det er Tollak som fører ordet i romanen. Han er en mann av få ord, bisk, voldsom og sta, men også kunnskapsrik, arbeidsom og handlekraftig. «Tollak fra dalen» har vært gift med «Ingeborg frå Ytreneset». I det vi kommer inn i historien har Ingeborg vært forsvunnet i mange år. Den eldre og døende Tollak inviterer sine to voksne barn hjem til gården hvor de har vokst opp. Han bærer på en grusom hemmelighet han føler han må fortelle dem før det er for sent.

Der hvor Tollak var sær og tilbaketrukket, var Ingeborg vakker, nysgjerrig og sosial. Det er hun som har vært hans kontakt med, og beskyttelse mot, omverdenen. Han var «Tollak til Ingeborg», og sier selv at han hører fortiden til. 

Tollak er ikke en tilhenger av å snakke, eller av samtaler. Men han snakker med den forsvunne Ingeborg. Gjennom disse samtalene, og samtalene han fører med seg selv, får vi som leser boka innsikt i hvordan Tollak tenker og hvordan han oppfatter livet sitt og samtiden. Det er langt fra bare vakkert det vi får innsyn i, og den litterære figuren Tollak har av kritikerne blitt beskrevet som «kompleks og kollapsende». Menneskene rundt Tollak har ikke tilgang til innsikten de indre dialogene gir, heller ikke de to voksne barna. De gis bare tilgang til den bistre, alkoholiserte framtoningen, og de skitne og forfalne omgivelsene han bor i. Motvillig besøker barna til slutt faren, og gir han mulighet til å fortelle det han mener de har rett til å vite.

Marta Norheim kaller dette «eit uhyre sterkt portrett og eit intenst familiedrama». VG karakteriserer boka som en «ubehagelig litterær thriller». Romanen fikk bokhandlerprisen i 2020, og er en av de seks nominerte bøkene til P2-lytternes romanpris for 2020, hvor vinneren kåres i februar 2021.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

 

tirsdag 22. desember 2020

Gro Dahle - En ordsmed



Gro Dahle – Amerika (2015)

Gro Dahle er ekspert på å skrive mellom linjene, i denne perlen av en novellesamling som egentlig føles som en roman som spenner over flere år, beskriver hun blant annet hvordan det er å være barnet som er igjen etter at storebroren har dødd i en ulykke - med et språk som på samme tid er enkelt og komplekst, og ikke minst poetisk. Jeg trekker passende nok frem et eksempel fra en situasjonsbeskrivelse fra julefeiring i familiens nye hus i USA, jenta finner ikke pappa og har lett over alt i huset da det banker på døren: «- Vil du åpne? Nei nei nei. Hun må ikke åpne. – Men jeg tror det er nissen, sier mamma. – Kan du ikke åpne for ham? Jeg står helt stiv. Da går hun forbi meg og åpner døren allikevel og slipper mørket inn til oss. Og det står noen der ute. En mørk skikkelse med blekt ansikt og svarte hull der øynene skulle ha vært. Det er døden som kommer.»  Novellene er stort sett skrevet fra barnets perspektiv, og vi følger følelsene og tankene hennes mens hun prøver å forstå og finne sin plass i verden. Hun strekker seg etter foreldrene som hun sjelden når frem til, samtidig som de er hennes anker i verden. Bokens grunnhandling i seg selv er ikke det jeg setter på reklameplakaten, men måten Gro Dahle så kreativt og tilsynelatende enkelt bruker banale hverdagshendelser til å ta oss med inn i barnets følelsesliv og blikk på verden – hennes særegne bruk av språket åpner opp for andre måter å se verden på, en gave til alle oss som har glemt hvordan det er å være barn. Jeg anbefaler denne boken varmt – og spesielt til alle foreldre.

Anbefalt av Martina Hodne, Alvdal folkebibliotek.

torsdag 17. desember 2020

Lett juleunderholdning og feelgood

Tittel: Petra Pettersens perfekte plan

Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner

Forlag: Fagervik

Utgivelsesår: 2020

Snart banker jula på døra og det er tid for å sakke  tempoet og bare synke godt ned i go`stolen med litt julelektyre og feelgood underholdning.

Boka «Petra Pettersens perfekte plan» er en lettlest, avslappende og trivelig historie med en god dose humor og litt alvor.  Forfatteren har tidligere skrevet flere krimbøker, og dette er hennes første bok i kategorien feelgood. 

Petra Pettersen jobber i bokhandel på femtende året. Hun er gift med Einar, som er fisker på Hvasser, og de har to utflyttede døtre sammen. Livet hennes er trygt og forutsigbart, nesten på grensen til det kjedsommelige som hun selv sier. 

Hun har alltid gått rundt med en drøm om å jobbe med «ett eller annet innen kunst", men har aldri klart å bestemme seg for hva ... Før hun plutselig får sitt Eureka-øyeblikk. At det øyeblikket inntreffer like etter at hun har bakt den tradisjonelle engelske julekaken med grandtante Bertha og venninnen Mathilde, og rett før Einar er utro med en fitnessinstruktør, er kanskje tilfeldig. At det også skjer nøyaktig åtte uker før jul, er et puss fra høyere makter.

Når alt går henne imot dukker det stadig opp små glimt av det som gir henne håp om at det ordner seg, selv om veien kan være kronglete og et møte med fortiden kan vise seg til å være nøkkelen til Petras noe innfløkte plan.

Liker du en god feelgood-historie – er det bare å la seg underholde, jeg kan garantere at den får deg til å trekke på smilebåndet. Boka får du lånt på bookbites både som e-bok og lydbok.

Anbefalt av Kari Skancke Langen, Tolga bibliotek

torsdag 10. desember 2020

Evig eies kun et dårlig rykte

 Snø vil falle over snø som har falt, av Levi Henriksen. Gyldendal, 2004


Jeg leste «Snø vil falle over snø som har falt» da den kom ut for 16 år siden og glemte aldri historien. Som oftest blir jeg skuffet når jeg leser ei bra bok på nytt, men denne gangen ble jeg ikke det. Det går riktignok opp for meg at det har gått noen år, når innendørs røyking, kassetter og skrivemaskiner er en del av hverdagen, men historien er fortsatt like aktuell.

I romanen møter vi Dan Kaspersen. Han har akkurat sluppet ut etter to års soning for en narkotikadom, og drøyer noen dager før han drar hjem til Skogli – akkurat for sent til å se igjen broren før han tar livet sitt. Hjemkomsten blir alt annet enn hyggelig for Dan. Barndomshjemmet står kaldt og ensomt, og skepsisen hos sambygdingene er ikke til å ta feil av. 

Mens snøen laver ned og folk flest er opptatt med juleforberedelsene, setter kulda seg i kropp og sjel, og Dan klarer ikke å slå seg til ro med tanken på at broren virkelig valgte å ta sitt eget liv. Det er mye som støter han bort fra hjembygda, men minnene fra en oppvekst rik på gode opplevelser holder han igjen. Dessuten dukker Mona Steinmyra opp, ei uredd jente fri for fordommer. Men hindringene er mange, og er dette nok for å redde en rastløs sjel?

Romanen er en merkelig blanding av en bygdehistorie, en krimhistorie, en røff guttehistorie, og en kjærlighetshistorie.

Leseren får også innblikk i en annerledes julekveld som ikke ender helt som planlagt. Dan står i stor takknemlighetsgjeld til onkelen som nå sitter på gamlehjemmet med amputerte bein etter ei ulykke. Kvelden ender på et hotell i Sverige med lugubre damer, frastjålede penger og proteser. Onkelen er likevel i ekstase; «Dan, blaute helvete, ikke preik tull. Detta er den beste julekvelden på det jeg kan huske»

 

Anbefales av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

torsdag 3. desember 2020

Fengende psykologisk thriller

Alex Michaelides: Den tause pasienten
Cappelen Damm, 2020

Kunstmaleren Alicia Berenson er innlagt på sikkerhetspsykiatrisk sykehus etter å ha skutt mannen sin fem ganger i ansiktet på kloss hold. Hun har forholdt seg taus helt siden det skjedde og ingen kan forklare hendelsen på noen annen måte enn at hun har blitt gal. Hennes eneste kommunikasjon med omverdenen etter drapet er et selvportrett, der hun maler seg selv naken med teksten «Alkestis» - den greske sagnheltinnen som går i døden for ektemannen.

Psykoterapeut Theo Faber trekkes mot gåten Alicia Berenson og han søker seg jobb ved institusjonen «The Grove» hvor Alicia er innlagt. Faber er bestemt på at han skal klare å få Alicia til å snakke igjen og han begynner å oppsøke familie og personer fra hennes fortid for å få svar på hva som skjedde. Etter hvert blir han kritisert av kollegaer for å være for følelsesmessig involvert i Alicia som pasient, samtidig som han strever med sitt eget forhold til skuespilleren Kathy.

«Den tause pasienten» er en ikke alt for skummel psykologisk thriller som fenger fra første side. Som leser må du stadig revurdere de teoriene du har laget deg om motiv og handlingsforløp og historien byr på overraskelser hele veien.

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek