torsdag 16. januar 2020

Insektene vi ikke kan leve uten


Insektene er limet i naturen og det er ingen tvil om at både antallet og mangfoldet av insekter synker skriver Anne Sverdrup-Thygeson. Ukens anbefaling er hennes hyllest til insektene!

For mange av oss er insekter først og fremst et irritasjonsmoment – summende, bitende, brennende plageånder som man helst vil unngå eller bli kvitt. Men om man setter pris på livet slik vi kjenner det, burde vi kanskje heller juble for våre seksbente venner og bekymre oss for deres skjebne.

Når du leser dette fins det omtrent 200 millioner insekter for hvert menneske, flere enn det er sandkorn på alle verdens strender. De finnes overalt, i skoger og innsjøer, i Antarktis og under fortauene i byene våre. De kan bo døde trær, i nesen til hvalrossen eller i datamaskinen din. Og de har vært her lenge. Insektene har, med god margin, sett dinosaurene komme og gå. Selv om det er lett å overse disse minste av oss, bør vi ikke gjøre det. Insektene er nødvendige deler av økosystemene, og dermed nødvendige for oss og for fremtiden.

Insektene er de små hjelperne som får naturen til å gå rundt, og mange av disse små hjelperne er nå i ferd med å forsvinne. Insekter bestøver blomster, de bryter ned organisk materiale, de er mat for andre, inkludert mange som igjen er mat for oss. Insektene utgjør mer enn halvparten av alle kjente arter på jorda, og liv er avhengig av disse små skapningene. I tillegg har insekter i forskningen hjulpet oss med å forstå arv, sykdommer som Parkinsons og fenomener som insomnia og jetlag. Insekter har vært involvert i seks nobelpriser. Trengs det flere grunner til å respektere insekter egentlig?

Anne Sverderup-Thygeson har skrevet en bok full av fantastiske historier om de morsomme, rare, intrikate, sjarmerende og unike insektene som aldri slutter å forbløffe oss. Dette er en bok for både insektelskere og de mindre insektelskende. Du vil garantert se på disse små skapningene på en annen måte etter å ha lest boka.

Tittel: Insektenes planet
Forfatter: Anne Sverdrup-Thygeson
Utgitt: 2018


Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

 

torsdag 9. januar 2020

Ødegårder – hvorfor ble de det.

NORSKE ØDEGÅRDER  av Øystein Morten og Pål Hermansen (foto)
Historien om stedene vi forlot
Forlaget Vigmostad og Bjørke
Utgitt 2017

Boka Norske Ødegårder er en spesiell og flott bok som dokumenterer hva som skjer med gårder som blir fraflyttet og ikke tatt vare på i ettertid, både i tekst og flotte, beskrivende fotografier.  Samtidig fortelles det om dagliglivet på gårdene fra den gang de var i drift. Flere av gårdene har over tid tilhørt mange forskjellige slekter. Kjøp og salg var vanlig. 
På en av gårdene er det funnet tegn på at folk har holdt til der allerede 1500 år f.Kr. Og de siste fastboende der flyttet fra gården rundt 1950.   

Boken tar for seg ni ulike ødegårder og gårdene ligger spredt over hele landet. Det er husmannsplasser, bureiserbruk, fiskebønder og større gårder.

 I ord og bilder skildres byggeteknikk med praktiske løsninger for en best mulig arbeidshverdag i hus og fjøs. Ofte kan disse løsningene så vidt skimtes under og bak forfallet som har funnet sted på hver enkelt gård. Det er trist å se både byggeteknikk og vakkert utført håndarbeid forvitre.

Forfatteren tar også for seg hvorfor disse gårdene endte opp som ødegårder. For noen var det dramatiske hendelser bak, som krig. Bak andre var det den naturlige utviklingen i samfunnet, industrialiseringen. Det kunne være store økonomiske problemer og utvandring.

Et kapitel i boken ble spesielt for meg, det handler om gården Nordgård i Engerdal. Jeg var på besøk der mens den siste fastboende, Johanne, fortsatt bodde hjemme, på -70 tallet. Da var jeg ei lita jente på 6 – 7 år. Og husker det som et koselig hus, med små dører og mange bilder på veggene. Og midt i dette ei snill gammel dame. Bakgrunnen for besøket var at min far var dreng på gården i sin barndom, og han var der jevnlig i flere år. De ukene han ikke gikk på skolen hjalp han til på gården. Magnus som var den siste driveren var faktisk min fars fadder.

Anbefalt av Jane Thorshaug, Alvdal bibliotek                                     

torsdag 2. januar 2020


Et mesterverk av en bok.

Tittel: Den underjordiske jernbanen.
Forfatter: Colson Whitehead.
Utgivelsesår: 2017
Forlag: Kagge Forlag

 

Historien i denne mesterlige romanen er lagt til den mørkeste og mest brutale tiden i amerikansk historie. Den handler om 16 år gamle Cora, tredjegenerasjons slave, som arbeider på en stor bomullsplantasje i Georgia. Cora ble foreldreløs ti år gammel, da moren Mabel rømte fra plantasjen. Mabel ble, til tross for iherdig leting fra slavefangere, aldri funnet. Hun lever videre som en myte, som slavekvinnen som unnslapp, den eneste noen gang fra Coras plantasje, til stor frustrasjon for slavefangerne. Ved bomullsplantasjen lever Cora og de andre slavene under grusomme forhold, det er hardt arbeid fra tidlig morgen til sen kveld og angsten for fysisk avstraffelse er konstant til stede. Etter en hendelse der Cora forsvarer en yngre gutt mot plantasjeeieren urettmessige vrede, og selv får smake hva denne vreden er i stand til, bestemmer hun og  kameraten Caesar seg for å rømme. Caesar vet om en underjordisk jernbane som kan frakte dem vekk og sammen legger de ut på en farefull flukt med en blodtørstig slavefanger i hælene og angivere som lurer i hver krik og krok.

Forfatteren tar oss med på en togreise, men det er og en tidsreise gjennom 1800-tallets USA. For hver nye stoppested rømlingene kommer til får vi innblikk i slaveriets ulike sider. Historien setter seg i beinmargen, den er brutal, rystende og gripende godt skrevet. Dette er rett og slett en enestående roman, en roman som har alt!

Romanforfatteren har også skrevet «Nickel-guttene» som ble anbefalt av Røros bibliotek like før jul.

 

Anbefalt av Mari Snortheim, som fortsatt er bittelitt på Tolga bibliotek 😊.

torsdag 26. desember 2019

Verdens vakreste vinterbok


Snøsøsteren av Maja Lunde og Lisa Aisato
Kagge, 2018

Jula 2018 fikk Snøsøsteren enorm oppmerksomhet, og ble i løpet av et par måneder årets mest solgte bok. I frykt for at den skal bli glemt i mylderet av årets nye julebøker, er jeg bare nødt til å slå et slag for dette miraklet av en billedbok som kan leses igjen og igjen, år etter år. Fortellingen passer for hele familien, liten som stor. Den en trist, men tørk tårene og tenk at det går bra til slutt.
Fortellingen handler om 10 år gamle Julian som bærer på en stor sorg. Han har mistet søsteren sin, og dødsfallet hennes preger familien sterkt. Jula nærmer seg med stormskritt, og han lurer veldig på hvordan den skal bli i år.

Det er ikke før Julian møter Hedvig, ei gnistrende blid, rødhåret jente som elsker julen, at han finner tilbake til julegleden. Hun bor i et stort hus fullt av spennende rom. De to blir uatskillelige venner, men det er noe som ikke stemmer, og hvor er foreldrene hennes? Hedvig vil ikke svare, og historien ender like overaskende som den er vakker.

Jeg håper og tror at dette er en klassiker som har kommet for å bli, for nydeligere bok i tekst og bilder skal en lete lenge etter. Boka er som en julekalender fordelt på 12 kapitler, men jeg leste alle på én kveld.

En gledelig nyhet er også at Snøsøsteren følges opp med tre nye bøker. Boka blir også Hollywood-film, men det er en helt annen historie.
 
Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

 

torsdag 19. desember 2019

Folk med angst - en rørende komedie.


Tittel: Folk med angst
Forfatter: Fredrik Backman
Forlag: Cappelen Damm, 2019


Folk med angst – en rørende komedie.

Forfatteren av suksessromanen En Mann ved navn Ove, er tilbake med en ny ellevill historie.
Romanen starter med et mislykket bankran. Bankraneren er ikke på noen måte en typisk bankraner, men heller et veldig fortvilt menneske som er nyskilt, har knapt et sted å bo og står i fare for å miste sine to barn. Så i et desperat forsøk på å skaffe til veie penger til husleie, nærmere bestemt 6500 kroner, oppsøker raneren en bank med en pistol og forlanger nettopp 6500 kroner. Problemet er bare det at det er en kontantløs bank!
Raneren løper da panisk ut og ender opp i en blokkleilighet hvor det er en visning på gang. Og dermed så tar historien av og den utvikler seg til tidenes morsomste, merkeligste og ikke minst rørende gisseldrama. I leiligheten befinner det seg en temmelig broket forsamling, her møter vi bl.a. et middelaldrende ektepar, et lesbisk par som venter barn, en overstrømmende og slitsom eiendomsmegler, en eldre elskelig dame, en usmakelig forretningskvinne og en mann med kaninhode. En skrudd gjeng som alle har sin historie og smerte i livet som de ikke vet hva de skal gjøre med.
Det lokale politiet Jim og Jack, som også er far og sønn, får litt av hvert å hanskes med. Det går slettes ikke etter oppskriften, hverken når politiet stormer leiligheten og raneren er borte vekk eller når de frigitte gislene tas inn til avhør.
Så hva skjedde i leiligheten mellom raneren og gislene? Og hvor er raneren?

Dette er en tragikomisk historie, jeg humret og lo når jeg leste den og felte noen tårer og lot meg rive med.
Men selv om det er komisk og humoristisk så er det et alvor som ligger under og hvor menneskeskjebner griper inn i hverandre på finurlig vis.
Det er velkjent Backman-stil; sjarmerende, rørende humor og personene er skildret med varme og menneskelighet. Han har en egen evne til å treffe, og jeg anbefaler denne på det aller varmeste.

Flere bøker som Fredrik Backman har gitt ut er bl.a. En mann ved navn Ove, Bjørnstad,
Britt- Marie var her, Mormor hilser og sier unnskyld.

Anbefalt av Grethe Fætten, Holtålen folkebibliotek

torsdag 12. desember 2019

En rystende historie



Nickel-guttene 
av Colson Whitehead
Kagge 2019


Noen unge arkeologistudenter oppdager en umerket gravplass like ved «Nickel», et nedlagt skolehjem for gutter i Florida, og en utrolig og makaber historie rulles opp.           

Vi går tilbake til 60-tallet og møter Elwood Curtis, som blir plassert ved Nickel. Han er en farget gutt som vokser opp med bestemoren etter at han ble forlatt av foreldrene. Raseskillet er strengt i USA på denne tiden, men Elwood lytter til Martin Luther King, og har tro på at en gang skal også han kunne gjøre det alle hvite kan.                                                           
På vei til et Collegekurs han gleder seg til, haiker han med en tilfeldig bil. En kontroll viser at bilen er stjålet, Elwood blir arrestert som medskyldig, urettmessig dømt til opphold på Nickel, og marerittet
starter.                                                                                                                                     
  Elwood får en god venn her, og gjennom deres skildringer av hverdagene på Nickel får vi et rystende bilde av livet på en slik «forbedringsanstalt». Nickel har en avdeling for hvite og en for fargede, og her er forskjellene enorme. Det er knallhard disiplin, de ansatte har all makt. Fysisk straff, isolasjon og seksuelt misbruk hører hverdagen til, og aller verst er det å bli tatt til «det hvite huset», - og bortenfor finnes noe enda verre …
Tross en del mobbing, er det et nært samhold blant elevene, og det forekommer også glede og gode stunder. «Nickelguttene» blir et begrep, også etter at skolehjemmet er lagt ned.                                    Etter år i fornedrelse skriver Elwood et brev som får fatale følger.

Slutten er overraskende, og man sitter igjen med mange følelser. Boka gir et bilde av maktmisbruk, overgrep, fornedrelse og hjelpeløshet som dessverre er like aktuelt mange steder i verden i dag, som det var i 60-tallets rasedelte USA.

Anbefalt av Svanhild Sommer                                                                                                            Røros Folkebibliotek